Thorvald Astrup

Thorvald Astrup (født 18. mai 1876 i Christiania, død 12. august 1940 i Oslo) var en norsk arkitekt som særlig stod for flere norske industribygg.

Hydrogenfabrikken på Notodden ble tegnet i 1926 av arkitekt Thorvald Astrup og oppført i 1927 i forbindelse med omlegging til Haber-Bosch-prosessen.

Thorvald Astrup
Født		18. mai 1876[1][2][3] Christiania
Død		12. aug. 1940[4][2][3] (64 år) Oslo
Beskjeftigelse		Arkitekt
Utdannet ved		Technische Universität Berlin
Far		Harald Astrup
Søsken		Eivind Astrup Sigurd Astrup Henning Astrup
Barn		Henning Astrup
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vår Frelsers gravlund[5]
Thorvald Astrup på Commons

Han ble født i Christiania (Oslo) som sønn av grosserer Harald Astrup (1831–1914) og utdannet seg til arkitekt ved Christiania Tekniske Skole fra 1891 til 1892. Deretter gikk han på Kunst- og håndverksskolen i Christiania fra 1892 til 1893. Astrup studerte siden ved den tekniske høgskolen i Berlin (Technische Hochschule Charlottenburg) fra 1896 til 1897.

Fra 1899 var han praktiserende arkitekt i Christiania. Astrup ble tidlig knyttet til industrien som arkitektkonsulent, og fikk her en rekke oppdrag med utforming av større kraft- og transformatorstasjoner, fabrikk- og dambygg. I de monumentale byggene som utviklingen av storindustrien førte med seg, brukte han både nyklassisistisk stil og funksjonalismens virkemidler.

Astrup tegnet mange industribygg, blant annet Tysso I (1906), Svelgfoss II (1909–1913), Bjølvo kraftverk (1915) og Såheim kraftstasjon på Rjukan, sammen med Olaf Nordhagen (1916). «Adminiet» (administrasjonsbygningen) på Rjukan ble tegnet av Thorvald Astrup for Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab i 1908.

Astrup er begravet i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.^[6]

• 
  Thorvald Astrups elektriske maskindekor i turbinhallen, Tyssedal kraftanlegg, 1906
• 
  Thorvald Astrups «Admini» på Rjukan, Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskabs administrasjonsbygning fra 1908.
• 
  Margarinfabrikken på Bjølsen
  Foto: Anne-Sophie Ofrim

Arbeider (utvalg)

• Tøyen transformatorstasjon, i drift fra 1917^[7]
• Glommens transformatorstasjon ved Nesparken i Moss, 1921^[8]
• Torshov transformatorstasjon, i drift fra 1922^[9]
• Skøyen transformatorstasjon, i drift fra 1922^[10]
• Rånåsfoss kraftstasjon Norge i Rånåsfoss, bygget i perioden 1917–1922
• Børstad transformatorstasjon, Hamar, 1924^[11]
• Hydrogenfabrikken på Notodden, tegnet i 1926 og oppført i 1927 i forbindelse med omlegging til Haber–Bosch-prosessen
• Margarinfabrikken Norge i Oslo, bygget i perioden 1926–1927
• Ullevål transformatorstasjon, i drift fra 1927^[12]
• Soria Moria kino i Oslo, bygget i 1928
• Oslo kringkaster, Lambertseter. Bygget 1928–1929
• Vannstoffabrikken på Vemork, 1928-1933, revet 1977.