dosent i mekanikk ved NTH From Wikipedia, the free encyclopedia
Thore Godal (1917–1988) var dosent i mekanikk ved NTH. Hans spesialitet var klassisk mekanikk. Han var sønn av Arne og Ellen F Godal, sønnesønn av Thore Godal[2], og fetter av Ingvald Godal, Jon Bojer Godal og Tore Godal.
Han ble dosent i matematikk ved Sjøkrigsskolen i 1955[3], og dosent i mekanikk ved NTH fra 1965[4].
Han forsvarte dr.techn. graden i 1972 med avhandlingen Contributions to Lambertian mechanics.
«Lambertian mechanics» referer til Lamberts problem. Dette ble formulert av Johann Heinrich Lambert på 1700-tallet, og dreier seg om satellittbaner som tar et objekt fra en posisjon til en annen i løpet av et gitt tidsrom. Det er av betydning f.eks. når to romfartøyer skal møtes i bane.
Avhandlingen besto av et nyskrevet oversiktskapittel, og sju tidligere arbeider[5]:
Til bedømmingskomite ble oppnevnt professor dr. Paul E. Kustaanheimo, Finland, dr. Joachim Schubart, Heidelberg, observator Rolf Brahde, Oslo og som administrator professor Osmund Jenssen, Trondheim, de to første som ordinære opponenter. Prøveforelesningen med selvvalgt tema var «Introduction to the Hamilton-Jacobi equation based on classical field theory» mens den med oppgitt tema var «Librations in the case of the restricted[6] three-body problem».[7]
Det er sjelden at et spisset teknisk arbeide får oppmerksomhet i dagspressen, men det skjedde med Godals presentasjon på kongressen i Stockholm 1960. Arbeidet ble omtalt i både Aftenposten, Arbeiderbladet, Morgenposten med flere. Aftenpostens utsendte medarbeider Reidar Lunde innledet sin notis 17/8-1960 med: «Det ble en aldri så liten norsk «sensasjon» på astronautkongressen. Dosent Th. Godals foredrag om hastighetsberegninger i forbindelse med legemer som skal bevege seg i verdenrummet, ble påhørt med meget stor oppmerksomhet, og efter foredraget ble han livlig gratulert. Hans beregningsmåte var en nyhet som kan få stor betydning, sies det i kongresskretser.»
Godal publiserte også en populærvitenskapelig versjon i Nordisk Matematisk Tidsskrift:
I mars 2000 ble det holdt et symposium til ære for Richard Battin[8], som hadde vært sentral for navigeringen i Apollo-programmet. Battin holdt selv et foredrag med tittel «A Scrapbook of Beautiful Equations and Great Ideas».[9] Der startet han med Eulers identitet, og via klassisk Himmelmekanikk tok han for seg nyere utvikling.
Battin skriver: «A recent revival of interest in this classic problem has resulted in several modern additions of beautiful equations and great ideas that significantly augment the classical ones. It will be worthwhile to include some of these in our collection. One of these great ideas in orbital mechanics was presented in Stockholm, Sweden in 1960 by a Norwegian Naval Academy student named Thore Godal. He showed, for the two-point two-body boundary-value problem, that the velocity vectors at the initial and final points terminate on a hyperbolic locus.»
Med kommentaren «All is alright with the world» inkluderes så Godals likninger.
Godals resultater ble raskt lærebokstoff; de nevnes i Battins bok fra 1964, «Astronautical guidance».[10] Battin advarer (side 132) om at Godals artikler kan være vanskelige å forstå hvis man ikke har god bakgrunn i faget, på grunn av den knappe og presise formen: «Unfortunately, Godal's treatment of the subject is far too concise for the average student, and the arguments are not always easy to follow. It is hoped that the discussion here remedies some of these difficulties.» Godals metodikk var nevnt i Apollo-programmets rapporter allerede i 1962.[11]
Thore Godal flyktet via Sverige til England, hvor han fikk opplæring om tysk ammunisjon. Han arbeidet så med å uskadeliggjøre ueksploderte missiler under bombingen av London. Hans innsats er omtalt i Ingvald Godals Tolv modige kvinner og menn (2008).[12]
Provokatøren Alf Flesland ga seg ut for å arrangere flyktningeruter for norske ungdommer som ville bidra i krigen. Thore Godal var interessert, men ble tipset i tide om at noe var galt. Siden han var kjent av Flesland, hadde han ikke noe annet alternativ en å rømme landet.[12]
Etter opplæring bl.a. i Skottland jobbet han hele krigen med å uskadeliggjøre blindgjengere i London. Ingvald Godal skriver bl.a : «Man kan knapt forestille seg hvilken belastning det er, ikke minst psykisk, å skulle rykke ut natt etter natt i måned etter måned mens bombene regner ned, gå forbi skrikende mennesker som er alvorlig såret av eksplosjoner eller av sammenraste hus. Gå forbi dem, lokalisere blindgjengere, og så gi seg til å uskadeliggjøre disse.»[12]
Ved en skjebnens ironi deltok Godal i 1963 på astronautikk-kongressen i Paris. Der fikk han sitte i samme sal som og mulighet til å hilse på Wernher von Braun.
Etter krigen fortsatte Thore Godal i noen år med uskadeliggjøring av ueksploderte bomber, granater og miner i Norge, før han så gjenopptok sine realfagsstudier. [12]
Ingvald Godal kommenterer: «Thore gjorde dette så lenge som krigen varte, og kom fra det uten synlig mén av noe slag» og «Flere av hans kolleger strøk med, både i London og Norge etterpå, men Thore kom fra det med livet i behold».[12]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
