britisk historiker, politiker og poet From Wikipedia, the free encyclopedia
Thomas Babington Macaulay (født 25. oktober 1800 i Rothley-Temple i Leicestershire i England, død 28. desember 1859 i Kensington i London) var en engelsk poet, historiker og politiker.
Thomas Babington Macaulay | |||
---|---|---|---|
Født | 25. okt. 1800[1][2][3][4] Rothley Court Rothley Temple (Leicestershire)[5][6] Rothley[7] | ||
Død | 28. des. 1859[1][7][3][4] (59 år) London[8] Cambridge[7] | ||
Beskjeftigelse | Historiker, politiker, lyriker, dikterjurist, skribent, antislaveriaktivist | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Trinity College[9] | ||
Far | Zachary Macaulay[10][11] | ||
Mor | Selina Mills[10][11] | ||
Søsken | Hannah More Macaulay[10] Margaret Macaulay[10] Charles Zachary Macaulay[10] Henry William Macaulay[10] | ||
Parti | Whig | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
Gravlagt | Westminster Abbey | ||
Medlem av | 8 oppføringer
Royal Society (1849–)
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det ungarske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Bayerische Akademie der Wissenschaften Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia delle Scienze di Torino (1851–)[7] | ||
Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst Fellow of the Royal Society Chancellor's Gold Medal | ||
Signatur | |||
Macaulay studerte jus ved Cambridge University, og ble etterhvert kjent som en stor stilist. Men var mer interessert i politikk og kom inn i parlamentet som liberal Whig i 1830. Berømt ble hans tale i underhuset i 1831 til fordel for en stemmerettsreform.
I 1834 dro han til India og tilbrakte fire år der, indisk utdanning i kolonitiden ble formet av hans ideer om å bygge en indisk middelklasse som var vestlig utdannet. Han utarbeidet også straffelover, som fremdeles idag benyttes i flere tidligere britiske kolonier.
I 1838 returnerte Macaulay til Storbritannia, ble valgt til parlamentet der han satt 1839-1847. Han gikk inn i regjeringen som krigsminister 1839-1841 i Melbournes regjering og derefter medlem av Russels regjering 1846-47. I 1841 tok han opp spørsmålet om opphavsrett; Macaulays posisjon var at dette innebar et monopol og som sådan måtte begrenses til det høyst nødvendige. Dette dannet grunnlaget for lovgivingen innen området i mange år. Han gikk også inn for parlamentariske reformer og for slaveriets avskaffelse.
Fra 1840-tallet ble han stadig mer opptatt av å skrive. Det var som historiker at Macaulay fikk meds varig innflytelse. Han skrev tidlig essayer av historisk eller litterært innhold, dom fremst ble publisert i Edinburgh review. Et utvalg ble utgitt i Critical and historical essays (1843). Til de mer kjente hører de om John Milton, Francis Bacon, Robert Clive, Warren Hastings og William Pitt den eldre.
Som sitt hovedverk så Macaulay selv spesielt historieverket History of England from the accession of James II; han døde imidlertid av hjerteattakk før det var fullført.[12] I verket ville Macaulay som dogmatisk whig vise 1800-tallsliberalismens fortreffelighet ved å vise at dens prinsipper i historisk tid hadde ført England frem til en betydelig maktstilling. Likesom hans essayer utmerket verket seg for en lysende stilkunst. Berömt ble tredje kapittel i bokens første del, der han gav et tverrsnitt av det engelske samfunn.
Macaulay hadde sannsynligvis eidetisk hukommelse (fotografisk hukommelse).[13]
I 1857 ble han adlet som Macaulay of Rothley.
Macaulay satt på den komite som fattet vedtak om hvile historiske begivenheter som skulle males i det nye Palace of Westminster.[14] Behovet for å fremskaffe pålitelige portretter av ledende politiske skikkelser for dette prosjekt førte til grunnleggelsen av National Portrait Gallery, som ble formelt etablert 2. desember 1856.[15] Macaulay var blant grunnleggerne, og er minnet med en av de kun tre byster over hovedinngangen.
Den 9. januar 1860 ble han begravet i Westminster Abbey, i Poets' Corner, nær en statue av Joseph Addison.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.