From Wikipedia, the free encyclopedia
The Tremeloes er et britisk rockeband fra Dagenham i Essex. Gruppen ble stiftet 2. mars 1958 som Brian Poole and the Tremoloes og ble opprinnelig startet som en kopi av Buddy Holly and the Crickets.[trenger referanse]
| The Tremeloes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Opphav | Essex, Storbritannia (1958) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Poprock | ||
| Aktive år | 1958– | ||
| Plateselskap | Decca Records, Columbia Records, Epic Records | ||
| Nettsted | http://www.thetremeloes.co.uk/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Medlemmer | |||
| Dave Munden, Alan Blakley, Len Hawkes | |||
Navnet ble snart endret på grunn av en stavefeil i en lokal avis. Decca valgte dem fremfor The Beatles, som hadde hatt prøvespilling samme dag.[1] I 1963 fikk bandet sin første hit med en versjon av Twist and Shout, som lente seg sterkt mot Beatles' versjon, fulgt av en coverversjon av The Contours' amerikanske million-selger Do You Love Me samme år. I 1964 hadde deres coverversjon av Roy Orbisons B-side Candy Man og av The Crickets' ballade Someone Someone (begge 1964) besøkt hitlistene i England, sistnevnte klatret helt til andreplass.
I 1966 avsluttet de øvrige bandmedlemmene samarbeidet med Brian Poole. Straks Poole var borte, tok rytmegitarist og pianist Alan Blakely over lederrollen i gruppen, og Len «Chip» Hawkes erstattet bassist Alan Howard. Fra og med 1967 startet de en enda mer suksessrik periode, med Here Comes My Baby av Cat Stevens, Suddenly You Love Me, Hello World, og My Little Lady, samt en topp-hit med Four Seasons' gamle B-side Silence Is Golden. Både Silence Is Golden og Here Comes My Baby kom inn på Top Twenty i den amerikanske Billboard Hot 100. Alle medlemmene deltok med vokal, selv om enten Hawkes eller trommeslager Dave Munden var hovedvokalist på de fleste hitlåtene. Gitaristen Rick West sang på Silence Is Golden.
Me and My Life ble en hit i 1970, men omtrent samtidig fornærmet gruppen sine fans ved å kalle platekjøperne «silly suckers» i et intervju med Melody Maker. Albumet Master, som ble utgitt noen uker etter at intervjuet stod på trykk, solgte dårlig, og de fikk ingen hitlåter etter Hello Buddy i 1971.
I 1983 fikk F.R. David en hit med sin egen låt Words i flere europeiske land. The Tremeloes laget da en coverversjon som i en kort periode var nummer 91 på hitlistene i Storbritannia, men det var F.R David som fikk den store hiten og klatret opp til nummer 2.
| Release date | Title | Chart Positions | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| UK Singles Chart | US Charts | ||||||||||
| 1963 | "Twist and Shout" | #4 | - | ||||||||
| 1963 | "Do You Love Me" | #1 | - | ||||||||
| 1963 | "I Can Dance" | #31 | - | ||||||||
| 1964 | "Candy Man" | #6 | - | ||||||||
| 1964 | "Someone Someone" | #2 | #97 | ||||||||
| 1964 | "Twelve Steps to Love" | #32 | - | ||||||||
| 1965 | "Three Bells" | #17 | - | ||||||||
| 1965 | "I Want Candy" | #25 | - | ||||||||
| 1967 | "Here Comes My Baby" | #4 | #13 | ||||||||
| 1967 | "Silence is Golden" | #1 | #11 | ||||||||
| 1967 | "Even the Bad Times Are Good" | #4 | #36 | ||||||||
| 1967 | "Be Mine" | #39 | - | ||||||||
| 1968 | "Suddenly You Love Me" | #6 | #44 | ||||||||
| 1968 | "Helule Helule" | #14 | - | ||||||||
| 1968 | "My Little Lady" | #6 | - | ||||||||
| 1968 | "I Shall Be Released" | #29 | - | ||||||||
| 1969 | "Hello World" | #14 | - | ||||||||
| 1969 | "(Call Me) Number One" | #2 | - | ||||||||
| 1970 | "By the Way" | #35 | - | ||||||||
| 1970 | "Me and My Life" | #4 | - | ||||||||
| 1971 | "Hello Buddy" | #32 | - | ||||||||
| 1983 | "Words"(F.R. David) | #91 | - | ||||||||
Musikken deres er å få på CD, og per 2020 spiller de konserter ganske regelmessig, særlig på pop-festivaler.[2][3] Besetningen har endret seg ofte etter 1972; de første nykommerne var Bob Benham og Aaron Woolley. Dette var en slags sammenslåing med bandet Jumbo, som hadde samme manager som The Tremeloes.
Av bandets opprinnelige medlemmer fortsatte David Munden frem til 2018, som den siste av grunnleggerne. Chip Hawkes ble soloartist på 1970-tallet og lagde to album for RCA Records i Nashville, Tennessee. I 1979 kom han tilbake til England og var på nytt med i Tremeloes fram til 1988. Hawkes forlot da the Tremeloes for å konsentrere seg om karrieren til sønnen Chesney. Blakely døde av kreft i juli 1996, men Munden og West fortsatte med bassisten Dave Fryar og keyboardisten Joe Gillingham som nye medlemmer. I 2005 ble Fryar erstattet av Jeff Brown, som tidligere hadde vært bassist i Sweet.
I september 2006 dro Brian Poole, Chip Hawkes og The Tremeloes på englandsturné som en del av markeringen av bandets 40-årsjubileum.
The Trems
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
