From Wikipedia, the free encyclopedia
The KLF var en britisk pop- og house-duo som eksisterte i perioden 1987–1992 og besto av medlemmene Bill Drummond og Jimmy Cauty. The KLF er også kjent under navn som The JAMs, The Justified Ancients of Mu Mu, The Timelords, The K Foundation, The One World Orchestra og 2K. Duoen har laget musikk i flere sjangre, f.eks. hiphop, acid house, trance, ambient house, pop, techno-rock og hard rock, men er mest kjent for sin pionérvirksomhet innen både trance og ambient house-musikk.
| The KLF | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Opphav | London, Storbritannia (1987) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Techno, house, hiphop, alternative dance | ||
| Aktive år | 1987–1992 | ||
| Plateselskap | Arista Records | ||
| Nettsted | http://klf.de/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Logo | |||
 | |||
The KLF er direkte inspirert av kultklassikeren Illuminatus! The Trilogy-boken og skjuler referanser overalt i sine tekster, platecovere, logoer og videoer.
På slutten av 1970-tallet var Bill Drummond manager og produsent for Echo And The Bunnymen og The Teardrop Explodes. I tillegg eide han plateselskapet Zoo Records sammen med David Balfe. Jimmy Cauty var en musiker som i tillegg hadde tegnet en populær Lord Of The Rings-poster for Athena da han var 17 år gammel. Drummond og Cauty traff hverandre i 1985 da Drummond som A&R-ansvarlig for plateselskapet WEA, tegnet kontrakt med Cautys band Brilliant.[1]
Bandet ble startet ved at Bill Drummond ringte Jimmy Cauty 1. januar 1987 og foreslo å starte band ilag. De kalte seg The Justified Ancients of Mu Mu, forkortet The JAMs. Fra sitt eget studio Trancentral spilte de inn sin første singel, «All You Need Is Love» (hvor tittel og introsampling er tatt rett fra The Beatles) og sin debut-LP 1987 (What The Fuck Is Going On?) som ble sluppet på sitt eget plateselskap KLF Communications. Musikken inneholdt veldig mye samplinger, men det meste hadde de ikke rettigheter på å sample.
Problemer oppstod bare tre måneder etter plateslippet i 1987 da Abbas manager forlangte at The JAMs skulle trekke tilbake platen. Grunnen var låten «The Queen And I» som var en parodisk remiks av Abbas «Dancing Queen». Følgelig måtte de trekke tilbake alle eksisterende eksemplarer av 1987 LP-en og destruere de. Året etter kom deres plate nummer to, Who Killed The JAMs? med bilde av brennende 1987-plater på baksiden av omslaget. Bandet var enda temmelig ukjente. Et album og mange singler og remikser senere, skiftet de midlertidig navn til The Timelords.
Under navnet The Timelords ga de ut singelen Doctorin' The Tardis, som nådde førsteplass på UK Top 40 18. juni 1988[2]. Denne singelen var en glamrock-inspirert poplåt målrettet mot det britiske popmarkedet, og bygger på samplinger av The Sweets Blockbuster, Gary Glitters Rock and Roll (Part Two) og temamusikken til den britiske TV-serien Dr. Who. Ved å generalsiere egne erfaringer med singelen, skrev de boken The Manual (How to Have a Number One the Easy Way) (1988) om hvordan man lager en nummer én-hit. Forfatterne garanterer pengene tilbake dersom noen følger oppskriften til punkt og prikke, og likevel ikke når toppen på den offisielle britiske hitlisten innen tre måneder etter utgivelsen[3]. Bandet Edelweiss fra Østerrike fulgte manualen da de laget sin hitsingel Bring Me Edelweiss[4]. Den toppet flere europeiske lister, men nådde som høyest femteplass på UK Top 40 27. mai 1989[5].
Året er 1989–1990 og bandet returnerte med nytt navn og ny musikalsk stil igjen, nå som mer techno og trance. En rekke med trance-singler og nok et album ble sluppet. Albumet heter The "What Time Is Love" Story. Musikken er monoton repetitiv oldschool trancemusikk som er forløperen til dagens populære trancemusikk. I 1990 skiftet de igjen stil til ambient house og ga ut mesterverket Chill Out. Albumet ble nummer 5 på Pitchfork sin liste over de beste ambient albumene, The 50 Best Ambient Albums of All Time. I 1991 nådde de sitt kommersielle klimaks med albumet The White Room og nye versjoner av sine gamle trance-singler som «What Time Is Love?», «3 A.M. Eternal» og «Last Train To Trancentral». To ytterlige suksessingler ble sluppet, «America: What Time Is Love?» med Glenn Hughes på vokal og «Justified & Ancient (Stand by the JAMS)» med Tammy Wynette på vokal. Når man har nådd toppen, kan det bare gå en vei. The KLF gjorde deretter et offisielt avskjed med musikkindustrien. Planen var å markere avslutningen med en død sau på scenen når de opptrådte en thrash metal-versjon av sin gamle hit 3 A.M. Eternal sammen med bandet Extreme Noise Terror. Sauer har nærmest vært maskotten til bandet. Like etter sin tilbaketrekning av musikkverdenen, slettet de alt materiale de hadde gitt ut. Det er derfor nå svært dyrt og vanskelig å skaffe noe av musikken på plate. Noen få unntak er noen album som kom ut på andre plateselskaper.[6]
I perioden 1993-95 kalte de seg for The K. Foundation og gjorde bl.a. følgende kunststunt:
I 1997 kom de tilbake for å feire sitt ti årsjubileum siden debuten kom ut i 1987. Denne gang under aliaset 2K. En ny singel ble sluppet under tittelen Fuck The Millennium, og de gjorde en 23-minutter lang live opptreden utav singelen. De åpnet så en telefonlinje Millennium Crisis Line der man kunne ringe inn og taste 1 hvis du "want to fuck the millennium", ellers taste 2 hvis ikke. 89% svarte ja.
Deretter ville de reise en 150 foot høy pyramide, The People's Pyramid, som inneholdt like mange brikker som antall britiske fødsler i det 20. århundre (ca. 87 millioner!). Pyramiden ble aldri bygget. En neste plan var å velte Stonehenge under millenniumsskifte. Men også denne planen gikk i vasken for Bill og Jimmy.
Etter 2K og K2. Plant Hire Ltd., har Bill Drummond og Jimmy Cauty stort sett jobbet på egne ben. Bill Drummond har stort sett konsentrert seg om å skrive bøker, både alene og sammen med sin kollega Mark Manning fra Zodiac Mindwarp & The Love Reaction, og sine småsære musikkfilosofiske påfunn og performance art. Se link til Penkiln Burn lenger nede.
Jimmy Cauty gjorde remixer av bl.a. Placebo, Marilyn Manson, U2, Hawkwind, Juno Reactor og The Orb under aliaset The Scourge Of The Earth. Han har også gjort flere samarbeid til sin tidligere partner fra The Orb, Alex Paterson. Deretter startet han Black Smoke, en gruppe av folk som gjorde musikk. Ellers har han foreløpig (november 2008) gjort en EP og et album med Transit Kings, et nytt band som i tillegg til Cauty, består av bl.a. Alex Paterson (The Orb) og Guy Pratt (tidligere bassist i bl.a. Pink Floyd, Madonna og Roxy Music). Utenom musikk, er et av hans prosjekter CNPD (frimerketegning og terrorkunst – se link til CNPD Online lenger nede) og The Aquarium, malerier og småfilmer.
Illuminati var (er?) et lukket broderskap som minner om frimureri. Organisasjonen eller brorskapet ble stiftet av Adam Weishaupt i 1776, bare få måneder før USAs uavhengighetserklæring. Enkelte konspirasjonsteoretikere hevder Illuminati fremdeles eksisterer i en eller annen form og at de har stor innflytelse på verdenssamfunnet.
De to Playboy-redaktørene Robert Shea og Robert Anton Wilson utgav mellom 1969 og 1971 kultklassikeren Illuminatus! The Trilogy som parodierer konspirasjonsteorier om Illuminati krydret med litt sex og litt numerologi. Grunnidéen i teorien er en evig «Chaos vs Order»-krig (krig mellom kaos og orden/system). Illuminati (på orden-siden), er en organisasjon som systematisk styrer verden. To opprørsorganisasjoner, ELF og JAMS (begge på kaos-siden) kjemper mot Illuminatis makt og anti-frihet. I tillegg er boken lagt opp til å skjule masse 23-tall som er ment for leseren å «tilfeldigvis» oppdage overalt.
Da popgruppen The JAMs startet, var den fiksjonelle idéen at Illuminatus styrer hele platemarkedet, og det er derfor det kun kommer ut dårlig musikk. Et eksempel på offer for Illuminatus-påvirkning er bandet MC5 med sin tittel Kick out the JAMS. MC5 har altså blitt hjernevasket til å støtte Illuminati ved kjempe mot frigjøringsorganisasjonen JAMS. The JAMs var i likhet med JAMS-organisasjonen i boken, en opprørsorganisasjon som kjempet mot Illuminatus. Dette gjorde bandet ved å utgi egen musikk på eget plateselskap, og ved å invertere opphavsrett-lovene. Dette går tydelig frem i deres anticopyright-erklæring på de første platene:
"All sounds on this recording have been captured by the KLF in the name of mu. We hereby liberate these sounds from all copyright restrictions, without prejudice."
Dette praktiserte de ved å fritt sample alt som passet seg, helt uten å tenke på rettigheter. Det fikk konsekvenser etter at de hadde samplet omtrent hele refrenget til ABBAs Dancing Queen på deres debut-LP 1987 (What the Fuck is Going on?) som førte til at de måtte trekke alle resterende kopier tilbake. Forkortelsen «KLF» i deres eget plateselskapet KLF Communications og i navnet The KLF som gruppen senere valgte å kalle seg for, var en forkortelse for Kopyright Liberation Front, altså et frigjøringsopprør mot den konservative opphavsrett-lovene. The KLF hadde mange prosjekter på gang og skyhøye ambisjoner da de holdt på. Men bare få av dem ble fullført før de plutselig trakk seg fra rampelyset. Av disse prosjektene som aldri ble fullendt kan nevnes Deep Shit-singelen, Pure Trance single-serien, The White Room-filmen og The Black Room-albumet. I tillegg rotet de med katalognavnene på noen av singlene deres. The JAMs/The KLF stod altså absolutt på kaos-siden i Chaos vs Order-krigen (krigen mellom kaos og orden). Et annet tegn på deres bekjempelse mot Illuminati er en boomblaster (i stedet for et øye) i pyramiden på deres logo. En pyramide med et øye er et mye brukt symbol for Illuminati.
Slik som boken skjulte masse 23-tall som var ment at leseren skulle finne, gjorde også The KLF. Noen eksempler på slike «skjulte» 23-tall er:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
