From Wikipedia, the free encyclopedia
Tallsymbolikken eller numerologi (av numero-, til latin numerus, «tall» + -logi, fra gresk -logia, avledet av logos, «ord»)[1][2] er læren om tallenes mystiske egenskaper.[1] Numerologi er troen på et okkult, guddommelig eller mystisk forhold mellom et tall og en eller flere sammenfallende hendelser. Det er også studiet av den numeriske verdien, via et alfanumerisk system som består av både alfabetiske og numeriske tegn (sifrene 0 til 9),[3] til bokstavene i ord og navn. Når numerologi brukes på en persons navn, er det en form for onomatologi (navneforskning). Det er ofte assosiert med astrologi og andre spådomskunster.[4]
I mange tradisjoner var tallsymbolikk en sentral del, for eksempel de store verdensreligionene, jødedom, hinduismen, kristendom, islam, bahai og kulturer som oldtidens Egypt, antikkens Hellas og Romerriket, herunder også pytagoreere. På ulikt vis forsto disse bevegelsene tallene som et grunnleggende og meget viktig prinsipp som hele den objektive verden oppstår av. Tallene ble forstått som alle tings opprinnelse og universets underliggende harmoni. Det finnes eksempler på tallmystikk både hos Pythagoras, i jødisk kabbala og i Johannes' åpenbaring (dyrets tall, 666). I jødisk kabbala er tallverdien av ordet sabbat det samme som 1942, noe som gav Europas jøder forhåpninger for utfallet av året 1942. I virkeligheten ble dette året da tilintetgjørelsesleirene arbeidet for fullt.[5]
Eksempler på talls religiøse og magiske betydning er hvordan Noahs ark og Salomos tempel beskrives med nøyaktige mål i Det gamle testamentet i Bibelen, et annet hvordan middelalderens katedraler ble tegnet og konstruert etter geometriske planer med stor esoterisk betydning. Frimurerne og Rosenkorsordenen skal fortsatt kjenne til hemmelighetene bak denne «arkitekturens magi».[6]
Merk at tall er i seg selv på rasjonelt vis og uten tallsymbolikk også grunnlaget for proporsjonene i billedhoggerkunsten og for rytmen i musikk og poesi. I en del tankesystemer og filosofiske systemer blir tallenes verden likestilt med for eksempel fornuftens verden.
_frontispiece.gif)
Praksisen med gematri,[7] å tildele numeriske verdier til ord og navn og tilskrive disse verdiene religiøs betydning, går tilbake til antikken. En assyrisk inskripsjon fra 700-tallet f.Kr., bestilt av Sargon II, erklærer at «kongen bygde muren til Khorsabad 16 283 kubit lang[8] for å samsvare med den numeriske verdien av navnet hans».[9] Rabbinsk litteratur brukte gematri for å tolke avsnitt i den hebraiske bibelen.
Praksisen med å bruke alfabetiske bokstaver for å representere tall utviklet i den greske byen Miletos, og er dermed kjent som det milesiske systemet.[10] Tidlige eksempler er blant annet graffiti på keramiske vaser som dateres til 500-tallet f.Kr.[11] Aristoteles skrev at den pytgoraiske tradisjonen, grunnlagt på 600-tallet av Pytagoras fra Samos, praktiserte isopsefi, det vil si å legge sammen tallverdiene til bokstavene i et ord for å danne et enkelt tall[12] noe som den greske forgjengeren til hebraisk gematri. Pytagoras var en samtidig av filosofene Anaximanderos, Anaximenes og historikeren Hekataios, som alle bodde i Miletos, rett over havet fra Samos.[13] Det milesiske systemet var i vanlig bruk under Aleksander den stores regjeringstid (336–323 f.Kr.) og ble også overtatt og tilpasset av andre kulturer under den påfølgende hellenistiske perioden.[10] Det ble offisielt adoptert i antikkens Egypt under styret til Ptolemaios II Filadelfos (284–246 f.Kr.).[10]
I 325 e.Kr., etter det første konsilet i Nikea, ble avvik fra statskirkens tro klassifisert som sivile krenkelser i Romerriket.[14] Numerologi, referert til som isopsefi, forble i bruk i konservative gresk-ortodokse kretser.[15]
En del alkymistiske teorier var nært knyttet til numerologi. For eksempel, den arabiske alkymisten Jabir ibn Hayyan (også kjent under sitt latinske navn Geber) på slutten av 700-tallet innrammet sine eksperimenter i en forseggjort numerologi basert på navnene på stoffer i det arabiske språket.[16][17]
Numerologi er framtredende i Thomas Brownes litterære diskurs The Garden of Cyrus fra 1658. I verket forsøker forfatteren å demonstrere at tallet fem og det relaterte mønsteret quincunx (et arrangement på fem)[18] kan finnes i kunsten, i utforming og i naturen – spesielt botanikk.[19]
Noen tilnærminger til å forstå betydningen av Koranen (muslimenes bok) innebærer forståelsen av numeriske betydninger, numeriske symboler og deres kombinasjon med rent tekstuelle tilnærminger.[20][21]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
