norsk arkitekt og byplanlegger From Wikipedia, the free encyclopedia
Sverre Pedersen (født 4. august 1882 i Strinda, død 12. november 1971[4]) var en norsk arkitekt, kjent for drøyt hundre byplaner. Han var født og oppvokst i et empire-hus på Lilleby i Strinda.[5] Han var utdannet ved Trondhjems tekniske læreanstalt (senere NTH, 1901), den tekniske høgskolen i Hannover (1902–1903) og Technische Universität Berlin.
| Sverre Pedersen | |||
|---|---|---|---|
_(4149948336).jpg) | |||
| Født | 4. aug. 1882[1][2][3] Strinda | ||
| Død | 12. nov. 1971 (89 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, byplanlegger | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Berlin Norges tekniske høgskole Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover | ||
| Søsken | Harald Pedersen Marie Pedersen | ||
| Barn | Einar Sverre Pedersen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Under Karl Norum assisterte han ved gjenreisingen etter bybrannen i Ålesund 1904. I 1905 ble han ansatt i Trondhjems kommunale bygningsvesen. Fra 1908 var han avdelingsarkitekt der, og i 1914 fikk han stillingen som stadsarkitekt. Denne stillingen hadde han til 1920, da han ble utnevnt til professor i bygningskunst og byregulering ved Arkitektavdelingen, NTH. I kommunen hadde han ansvaret for endel villa-prosjekt, kommunale arbeiderboliger og leiegårder (Marinevoll, Solhaug, Pappenheim, Ulstadløkken, Rosenborg og Singsaker). Han la også planene for Trondheims første drabantby på Hallset tidlig i 1960-årene. Stillingen som professor ved NTH hadde han til han gikk av med pensjon i 1954.
Pedersen var ansvarlig for den sentralt ledete institusjonen Brente steders regulering (1940–45).[6] Etter krigen ble han fratatt retten til medlemskap i Norske arkitekters landsforbund i 3 år, frem til 1. januar 1949.[7] Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som var medlem i det nazifiserte arkitektforbund eller som hadde utført særlig graverende tilfelle av arbeid for okkupasjonsmakten.[8]
Pedersen utformet sine akseorienterte byplaner for blant annet Narvik, Alta, Vadsø, Hammerfest, Kirkenes, Molde, Kristiansund, Bodø og Steinkjer[9]
Han regnet reguleringsplanen for Kirkelandet i Kristiansund som ett av sine hovedverk.[10]
Privatarkivet etter Sverre Pedersen finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket.[11] Pedersen var landets ledende byplanlegger, og han har satt sitt preg på mange norske byer og på norsk byplanlegging generelt gjennom store deler av 1900-tallet. Arkivet etter ham er omfattende, komplett og et avansert forskerarkiv.[12]
Arkivet inneholder materiale forbundet med reguleringsplaner og arkitektoppdrag (tegninger, skisser beskrivelser, korrespondanse, fotografier m.m.), manuskripter til foredrag og forelesninger, materiale fra ekskursjoner og konferanser.
Det ble i 2012 innlemmet i Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World), som skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre verdens dokumentarv, og fremstå som menneskehetens kollektive hukommelse.
Registeret over arkivet er digitalisert og fritt tilgjengelig.[13]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
