valuta From Wikipedia, the free encyclopedia
Svensk krone (forkortes kr eller SEK) er valutaen i Sverige. 1 svensk krone deles i 100 øre. På svensk kalles valutaen svensk krona og öre. ISO 4217-koden for valutaen er SEK, men det er vanligere å referere til valutaen med forkortelsen kr eller bare symbolet «:-».
| Svensk krone | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Sverige | ||
| Delt i | 100 øre | ||
| Valutakode | SEK | ||
| Innført | 1873 | ||
| Sentralbank | Sveriges Riksbank | ||
«Krone» er også navnet på myntenhetene i flere nordiske land, blant annet i Norge, Danmark og Island («króna»).
Kronen er opprinnelig ikke svensk, da Danmark (og dermed også Færøyene, Island og Grønland) og Sverige i 1873 ble enige om å erstatte sine gamle valutaer med en felles valuta. I løpet av 1875 ble også Norge med i valutaunionen. Siden 1995 har Sverige vært medlem i EU, men har etter en folkeavstemning i 2003 avstått fra å erstatte den svenske kronen med euro.
Kronan gis ut av Sveriges Riksbank som ble etablert i 1668 og har hovedkontor i Stockholm.
Kronan ble innført i 1873 med etableringen av den Skandinaviske myntunion og erstattet riksdalern. Sverige, Danmark og Norge hadde da samme verdi på sine kroner og var gyldige betalingsmidler i alle tre land. Myntunionen opphørte i 1914, men Sverige, Island, Norge og Danmark benytter fortsatt kroner som sin valuta.
Kronan hadde fram til 1992 fast vekslingskurs mot en kurv av utenlandske valutaer, men i forbindelse med en økonomisk krise som svekket tilliten til den svenske kronen måtte svenske myndigheter oppgi fastkursmålet. Kronens frislipp førte til en kortsiktig svekkelse av den svenske kronen på omtrent 30%.
Siden etableringen av euro (EUR) i januar 1999 har vekslingskursen mellom SEK og EUR vært relativt stabil.
I det daglige forkortes valutaen vanligvis til ”kr”, men i formelle og internasjonale sammenhenger er "SEK" den etablerte forkortelsen. Sporadisk benyttes også benevnelsen "Skr". For hele tusentall eller milliontall er forkortelsene kSEK och MSEK (for kilo- respektive mega-) relativt vanlig.
Forkortelsene "tkr", "kkr", "Mkr", "mnkr" og "mdkr" brukes også, og står for "tusen", "millioner" respektive "milliarder kroner".
Mynt finnes i følgende valører[1]:
Med virkning fra 1. oktober 2010 ble 50-øringen ugyldig som betalingsmiddel etter vedtak i Riksdagen året før.[2] Dette hadde bakgrunn i myntens lave verdi. Selv om 50-øringen forsvant som betalingsmiddel, vil 100 øre fortsatt tilsvare 1 krone. Ved ørebeløp mellom 1 og 49 øre vil man ved kontantbetaling runde ned til hel krone, og tilsvarende ved ørebeløp mellom 50 og 99 øre runde opp til nærmeste hele krone.
Den sølvfargede enkronen har blitt preget nesten uten forandringer siden 1830, dog ikke hvert eneste år. Siste år kronen ikke ble preget var i 2006. Tabellen viser de små forandringer som her skjedd.
| År | Valør | Diameter [mm] | Vikt [g] | Sølvvekt [g] | Not |
|---|---|---|---|---|---|
| 1830 | 1/4 riksdaler specie | 24,6 | 8,5 | 6,375 | |
| 1857 | 1 riksdaler riksmynt | 24,9 | 8,5 | 6,375 | 1 riksdaler specie endres til 4 riksdaler riksmynt |
| 1875 | 1 krona | 25 | 7,5 | 6 | riksdaler riksmynt døpes om til krone |
| 1942 | 1 krona | 25 | 7 | 2,8 | |
| 1968 | 1 krona | 25 | 7 | 0 |
2015 1 krona Nytt design på 1-kronen
Fra 15. januar og resten av 2009 kommer de enkroner som gis ut å ha en annen utformning på baksiden for å markere at det i 2009 er 200 år siden Finland ble adskilt fra Sverige i etterdønningene etter finskekrigen i 1809. Baksiden er designet av Annie Winblad Jakubowski og skal symbolsk forestille havet som forbindelse mellom Sverige og Finland. Et sitat går rundt myntens øvre kant og omringer havet. Sitatet er hentet fra Anton Rosells bok Studentbesöket i Finland 1857 og lyder "DEN UNDERBARA SAGAN OM ETT LAND PÅ ANDRA SIDAN HAFVET"[3] Forsiden er den samme, formgitt av Ernst Nordin, og har som motiv kong Carl XVI Gustafs portrett i profil.
Tokronersmynt har blitt preget siden innføringen av kronen, første gang i 1876. Siste år i 1971. Alle tokronersmynter er fortsatt gyldige betalingsmiddel. På forsiden til siste utgave er det motiv av landets daværende konge, Gustaf VI Adolf. På baksiden det svenske riksvåpen.[4] Tokronen inneholdt sølv fram til 1968. Sølvverdien er minst 20 kroner, og enda høyere for mynter preget før 1942. Av den grunn har mange mynter blitt smeltet om, for det meste i utlandet. Tokroner er gyldig som betalingsmiddel for at forbudet mot omsmelting fortsatt skal gjelde.
I oktober 2015 gjenninføres tokronen som betalingsmiddel i omløp.
Sedler eksisterer i følgende valører (motiv i parentes):
I senere tid har 50-, 100-, 500- samt 1000-lappen fått ett foliebånd med hologram for å gjøre de vanskeligere å forfalske. De gamle 100- og 500-lappene uten foliebånd er ikke lengre gyldig som betalingsmiddel. Eldre 50- og 1000-lapper uten foliebånd fortsatt gyldige betalingsmiddel. Den gamle sølvfargede 50-øringen ble ugyldig den 1. januar 2006, men kunne løses inn i bank eller Svensk Kassaservice frem til 28. april 2006.
Tjuekronerseddelen med følgende design er gyldig betalingsmiddel frem til 30. juni 2016
| Størrelse: | 72 x 130 mm (Type 1), 67 x 120 mm (Type 2) |
| Forside: | Selma Lagerlöf |
| Bakside: | Nils Holgersson ridende på en gås |
| Vannmerke: | Selma Lagerlöf, løpende |
| Papir: | Papirfargen er benhvit |
| Utgivelsesår: | 1980, 1994, 1995, 1997, 1998 |
| Typer: | Type 1 1991 – 1997: Stort format med blått trykk Type 2 1997 – : Mindre format med fiolett trykk |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
