roman av Emily Brontë From Wikipedia, the free encyclopedia
Stormfulle høyder (engelsk Wuthering Heights) er en gotisk roman fra 1847 av den engelske forfatteren Emily Brontë (1818–1848). Romanen ble utgitt i 1847 under pseudonymet «Ellis Bell». Samme år romandebuterte også søstrene Charlotte Brontë og Anne Brontë. Boken er Emilys eneste roman og regnes som en klassiker i engelsk litteratur. Den er beskrevet som «en av viktoriatidens merkeligste romaner, en kjærlighetsroman uten en eneste helt».[1] Likevel ble den i 2007 valgt til «tidenes kjærlighetsroman» av britiske lesere, til og med foran Tatt av vinden.[2]
| Stormfulle høyder | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| orig. Wuthering Heights | |||
| Forfatter(e) | Emily Brontë | ||
| Språk | Britisk-engelsk | ||
| Sjanger | Roman | ||
| Utgitt | 1847 | ||
| OCLC | 71126926 | ||
Emily Brontë debuterte som forfatter i 1846, med en diktsamling skrevet av henne og de to søstrene, og utgitt under mannlige pseudonym. Stormfulle høyder utspiller seg på den avsidesliggende gården av samme navn, i et «mørkt, dystert og isolert landskap», i tråd med sjangerforventningene i gotisk litteratur. Dette i motsetning til søstrenes romaner, som foregår i borgerlige salonginteriører.[1]
I dag finnes verken originalmanuskriptet eller korrektur til førsteutgaven. Opprinnelig var den bind 1 og 2 av en trilogi, ettersom romaner på den tiden utgjorde tre bind. Dette bidro også til at den ble refusert, men i høsten 1847 fikk Emily omsider utgitt den - med søsteren Annes bok Agnes Grey ble presentert som 3. bind. Emily hadde inndelt verket i to bind, med 17 kapitler i hvert. Ved utgivelsen var dette endret til ett bind på 14 kapitler og ett på 20. I 1850 ønsket Charlottes forlegger å nyutgiStormfulle høyder. Emily var død, så han ba Charlotte om å gjennomgå teksten. Hun gikk besluttsomt til verks, trakk Emilys avsnitt sammen til større deler og fjernet en del tankestreker. Hun fjernet også dialektord fra Josephs replikker, siden han etter nordengelsk skikk bruker en del ord av norrønt opphav - bairn i stedet for child, kirk i stedet for church, leike i stedet for play. [3]
Ingen kan si om Thrushcross Grange eller Wuthering Heights er basert på noen virkelig bygning, men forskjellige steder er utpekt som mulig inspirasjon. Ødegården Top Withens som ligger i heiene nær Haworth prestegård der Brontë-søstrene vokste opp, har vært foreslått som modell for Wuthering Heights av Charlottes venninne Ellen Nussey; men grunnplanet avviker fra den gården som beskrives i romanen.[5] High Sunderland Hall utenfor Halifax der Emily var guvernante en kort stund i 1838, revet nå, er også foreslått, men var mer storslagent enn et gårdsbruk.[6]
Romanen har to fortellere; Mr Lockwood er fortelleren i rammefortellingen som foregår 30 år etter hovedhandlingen. Fra fjerde kapittel fortelles imidlertid historien av hushjelpen Nelly Dean, om enn fremdeles gjennom mr Lockwoods referat.
Mr Lockwood flytter fra byen ut på landet som ny leietaker på gården Thrushcross Grange, et anneks til Wuthering Heights. Boken åpner med at han avlegger et besøk hos grunneieren, Mr Heathcliff, som bor på Wuthering Heights. Lockwood oppfatter Heathcliff som brysk og uhøflig, og spør derfor senere hushjelpen Nelly Dean om historien bak Heathcliff og Wuthering Heights.
Handlingen hopper nå 30 år tilbake i tid, da gatebarnet Heathcliff fra Liverpool ble adoptert av godseieren Mr Earnshaw. Heathcliff og stesøsteren Catherine blir forelsket i hverandre. Når Earnshaw dør arver sønnen Hindley godset, noe som slår uheldig ut for Heathcliff. Hindley behandler ham svært dårlig. Heathcliff faller i sosial status og samtidig begynner Edgar Linton å gjøre kur til Cathrine. Catherine bestemmer seg til slutt for å gifte seg med Edgar, ettersom et ekteskap nedover i klassene vil være uakseptabelt. Heathcliff overhører dette, og forsvinner fra godset.
Etter fem år kommer Heathcliff tilbake med en betydelig formue. Heathcliff er fast bestemt på å hevne seg på dem som «stjal» Catherine fra ham, og overtar etter hvert godset og begynner å sabotere Edgar. Samtidig gifter han seg med Edgars søster Isabella, noe som gjør at han vil være i posisjon til å arve godset hans. Slik blir han og Catherine gift med to søsken. Catherine dør i barselseng, noe som bare gjør Heathcliff mer bitter. Like etterpå flykter Isabella, hun føder senere Heathcliffs barn Linton. Samtidig vokser Catherine (d.y.) opp sammen med faren Edgar.
Etter Isabellas død vender sønnen Linton tilbake til Heathcliff. Senere tvinger Heathcliff Linton til å gifte seg med Catherine (d.y.). Deretter dør både Linton og Edgar, noe som gjør at Heathcliff får full kontroll over piken. På grunn av engelske arvelover den gang har Heathcliff dermed sikret seg eiendomsretten til Thrushcross Grange. «Heathcliff fortsetter sine hevnaksjoner på neste generasjon, men hjemsøkes av Catherines ånd, sulter seg i hjel og forenes med henne i døden»[8] - han sørger for å bli gravlagt ved siden av henne.
Lockwood blir sjokkert over historien, og drar tilbake til London. Boken slutter med at Lockwood oppsøker de to gravene, uten helt å bestemme seg for hva han synes.
_2.jpg)
Romanen ble ikke godt mottatt blant kritikere i sin viktorianske samtid, som mente at boken hadde en utydelig og ambivalent moral. «I sin skildring av en mørk, vill, av utemte naturkrefter styrt erotikk hinsides all fornuft, med latente og iblant temmelig manifeste innslag av sadisme, fantes tydelig noe som kom borti grensen for viktoriansk tabuering.»[7]
Forholdet mellom hovedpersonene Catherine og Heathcliff fremstilles som en komplisert og ulykkelig kjærlighetshistorie. «Selv om deres kjærlighet først og fremst ytrer seg ved at de plager hverandre med å gifte seg ulykkelig på hver sin kant, bevarer de et bånd fra barndommen av, og til Catherine dør - like etter klimakset i den endelige kjærlighetserklæringen.»[1]
Romanens komplekse fortellerstruktur, med lag på lag av upålitelige fortellere, gjør at personenes motiver og relasjoner bare gradvis trer fram, noe som «understreker romanens perspektiv på menneskelige erfaringer og følelser som noe dulgt og privat, som bare glimtvis kan forstås av andre.»[1]
Som en av de store romanene i engelsk litteratur, blir det ofte referert til den i annen litteratur og i populærkultur. Kate Bush utga «Wuthering Heights» som sin debutsingle i 1978. I Formørkelsen, den tredje av Stephenie Meyers romaner i Twilight-serien, siterer hovedpersonen Belle hyppig fra Stormfulle høyder for å tolke sin egen forelskelse.
Både Bernard Herrmann (i 1943-51) og Carlisle Floyd (i 1958) har skrevet operaer over romanen. Bernard J. Taylor har skrevet en musikal i 1992, og Cliff Richard produserte og spilte i musikalen Heathcliff i 1996.
Den første filmatiseringen ble laget i 1920.[10] I 1939 kom Stormfulle høyder med Merle Oberon, Laurence Olivier og David Niven i hovedrollene. Timothy Dalton spilte i en film fra 1970; mens Ralph Fiennes og Juliette Binoche spilte i Emily Brontë's Wuthering Heights (1992), og MTV-versjonen Wuthering Heights (2003) hadde Erika Christensen i rollen som Cate.[11]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
