dansk-norsk slekt From Wikipedia, the free encyclopedia
Stockfleth er en dansk-norsk slekt med påstått adelige aner.[1][2] I Norge nedstammer slekten fra Eggert Stockfleth, som kom hit fra Haderslev på Sønderjylland i Danmark med familien i 1629. Årsaken kan ha vært den tyske okkupasjonen av Jylland.[3]
Eggert Stockfleth (d. 1638) skal ha vært holsteinsk oberstløytnant.[1] Han etablerte seg som skipper og trelasthandler på Bragernes (dagens Drammen) da han kom til Norge. Senere ble han rådmann i Christiania. Konas navn er ikke kjent, men deres etterkommerne var Hans (d. 1648[4] eller 1664[3]), Henning (d. 1664),[3], Jacob (1607–1652),[3] og datteren Cathrine (ca. 1610–1694)[5]. Flere barn er ikke kjent.
Ifølge en ubekreftet tradisjon skal Eggert Stockfleth ha nedstammet fra en gammel adelsslekt, men dette har ikke latt seg bevise.[1] I et brev fra det 14. århundre forekommer det en væpner som benevnes Thomas Stockfleth, men i et annet brev benevnes han som Thomas Stokelet og fører et våpenskjold delt av et barkejern (pilejern), så sammenhengen er tvilsom.[1]
Hans Eggertsen Stockfleth var født i Haderslev og trolig eldst av barna. Han kom til Norge før sine foreldrene i 1629, trolig også før han ble fogd i 1628.[3] Han ble gift med Margrethe Mechlenburg (d. 1660), datter av borgermester Karsten Mechlenburg (d. 1618) i Haderslev og kona Margrethe Schnell (1574–1647),[3] som var halvsøster til Nils Toller og søster av Willum Mechlenburg på Bragernes.[6] Etterkommere er ikke kjent.
Hans Eggertsen etablerte seg som trelasthandler på Bragernes da han kom til Norge og ble en meget holden mann, som eier av flere sagbruk. Sammen med broren Jacob ble han også en betydelig eiendomsbesitter på Østlandet. Han var blant annet eier av sagbruk på Modum, Ringerike, Romerike, Aker og i Follo, og han ble en storeksportør av trelast fra Bragernes og Christiania.[7] Han var også fogd over Hadeland i årene 1628–1629, over Gudbrandsdalen i årene 1629–1636, og over Buskerud og Hallingdalen i årene 1636–1642. Videre ble han utnevnt til borgermester i Christiania i 1643, et embete han beholdt til sin død.[3] Det er imidlertid uklart litt om han døde i 1648, slik slektsboken fra 1841 hevder,[4] eller om det var i 1664, slik andre og mer seriøse kilder påstår.[3]
Henning Eggertsen Stockfleth var født i Haderslev og ble utdannet teolog[8] Han ble gift med Magdalene Schnell (d. 1674[2]).[4] Videre ble han utnevnt til rektor ved Christiania katedralskole i 1637, men skal ha avstått fra denne posisjonen alt i 1639. I 1641 ble han slottsprest på Akershus, sogneprest i Aker og etter hvert prost i Bragernes prosti.[8] I 1646 ble han utnevnt til biskop i Christiania.[8] [3]
Sønnen Christian Stockfleth (1639–1704) ble stiftamtmann og var en av hovedmennene bak Christian Vs Norske Lov, senere også farfar til stiftamtmann, høyesterettsdommer og godseier Christian de Stockfleth (1715–1750) til Søholm, Brahesholm og Krenkerup i Danmark.
Jacob Eggertsen Stockfleth var født i Haderslev og trolig yngst av brødrene. Han etablerte seg også som trelasthandler, og han ble fogd i Gudbrandsdalen etter broren, og senere også fogd i Land og Valdres. Han ble dessuten rådmann i byrådet i Christiania, der broren Hans var borgermester.[3] Sammen med broren Hans ble han også en betydelig eiendomsbesitter på Østlandet, en posisjon som også gikk i arv til mange av etterkommerne hans.
Jacob ble gift med Anne Bendtsdatter (d. 1704[9]). De ble foreldre til Christopher Stockfleth (1639–1679), sogneprest i Stange, Hannibal de Stockfleth (1649–1721), lagmann i Christiania, og Eggert Jacobsen Stockfleth (d. 1698), rådmann i Christiania.
Anne Bendtsdatter ble etter ektemannens død i 1652 gift med Jørgen Philipsen (ca. 1620–1696), i 1656.[7] Han var fogd i Gudbrandsdalen i årene 1657–1660 og lagmann i Opplandene fra 1677,[10] selv om han var bosatt i Christiania og døde på Bragernes.[7] I 1676 ble Philipsen lignet som Christianias rikeste mann.[7]
Christopher Stockfleth (1639–1679), sogneprest til Stange, ble gift med Margrethe Olsdatter Mechlenburg (1646–1706), datter av tollskriver Oluf Carstensen Mechlenburg (1608–1655) og Karen Gabrielsdatter Hirtznach (1612–1681). De fikk blant annet sønnen Ole Stockfleth (1674–1727), som ble sogneprest til Gausdal. Oles sønn igjen var Niels Stockfleth (1701–1760), først sogneprest til Lesja, så til Fåberg og senere prost i Gudbrandsdalen. Han var gift flere ganger, 1. gang med Catrine Pihl (d. 1731), 2. gang med Elisabeth Antoinette Rosing (1717–1755). To av deres barn var henholdsvis Thomas Rosing de Stockfleth (1742–1808), fogd og sorenskriver, og Christopher Stockfleth (1744–1804), kaptein i Dragonregimentet. Begge ble naturalisert og tatt opp i dansk adelsstand den 30. juni 1779.[1] En kognatisk gren stammer fra Ole Stockfleths datterdatter Gidske Sophie Pihl (1727–1778), og til denne grenen hører samemisjonæren og sogneprest Nils Vibe Stockfleth (1787–1866).
Hannibal de Stockfleth (1649–1721) ble gift med Cathrine Margrete Schonberg og fikk tre døtre og sønnen Frederik Stockfleth (1701–1748). Frederik ble gift med Anne Cathrine Walcker (d. 1745) og fikk to døtre og sønnene Hannibal (1733–1774), William Walcker Stockfleth (1736–1818) og Jacob (1740–1753). William ektet i 1767 Johanne Georgia von der Vith (1749–1797). Han ble viseadmiral og ble naturalisert og tatt opp i dansk adelsstand den 30. juni 1779.[1]
Eggert Jacobsen Stockfleth (d. 1698) ble gift med Annicken Huus (1660–1714), som etter ektemannens død i 1698 ble gift på nytt med major Nikolaj Sibbern (d. 1722) i 1699, senere oberst og kommandant på Akershus (1711–1714) og utnevnt til brigader ved sin avgang på festningen. Eggert fikk 8 barn med Annicken Huus og ble en mektig eiendomsbesitter på Østlandet.
Cathrine Eggertsdatter Stockfleth var født i Haderslev og ble gift med Christen Mogenssøn (1600–1654), fogd i Gudbrandsdalen i perioden 1642–1653.[5] Deres sønn Eggert Christenssøn Stockfleth (1635–1681) var først personlig kapellan for Frederik Glostrup (1643–1667), sogneprest i Vågå, og siden sogneprest der selv fra 1667 til 1681.[5] Han ble gift med prestedatteren, Anna Frederiksdatter Glostrup,[5] datter av nevnte Frederik Glostrup. De fikk to døtre, Martha (?–?) og Else Cathrine (1672–1757).[5] Etter mannens død giftet Anna seg på nytt med Henning Sigvardssøn Munch (1646–1694). De fikk sønnen Eggert (d. 1764).[5]
De tre grenene fikk adelspatent etter en søknad hvor de påberopte seg at slekten hadde vært regnet som adelig siden Valdemar IIIs tid. Søknaden fremla imidlertid ikke bevis for dette. Fra begynnelsen av 1600-tallet hadde to andre familiegrener vært såkalt rangadel. Det er imidlertid ikke et spor etter disse i boken «Norsk adel» av Gustav Heber (1944).[11]
Slektens våpenskjold er gjengitt i tredje årgang av «Danmarks Adels Aarbog», publisert av Vilh. Trydes Boghandel i København i 1886.[1] Det viser et ovalt rødt skjold i hvis øverste høyre hjørne en seksoddet gullstjerne og i nederste venstre hjørne en harniskkledt mann med hjelm, på skjoldet en kronet hjelm, med som hjelmtegn en oppstigende halv sølvmynde med gullhalsbånd. Skjoldholdere er to opprette sølvmynder med gullhalsbånd.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
