fugleart From Wikipedia, the free encyclopedia
Steinhøne (Alectoris graeca) inngår i slekten steinhøns som er en gruppe i fasanfamilien. Arten består som fire underarter og er utbredt i deler av Sør-Europa. Arten er nært beslektet med blant annet berghøne, som har en mer østlig utbredelse og er svært lik.
Steinhøne | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Alectoris graeca (Meisner, 1804) | |||
Synonymi | |||
Perdix graeca | |||
Populærnavn | |||
steinhøne | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | dyr | ||
Rekke | ryggstrengdyr | ||
Klasse | fugler | ||
Orden | hønsefugler | ||
Familie | fasanfamilien | ||
Slekt | steinhøns | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk, steinete åser og fjellskråninger med kalkholdig stein | ||
Utbredelse: | Sør-Europa | ||
Steinhøna blir 32–37 cm lang og har et vingespenn på 46–53 cm. Kjønnene er relativt like, men hannene blir en del større enn hunnene, har klarere tegninger på hodet og en tarsalknott som hunnene mangler. Hanner veier 550–850 g, mens hunner veier 410–720 g.[1] Kun fargenyanser og små forskjeller i tegningene skiller underartene, med unntak av underarten whitakeri som er mer distinkt.[1] Likheten med berghøne (A. chukar) er så stor at de to artene bare vanskelig lar seg skille i felt. Steinhønas gråfargede fjærdrakt er imidlertid noe mer blålig grå, mens berghønas heller mer over i olivengrå. Tegningene er elles svært like.[1]
Habitatet består av steinete åser og fjellskråninger med kalkholdig stein, kort gress, sparsomt buskdekke og noen trær; lokalt fra havnivå (for eksempel på Sicilia og i Sørøst-Europa) i høyder) opp til 2 400 moh, unntaksvis til 2 700 moh i Italia. I subalpin sone normalt i høyder på mer enn 900 moh, men mest vanlig mellom 1 200 og 1 500 moh; favoriserer sørvendte skråninger. Blir vanligvis ikke registrert i tett skog, men tilstede i åpne skogområder med blant annet Pinus, Larix og Juniperus; foretrekker lynghei, men finnes også ofte på beitemarker, gressområder og i lavt kratt; forekommer på steinete grunn, for eksempel i ås- og fjellskråninger. Opptrer aldri veldig langt fra vann.[1]
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[2]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.