From Wikipedia, the free encyclopedia
Vedtak er en bindende beslutning eller en rekke sammenhengende og formelle beslutninger av dertil kompetent organ.[1] Det er avgjørelse som blir tatt ved avstemning. Innenfor jus er vedtak en rettsavgjørelse som ikke er dom.[1]
Vedtak foretas for å fastlegge eller endre noens rettigheter i forhold til vedtaksorganets myndighetsområde. Større vedtakssamlinger som er ment å vare, og gjelder en bestemt gruppe kan kalles lover, statutter, vedtekter, regler, avhengig av sammenheng og organisasjon. Enkeltvedtak berører kun en eller en liten gruppe personers rettigheter eller plikter.
Ordene å vedta, vedtak og vedtekt henger språklig nært sammen og beskriver forskjellige sider av det samme begrepet. For eksempel kan man vedta en vedtekt og når man har vedtatt en vedtekt har man gjort et vedtak. Dette er en lite variert måte å skrive på og ofte velges andre ord som betyr det samme, for eksempel: Generalforsamlingen bestemte foreningens statutter. En domstol kan avgjøre en sak ved å fatte en beslutning. Det finnes mange ulike begreper som i sin vesentlighet har samme mening. Blant de begrep og ord som kan bety er vedtekt er: Anordning, anvisning, avgjørelse, avtale, beslutning, bestemmelse, dekret, desisjon, diktat, direktiv, edikt, fastsettelse, foranstaltning, forordning, forskrift, føresegn, instruks, klausul, kodisill, ordensregler, ordinans, ordning, påbud, regel, regelsett, regelverk, reglement, regulativ, resept, rettesnor, statutt, og videre [2] Ord som betyr vedtekt er kommentert og satt i sammenhengene de brukes nedenfor.
Dansk ordbok sier om opprinnelsen til vedtekt og vedtak: «Vedtægt kommer i dansk språk fra eldre nydansk (ved-, vid-, veder-, weirtect, wed(er)-tagt, glaa. veder-, wetertegt, jevnfør det oldnordiske ordet for modtagelse (viðrtekt).»
Ordbog over det danske Sprog benytter definisjonen: «det at aftale, blive enige om, vedtage noget, ell. i al alm. hvad man ved forhandling er gaaet ind paa, hvad man har aftalt, er blevet enige om.» [3]
Vedtage kommer i dansk språk fra gammeldansk «(ved-, vid-, vet-, vethertagæ; til tage ved (noget) æda. takæ with(ær)), godkende, vedtage . Opprinnelsen er i oldnordisk taka við som betyr modtage, gøre modstand mod, være til hinder for, m. m., taka við, begynde Den opprinnelige betydningen er å 'tage imod noget, der ydes ell. tilbydes en'.» [4]
På norsk er meningsopphavet til ordet vedtekt noe vi mottar og som inneholder motstand. Det er noe som skaper motstand for oss og det vi mottar er noe som lager en hindring og som skaper en begrensning for oss.
Å vedta noe betyr å akseptere noe, å godta noe, å beslutte noe, å gjøre vedtak om eller å fastsette noe. Når noe er vedtatt kan det beskrives som et vedtak og kan være en vedtekt. Ordet er rommelig og har ingen definert juridisk betydning. Hva det innebærer å vedta noe kommer an på sammenhengen. «Opplest og vedtatt» brukes om den vanlige meningen om hva som gjelder enten det er vedtatt av noen eller ikke. Det oppfattes som så gyldig at det likestilles med et vedtak noen har gjort.[5]
En kjerne i begrepet er at det som vedtas berører rettigheter og plikter til den eller de som omfattes av vedtaket. Når noe er vedtatt så oppfatter vi det som retningsgivende for hvordan vi skal oppføre oss eller for hvilke rettigheter vi har. Det er en bestemmelse som betyr noe for våre liv og har betydning for hva vi har frihet til å gjøre. Et vedtak innebærer at noen begrenser hva noen andre kan gjøre eller gir dem en rettighet andre ikke har.
Et vedtak betyr en bestemmelse og kan brukes når alle forskjellige slag vedtak gjøres. Når noen har fattet en bestemmelse (har bestemt noe) har de fattet et vedtak. Når noen har tatt en beslutning kan det beskrives som et vedtak. Hvilken juridisk betydning et vedtak har avhenger av sammenhengen vedtaket gjøres i. Når et vedtak beskrives som gyldig betyr det at betingelsene for å ha tillatelse til å vedta noe er oppfylt. Når forvaltningen bruker ordet vedtak, bruker de ordet slik det er definert i forvaltningsloven. Forvaltningen kan også ta beslutninger som ikke er vedtak i forvaltningslovens forstand. Et vedtak kan beskrives som en vedtekt.[5]
En vedtekt er en bestemmelse, forskrift eller regel som er vedtatt. Vedtekt brukes som regel om et vedtak som gjelder generelt for flere. En vedtekt er en form for avtale hvor man på forhånd har avtalt regler for hvordan vedtak om vedtekter skal gjøres. Det finnes ingen nøyaktig definisjon som gjelder for alt som kalles vedtekt. Det juridiske innholdet i ordet avhenger av sammenhengen ordet brukes. Vedtekt henger sammen med ordet vedtak. Det finnes mange ord som betyr vedtekt og valget av navn avhenger av sammenhengen.[5]
Å være vedtaksfør betyr at man fyller kravene til å gjøre gyldige vedtak eller at man er beslutningsdyktig. Når vi sier at styret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede, betyr det at vedtektene bestemmer at minst halvparten av styremedlemmene må være tilstede for at de kan fatte gyldige vedtak. Når regjeringen skal fatte vedtak må minst ..... statsråder være tilstede for at vedtaket skal være gyldig. Da ser vi at regjeringen ikke er vedtaksfør eller beslutningsdyktig hvis mindre enn ... regjeringsmedlemmer møter. Når forvaltningen bruker begrepet kompetent organ betyr det at organet er vedtaksført. Det betyr at organet (departement, direktorat, institusjon, styre eller lignende) har tillatelse til å fatte det vedtak de har gjort. I dagligtale kan vi i overført betydning beskrive en person som så full at han ikke var vedtaksfør.[5]
Når vi snakker om å vedta og vedtak og vedtekt brukes det som regel om noe som flere gjør sammen eller en organisasjon gjør. Organisasjoner eller andre størrelser oppfattes som en samling av fler. Dette er ikke til hinder for at enkeltpersoner kan vedta. En saksbehandler i forvaltningen fatter vedtak alene, men hen gjør det på vegne av en organisasjon, direktorat, kommune eller noe annet som tilhører forvaltningen. Tidligere hadde norske konger myndighet til å fatte vedtak alene, men så omtalte de også seg selv som vi. En polititjenestemann kan alene vedta at en person skal flytte seg, men opptrer da på samfunnet sin vegne og representerer den ubestemte størrelsen «ordensmakta».
Vi bruker som regel å vedta, vedtak og vedtekt der det finnes en rett til å fatte vedtak. Vi sier vanligvis ikke: At fru Hansen har vedtatt at herr Hansen skal slutte å røyke før jul. Dette gir lite mening fordi det det oppstår spørsmål om fru Hansen er vedtaksfør til å fatte et slikt vedtak. Alene har de fleste mennesker ikke rett til å bestemme hva et annet menneske skal gjøre eller hva de har rett til å gjøre. Ekteskap gir ikke ektefeller rett til å bestemme over hverandre og fru Hansen er ikke vedtaksfør i spørsmålet. En polititjenestemann har imidlertid alene rett til å bestemme at en annen person skal flytte seg. Polititjenestemannen kan bestemme hvor en annen person har rett til å oppholde seg, men polititjenestemannen må ha en saklig grunn.
Den rettslige betydningen av at noen har vedtatt, fattet vedtak eller at det fins en vedtekt vil avhenge av sammenhengen. Hvem har gjort vedtaket? Hvordan er vedtaket gjort? Hvem omfattes av vedtaket? Noen vedtak kan angripes i en domstol mens andre kan det ikke. Forvaltningen har egne regler om klageadgang. Statuttene i en organisasjon kan ha egne regler for klage. Et vedtak i en generalforsamling kan som regel endres av neste generalforsamling.
Noen ord for vedtekt brukes bare i enkelte spesielle sammenhenger andre kan ha like vid betydning som ordet vedtekt. Den rettslige betydningen av en vedtekt avhenger av hvem som har gjort vedtaket. Borettslag, hundeklubber, aksjeselskap, syklubber kan alle ha vedtekter, den rettslige betydningen av vedtektene avhenger av sammenhengen vedtaket står i.
Offentlig forvaltnings står i en særstilling og betydningen av ordet vedtak skiller her seg fra den mer generelle betydningen av ordet. Vedtak er definert i forvaltningsloven, se eget avsnitt nedenfor. Forvaltningslovens definisjon av vedtak gjelder bare i forvaltningsretten. Når regjeringen gjør vedtak heter det kongelig resolusjon.
De fleste ord som kan bety vedtekt har ikke noen definert betydning, men noen ord har definert innhold når de brukes i enkelte sammenhenger.
Ord som betyr vedtak i norske offentlige organer varierer, eksempler er: dom, kjennelse, enkeltvedtak og videre. De fleste vedtak i et offentlig organ har et innhold som er definert i lov eller med hjemmel i lov.
Stortinget kaller sine vedtak for vedtak, lovvedtak eller bevillingsvedtak[13] De grunnlegende reglene for når og hvordan Stortinget skal fatte vedtak finnes i Grunnloven del C: Om Borgerret og den lovgivende Magt. Grunnloven § 75 beskriver hva Stortinget kan fatte vedtak om.[14]. Stortinget har også egne vedtekter for hvordan saksbehandlingen skal foregå, vedtak skal gjøres og andre vedtekter som gjelder Stortingets arbeid og kontroll med forvaltningen. Stortinget bruker samlebetegnelsen: «Lover og instrukser» om sine vedtekter.[15]. Når Stortinget setter navn på vedtekter som ikke er formell lov kaller de reglene for forretningsorden, regler, reglement eller instruks.
Formelle lover er vedtekter som Stortinget har vedtatt i samsvar med Grunnlovens regler for lovvedtak. Instrukser er regler som ikke er formell lov. Stortingets forretningsorden[16] og Bevilgningsreglementet[17] inneholder de viktigste reglene for hvordan Stortingets arbeid er organisert. Stortingets forretningsorden er de regler som gjelder for saksbehandlingen i Stortinget. Bevilgningsreglementet gjelder for statsbudsjettet og statsregnskapet medregnet folketrygden. Lovdata som utgir alle Norges lover og vedtekter både trykt og på internett kategoriserer Stortingets instrukser som forskrifter selv om de ikke er gitt av forvaltningen (se nærmere nedenfor om de vedtekter forvaltningsloven kaller forskrifter).
Når jurister henviser til Stortinget sine lovvedtak bruker de oftest navnet på det underliggende forslag til vedtak, Odelstingsproposisjon eller 'Stortingsproposisjon. Odelstingsproposisjoner er lovforslag fra Regjeringen og forkortes Ot.prp. Et eksempel er: Ot.prp.nr.29 (1995-1996) Om ny lov om folketrygd (folketrygdloven). Etter at inndelingen av Stortinget i Lagting og Odelsting ble opphevet behandles Regjeringens lovforslag av Stortinget i plenum (to ganger) og forslagene kalles stortingsproposisjoner. Stortingsproposisjoner forkortes St.prp. eller Prop. Et eksempel er: Prop.20 L (2009-2010) Endringer i folketrygdloven og helseregisterloven m.m. (innføring av automatisk frikortordning og etablering av nødvendige registre m.m.)[29]
I norsk statsrett har 'Anordning spesiell betydning. Vanligvis er det Stortinget som vedtar lover. Når Stortinget ikke er samlet kan regjeringen vedta lover, dette kalles provisorisk anordning. Kirkelige anordninger vedtas også av regjeringen.
Når regjeringen fatter et vedtak kalles det for en kongelig resolusjon.
Det er spesielt for forfatningsretten i Norge at ordet vedtak har en egen definisjon. I forvaltningsretten har ordet vedtak en helt spesiell betydning. Forvaltningsloven definerer vedtak, forskrift og enkeltvedtak som:
For at forvaltningsloven skal anerkjenne noe som et forvaltningsrettslig vedtak må det for det første være fattet av en offentlig myndighet, for det andre må vedtaket treffes under utøving av denne myndigheten. Videre må det bestemme rettigheter og plikter til enkeltpersoner eller juridiske subjekter (for eksempel foretak). Forvaltningen kan også fatte beslutninger som ikke er vedtak, se eget avsnitt nedenfor. Det fins to former for vedtak i forvaltningsloven, forskrift og enkeltvedtak.
Forskrift i forvaltningslovens forstand er et ord for vedtekt. Forvaltningsloven bruker ordet forskrift og definerer det som et vedtak gjort av det offentlige og som har betydning for rettigheter og plikter generelt. Vedtaket må gjelde for en ubestemt ikke navngitt gruppe personer for å kalles forskrift i forvaltningslovens betydning av ordet. Forskrifter inndeles gjerne i sentrale og lokale forskrifter. Sentrale forskrifter gjelder for alle i hele Norge. En typisk lokal forskrift gjelder bare for en kommune. En forskrift må ikke hete forskrift for å være en forskrift. Kommunale politivedtekter er forskrifter i form og innhold, men heter vedtekt. Påtaleinstruksen er en forskrift i forvaltningslovens forstand.
Hvis vedtaket gjelder en person eller en bestemt mengde personer kaller foraltningsloven det et enkeltvedtak. Når forvaltningen gjør enkeltvedtak bruker de som regel andre ord enn enkeltvedtak. Den eller de som vedtaket berører får et brev hvor det for eksempel kan stå: «Påbud om rensing av ...», «Tillatelse til å ...», «Avslag på søknad om ...», «Tilbakekall av tillatelse til ...», «Tillatelse til å ...», «Godkjenning av ...» eller lignende alt avhengig av hva enkeltvedtaket dreier seg om. Enkeltvedtak kan påklages til en høyere instans.
Beslutninger som ikke er et vedtak i forvaltningsloven.
Når forvaltningen bestemmer noe som ikke berører rettigheter og plikter er det ikke et vedtak i forvaltningslovens forstand. Hvis forvaltningen avgjør at den skal sende ut en pressemelding til orientering for befolkningen er det ikke et vedtak i forvaltningslovens betydning av ordet. Det fins mye som forvaltningen kan vedta å bestemme seg for som ikke er vedtak i forvaltningslovens forstand.
Når forvaltningen vurderer å fatte et enkeltvedtak skal den sende forhåndsvarsel til den eller de som blir berørt av vedtaket. Forvaltningen har ingen plikt til å fatte enkeltvedtak selv om den har sendt ut forhåndsvarsel. Noen ganger bestemmer forvaltningen seg for å stille saken i bero, andre ganger bestemmer den seg for å ikke gjøre et enkeltvedtak. I begge tilfelle har forvaltningen ikke fattet en avgjørelse som endrer noens rettigheter eller plikter, de lar tingene være som de er. Slike beslutninger er ikke vedtak i forvaltningslovens forstand. Fordi slike beslutninger ikke er vedtak kan de heller ikke påklages av den det gjelder til en høyere instans slik enkeltvedtak kan.
Direktiv, forordning og enkeltvedtak i EU EU-direktiv er en type EU-lov, de andre to typene er forordning og enkeltvedtak. I EU-retten har direktiv, forordning og enkeltvedtak definert betydning. Utenfor EU-retten er betydningen av ordene avhengig av sammenhengen.
Når en norsk domstol avgjør et spørsmål sier man at den har truffet en avgjørelse. Avgjørelser retten treffer under behandlingen av en sak, deles inn i dommer, kjennelser og beslutninger. Realiteten i en sak skal avgjøres ved en dom. Dommer er de beslutninger som domfeller eller frifinner tiltalte eller som forøvrig helt eller delvis avgjør det krav saken gjelder[31]. Kjennelsesformen brukes blant annet ved avgjørelser som avviser eller hever en sak[32].
Beslutninger i domstolene kalles undertiden «simple beslutninger» og er de avgjørelser i en domstol som verken er dommer eller kjennelser. En beslutning kan være muntlig. En beslutning vil ofte gjelde mindre viktige spørsmål, men kan også omfatte avgjørelser om avsiling av anker eller å tillate eller nekte en part å utvide sin påstand[33]. Et rettsforlik innebærer en avslutning av en sak, uten realitetsavgjørelse. I stedet for dom trer da en avtale mellom partene angående det som er sakens gjenstand[34].
I straffesaker kan det være en dommer alene som fatter avgjørelsen. Dette kalles tilståelsesdom og kan bare avsies i saker om straffbare forhold med strafferamme inntil ti år. Dette kalles i dag enedommersaker, og dommen avsies av tingretten. Tidligere opptrådte det som den gangen het herredsrett (eller byrett) under navnet forhørsrett, når den avsa slike dommer og dommen ble omtalt som dom i forhørsrett[35].
Hva å vedta, vedtak og vedtekt betyr juridisk, vil avhenge av hvem som har fattet vedtaket og hvilken sammenheng vedtaket er fattet i. I forvaltningsretten er det forvaltningsloven som har de viktigste reglene. I en frivillig organisasjon vil det være reglene som gjelder for organisasjonen som gjelder. Forvaltningsretten har regler for hvordan et vedtak skal angripes, og formell klageadgang. Andre organisasjoner vil også ha sine egne regler.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
