Staller eller stallare (gno stallari, av lat. stabularius, stallmester) var i middelalderen en embetsmann i hirden hos de nordiske kongene. Stallaren var leder for hirden og førte ordet for kongen på tinget. Han var kongens stallmester og personlige livvakt. Som regel ble stallere rekruttert blant hersene. Stallerne var derfor gjerne høyt betrodde menn.[1]
Stallaren blir omtalt først på Olav Tryggvasons tid, altså på slutten av 900-tallet. Stallaren var kongens rådgiver og hirdens talsmann overfor kongen.[2]
Som staller hadde man på 1100-tallet rett til å tåle mannebot for noen typer forseelser, i stedet for fysisk straff. For en mindre forseelse var manneboten 6-24 mark, avhengig av sosial status forøvrig.[trenger referanse]
Fra høymiddelalderen ble stallaren en del av kongens riksråd.[3] Fra og med 1300-tallet nevnes ikke embetet stallar lenger i kildene.[1]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
