Stabel, også skrevet Stabell, er to norske slekter. Den ene stammer fra den danske Bastial Hansen Stabel (1570–1625). Hans sønner ble embedsmenn. Den andre stammer fra bonden Børge Bjørnstad i Skjeberg. Hans fire sønner drev trelast i Fredrikstad med etternavnet Stabel.[1]
Slektstre
Dansk-tysk opprinnelse[2]
Treliste
Norsk slekt
Treliste
- Bastian Hansen Stabel (1570–1625)
- Hans Bastiansen Stabel (død før 1669) på Bjerke i Enebakk
- Bastian Hansen Stabel (1629–1700) var fullmektig og fut (1668) på Stalberg
- ... etterslekt drev storgården Stalsberg på Romerike
- Niels Bastiansen Stabel (ca. 1599–ca. 1670) var sorenskriver i Lier, Røyken og Hurum
- Claus Bastiansen Stabel (ca. 1600 – ca. 1675) var fut på Nedre Romerike 1630-55
- Bastian Clausen Stabel (1631–79) var prest i Skedsmo med Nittedal fra 1656
- ?
- Bredo Stabel (1693–1740). Klokker i Trondheim.
- Johannes Bruun Stabel (1726–96) stesønn, prost og sogneprest i Onsøy
- Hans Jacob Stabel (1769–1836) prest og eidsvollsmann
- Nicolai Bredo Stabell (1736-1817 var klokker
- Adolf Bredo Stabell (1807–65), jurist og redaktør i Morgenbladet
- Olaf Halvard Stabel (1838-?) ble redaktør
- Bernhard Dunker Stabell (1878–1929) ble overrettssakfører
- Adolf Bredo Stabell (1908–1996) ble ambassadør i USA
- Thea Stabell (1939) ble skuespiller og kunstprofessor
- Adolf Bredo Stabell (1908–1996) ble ambassadør i USA
- Bernhard Dunker Stabell (1878–1929) ble overrettssakfører
- Frithjof Egidius Stabell (1864–) sogneprest gift Karen Thorkilda Aschehoug (1869–)
- Elisabeth Theodora Stabell (1898–1977) gift med prest og stortingsmann Hartvig Caspar Christie (1893–1959) av slekten Christie
- Håkon Christie (1922–2010) arkitekt (restaurerer av stavkirker) gift med førsteantikvar Sigrid Marie Bing Refsum (1923–2004)
- Elisabeth Theodora Stabell (1898–1977) gift med prest og stortingsmann Hartvig Caspar Christie (1893–1959) av slekten Christie
- Olaf Halvard Stabel (1838-?) ble redaktør
- Adolf Bredo Stabell (1807–65), jurist og redaktør i Morgenbladet
- Johannes Bruun Stabel (1726–96) stesønn, prost og sogneprest i Onsøy
- Bredo Stabel (1693–1740). Klokker i Trondheim.
- ?
- Bredo Clausen Stabell (1632–76) ble prest i Hadsel 1664 og Bodø 1666
- Nicolaus Stabell (1667–1726) ble prest i Eivindvik
- Bastian Clausen Stabel (1631–79) var prest i Skedsmo med Nittedal fra 1656
- Christen Bastiansen Stabel (1602–1664) var rådmann i Trondheim
- Bastian Christensen Stabel (-1686) kjøpmann i Trondheim
- Christen Bastiansen Stabel (1680-før 1730) ble handelsmann i Trondheim
- Christen Christensen Stabel (1715–1761) ble handelsmann og gjestgiver i Inderøy
- Aage Finne Stabell (1741–1803) ble bonde i Sparbu
- Aage Finne Schjøtt Stabell (1802–1873) var kaptein i Strinda
- Hans Leonhard Emil Stabell (1838–1900) ble inf.kaptein
- Harald Krohg Stabell (1874–1963) ble arkitekt og kunstner i Trondheim
- Georg Krohg Stabell (1916–2003) ble avd.direktør
- Harald Stabell (1947–2018) ble advokat
- Georg Krohg Stabell (1916–2003) ble avd.direktør
- Gunnar Stabell (1885–1964). Arkitekt
- Harald Krohg Stabell (1874–1963) ble arkitekt og kunstner i Trondheim
- Hans Leonhard Emil Stabell (1838–1900) ble inf.kaptein
- Aage Finne Schjøtt Stabell (1802–1873) var kaptein i Strinda
- Aage Finne Stabell (1741–1803) ble bonde i Sparbu
- Christen Christensen Stabel (1715–1761) ble handelsmann og gjestgiver i Inderøy
- Christen Bastiansen Stabel (1680-før 1730) ble handelsmann i Trondheim
- Jacob Stabel
- ... Waldemar Stabell (1913–2000) ble malerkunstner
- Bastian Christensen Stabel (-1686) kjøpmann i Trondheim
- Lauritz Bastiansen Stabel (ca. 1604-1669) var borgermester i Trondheim
- Lauritz Lauritzen Stabel (ca. 1653-1689)
- Jørgen Stabell (ca. 1682-?)
- Lars Bastian Stabell (ca. 1727-1793) i Modum, gift med Lucie Marie Brüneck (1739) av Hagerup (slekt)
- Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (1763–1836), general og eidsvollsmann.
- Dorothea Maria (Thea) Stabell (1792–1861)
- Mathias Hagerup Stabell (1768–1824) var sorenskriver i Solør og Odalen
- Lars Bastian Ridder Stabell(1798-1860), amtmann i Nordland og stortingsmann
- Fredrikke Stabell (1811–96) g. generalmajor Johan Georg Boll Gram (1809–73)
- Se Gram (slekt) for efterkommere som maleren Andrea Gram
- Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (1763–1836), general og eidsvollsmann.
- Lars Bastian Stabell (ca. 1727-1793) i Modum, gift med Lucie Marie Brüneck (1739) av Hagerup (slekt)
- ...Jørgen Christian Stabel, justitiarius i Christiania
- Peter Lorentz Stabel (1838–1911), justitiarius i Kristiansand
- Peter Lorentz Stabel (1877–1950) sorenskriver
- Carl Ludovico Stabel (1912–88) ble h.r.advokat og høyesterettsdommer
- Ingse Stabel (1946) ble jurist og høyesterettsdommer
- Fredrik Stabel (1914–2001) ble tegner
- Anne-Mette Stabel (født 1954), forfatter og forsker
- Carl Ludovico Stabel (1912–88) ble h.r.advokat og høyesterettsdommer
- Peter Lorentz Stabel (1877–1950) sorenskriver
- Peter Lorentz Stabel (1838–1911), justitiarius i Kristiansand
- Jørgen Stabell (ca. 1682-?)
- Lauritz Lauritzen Stabel (ca. 1653-1689)
- Hans Bastiansen Stabel (død før 1669) på Bjerke i Enebakk
Claus Bastiansen Stabel (død etter 1671) førte i 1647 et våpenskjold som i blått skjold har en due sittende på en liggende, avhugget og kvistet trestamme, alt i sølv (?). På hjelmen er hjelmtegnet en flygeferdig due. (Cappelen side 209)
Presten Niels Bastiansen Stabel hadde segl med i skjoldet en seksoddet stjerne over en skråstilt, avhugget og kvistet trestamme. Hjelmtegn tre oppvoksende trekløverblader med stilker og blad. (Krag side 118)
Også ført andre våpen i slekten. Eidsvollsmannen Hans Jacob Stabel brukte på Grunnloven 1814 et segl med kvadrert skjold med hjerteskjold, mens F.W.B. Stabell brukte et segl med forbokstaver (monogramsegl). Det er firedelt skjold på general Fredrich Wilhelm Stabells våpenplate som serafimerridder i Riddarholmskyrkan, Stockholm. Hans skjold har 1. og 4. felt rødt med opprett kronet gull løve som holder et gullskjeftet sølv sverd, 2. felt blått med Sverdordenens ridderkors og 3. felt blått med Dannebrogordenenes ridderkors. På skjoldet en rangkrone med tre blad og to perler. På et bånd over kronen står valgspråket «Ærlighed varer længst». I sitt segl brukte han samme skjold med en S i et hjerteskjold, på kronet hjelm to vesselhorn og som skjoldholdere to hester.
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
- Hans Cappelen: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 235-236, København 1965-1969
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmennenes aner og andre slektsopplysninger, samt bilder med beskrivelser av seglene deres på Grunnloven 17. mai 1814
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
