Remove ads
Gunnerusbiblioteket i Trondheim er Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Biblioteket ble grunnlagt i 1768 som bibliotek for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS). Biblioteket er oppkalt etter Johan Ernst Gunnerus, en av stifterne av DKNVS.
| Gunnerusbiblioteket | |||
|---|---|---|---|
Gunnerusbibliotekets nyeste del. Byggeår: 1974. Arkitekt: Anne og Einar Myklebust | |||
| Bibliotekstype | Høgskolebibliotek | ||
| Adresse | Kalvskinnsgata | ||
| Etablert | 1768 | ||
 Gunnerusbiblioteket 63°25′44″N 10°23′09″Ø | |||
Biblioteket er i dag en del av NTNU Universitetsbiblioteket. Gunnerusbiblioteket har i dag faglig hovedvekt på spesialsamlinger, og bruker mye ressurser på digitalisering av historiske fotosamlinger, privatarkiv og håndskrifter. De moderne fagene som hører inn under Gunnerusbibliotekets ansvarsområder er arkeologi og natur- og kulturhistorie. Primærbrukere er forskere og studenter ved NTNU. Biblioteket har også en svært stor samling med slekts- og lokalhistorie, og er mye brukt av lokalhistorikere.
Biblioteket ligger på Kalvskinnet, dels i DKNVS' gamle lokaler fra 1866, med tilbygg innviet i 1939, og dels i den tilstøtende bygningen fra 1975. Bibliotekets samlinger omfatter spesialsamlinger som fotografier, kart og håndskrifter, Vitenskapsmuseets fagområder arkeologi, biologi, zoologi og historie, samt omfattende boksamlinger fra 1600-tallet og framover, i tillegg til en omfattende boksamling av norsk pliktavlevert eller rekvirert materiale fra de siste hundre år. Mye av samlingene er fremdeles ikke registrert digitalt.
Remove ads
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ansatte i 1768 en bibliotekar, Peter Daniel Baade for å ta vare på og formidle selskapets boksamlinger, Dette regnes i dag som bibliotekets grunnleggelse. Baades opphold ble kortvarig. Etter bare en måned ble han kalt til å bli sogneprest på Sjælland. Selskapets fungerende bibliotekar ble derfor Selskabets stifter og preses, Gunnerus, helt til hans død i 1773. Biblioteket holdt i disse årene til i Gunnerus' hjem i Dronningens gate. Biblioteket ble bygd opp ved at nye medlemmer i DKNVS måtte gi 10 riksdaler eller forære biblioteket bøker til en verdi av minst dette beløpet.
Også testamentariske gaver var med på å bygge opp biblioteket, blant annet fra Gerhard Schøning og Christopher Hammer. I starten var biblioteket et forskningsbibliotek for medlemmene av DKNVS, men etter hvert også for vanlige borgere. Frem til 1874 ble det satset på allmennvitenskapelig litteratur, men etter en gjennomgang av selskapet virksomhet i 1874, ble litteratur innen botanikk, zoologi, arkeologi og historie prioritert. Bibliotekets historie er nært knyttet til museet, i dag NTNU Vitenskapsmuseet. Begge gikk inn i Universitetet i Trondheim i 1968. Fellesbiblioteket for Det Kongelige Videnskabers Selskab, Museet og Norges lærerhøgskole ble opprettet i 1974.
En del av Sigrid Undsets boksamling gikk ved hennes død i 1949 til Gunnerusbiblioteket som testamentarisk gave. Gaven har sin hovedtyngde i norrøne originaltekster og middelaldertekster, folkeminne og folkloristikk i videste forstand, og topografisk litteratur. I alt over 800 verker (1282 enkeltbind).
Remove ads
I 1869 mottok Gunnerusbiblioteket som testamentarisk gave boksamlingen etter Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864). Han hadde stilt som vilkår i sitt testament at boksamlingen skulle holdes samlet. Samlingen består av rundt 2000 bøker av svært høy kvalitet; Knudtzon var svært litteraturinteressert og bereist, og skaffet seg bøker både ved kjøp og bytte fra sitt store kontaktnett utenlands. Gunnerusbiblioteket har innredet et eget rom inne i den moderne bygningen der besøkende etter avtale kan få tilgang. Biblioteket har bestrebet seg på at Knudtzonsalens interiør i størst mulig grad skal se ut slik Broder Lysholm Knudtzons eget bibliotek så ut.[1]
Remove ads
Som en del av lov om avleveringsplikt som kom i 1939, fikk biblioteket rekvisisjonsrett for norske trykk. Denne rekvisisjonsretten innebar at Det kongelige norske videnskabers selskabs bibliotek i Trondheim og Bergens museums bibliotek hadde rett til å kreve ett eksemplar hver av alt trykt materiale fra norske forlag. Universitetsbiblioteket i Oslo fikk det pliktavleverte materialet. Da det kom ny lov om pliktavlevering i 1989, ble pliktavleveringen utvidet til å gjelde alle universitetsbibliotekene og herunder også Gunnerusbiblioteket.
Fra 2007 tas ikke lenger all pliktavlevert litteratur inn av Gunnerusbiblioteket, men fordeles til de forskjellige avdelingsbibliotekene med sine respektive fagområder.
Remove ads
Biblioteket het fra starten i 1768 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Biblioteket. I 1974 ble dette biblioteket og Norges lærerhøgskoles bibliotek slått sammen og fikk navnet til «Fellesbiblioteket for Det Kongelige Videnskabers Selskab, Museet og Norges lærerhøgskole». I 1984 fikk biblioteket offisielt navnet Universitetsbiblioteket i Trondheim.
I 1996, etter opprettelsen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), ble Universitetsbiblioteket organisert dit og det gamle Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, biblioteket ble et seksjonsbibliotek med navnet Gunnerusbiblioteket.
Remove ads
| År | Leder |
|---|---|
| 1768 | Peter Daniel Baade |
| 1768–1773 | Johan Ernst Gunnerus |
| 1773–1784 | Lorents Wittrup |
| 1784–1787 | Johan Fredrik Holst |
| 1787–1793 | Jacob von der Lippe Parelius |
| 1793–1797 | Hans Jacob Wille |
| 1797–1818 | Christian Ernst Heltzen |
| 1818–1825 | Otto Thott Fritzner |
| 1825–1856 | Johan Christian Tellefsen |
| 1857–1858 | Hans Henrik Müller |
| 1859–1875 | Svend Thostrup Wessel Mosling |
| 1875–1877 | Martin Frederik Lütke |
| 1877–1896 | Niels Peter Selmer Arentz |
| 1896–1900 | Kristian Brinch Koren |
| 1900–1915 | Theodor Petersen |
| 1915–1938 | Johan Daniel Landmark |
| 1938–1946 | Sigmund Skard |
| 1940–1945 | John Ansteinsson |
| 1946–1964 | Thor Magnus Andersen |
| 1964–1969 | Gerhard Munthe |
| 1960–1981 | Wilhelm K. Støren |
| 1970–1983 | Sten Frank Vedi |
| 1983–1995 | Kari Christensen |
| 1995– | Stein Olle Johansen |
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads