Sprint (tegneserie)

Sprint er det norske navnet gitt Spirou, en fransk-belgisk eventyrtegneserie basert på en figur skapt av Robert Velter (Rob-Vel) på 30-tallet, og publisert av forlegger Jean Dupuis i en «avis for unge mennesker», Le Journal de Spirou, første gang utgitt 21. april, 1938.

Navnet Spirou betegner det to ting:

• Bladet Spirou som utkommer ukentlig, og som hovedsakelig består av tegneserier.
• Tegneseriefiguren Spirou. I ukebladet var Spirou én av mange tegneserier med én eller to sider per uke. Først når en episode var avsluttet kom den ut som bok, og det kunne ta over ett år. I det tospråklige Belgia kom bladet frem til 2005 ut i to utgaver parallelt, én på flamsk (det vil si nederlandsk) og en annen på fransk. Den franskspråklige utgaven av bladet het Spirou, og den nederlandskspråklige Robbedoes. Spirou har, såvel som Tintin greid å holde på publikums interesse i flere generasjoner. Samtlige tegneserier som utkom i Spirou var av en særegen kvalitet som ikke ligner på amerikanske serier. Av kjente serier som har gått i Spirou kan nevnes Buck Danny, Timour og Smurfene.

Sprint og Kvikk (henholdsvis Spirou og Fantasio på fransk) er seriens hovedfigurer. De er to eventyrlystne journalister som opplever fantastiske eventyr sammen med Sprints ekorn, Spip, og sin oppfinnervenn, greven av Champignac.

Serien har blitt oversatt til flere språk, blant dem nederlandsk, spansk, finsk, engelsk og de nordiske språkene.

Seriens utvikling

De første tegnerne

Serien ble opprinnelig skapt av Robert Velter (Rob-Vel). Rob-Vel hadde erfaring som «bell boy» ved Ritz Charlton i London, og hadde skissert pikkolofigurer i noen år før Dupuis lanserte Le Journal de Spirou. Sprint var til å begynne med en ensidersserie, men ble allerede i oktober 1938 forandret til en fortsettelsesserie. I 1939 skapte Rob-Vel Sprints uadskillelige kompanjong, ekornet Spip.

Annen verdenskrig medførte flere problemer også for serietegnere, og i perioder mellom 1940–41 utførte Joseph Gillain (Jijé) sine første jobber som vikartegner for Sprint, da den tyske okkupasjonen i Frankrike tidvis gjorde det umulig å sende tegneserier til Brussel. I 1942 ble Rob-Vel krigsfange, slik at hans kone Blanche Dumoulien måtte fullføre stripene under navnet Davine, men i 1943 ble vanskelighetene så store at de valgte å selge rettighetene til forleggeren Dupuis. Med dette ble Jijé ansatt som fast tegner av Sprint.

Da Spirou gjenopptok normal drift etter krigen hadde Jijé innført Sprints følgesvenn Kvikk (Fantasio). Kvikk var et iltert, humoristisk innslag, med store likheter til figuren Alexander (sønnen i avistegneserien Blondie). Til å begynne med var Kvikk detektiv, men etter hvert ble både Sprint og Kvikk gitt yrker som reportere. Omsider ble serien omdøpt til Spirou et Fantasio. I juni 1946 ga Jijé serien videre til sin elev André Franquin, som skulle gi serien nye særpreg.

Franquins Sprint

Jijé ble allerede på denne tiden betraktet som veteranen i belgisk tegneseriekunst og derfor var han også en ettertraktet læremester. Franquin var en av hans elever. I 1946 lot Jijé Franquin tegne en 12 siders episode med Sprint og Kvikk. Den het Fantasio et son tank og ble først utgitt på norsk som Tanksen i samleserien om Franquins Sprint.^[1] Resultatet ble tilfredsstillende, og i juni 1946 overtok Franquin serien og tok fatt i arbeidet etter beste evne, i Jijés «strek». Over en periode bodde han samt to andre unge elever, Will og Morris, under Jijés tak i Waterloo, og disse har i ettertid blitt referert til som la bande des quatre (bokst. firerbanden). Grunnlaget for begrepet école de Marcinelle (Marcinelleskolen, med henvisning til Dupuis' lokaler i Marcinelle utenfor Charleroi) blir lagt med stilen som ble utviklet i denne perioden.

Etter de to historiene Svarthattene og Smuglermysteriet forandret Franquin i 1950 innfallsvinkel til serien. Historien Trollmannen i Champignac introduserer denne nye linjen. Den er lengre (hele 57 sider) enn de tidligere episodene og preget av mer overskuelig oppbygging av sidene. Dessuten er det i denne historien at Franquin starter med å introdusere det faste persongalleri, og han skaper landsbyen Champignac, som senere ble base for mange eventyr. Greven av Champignac møter vi første gang i denne historien, og vi opplever hans vellykkede eksperimenter med soppekstrakter (inklusive bivirkningene). Og vi møter innbyggerne i Champignac med den selvopptatte borgermesteren i spissen.

Alt i neste album Kampen om arven blir persongalleriet ytterligere utbygd, der en av seriens mest markante skurker, Kvikks fetter Zantafio blir introdusert. I forskjellige forkledninger og posisjoner dukker han senere opp i album som Ned med diktatoren, Kvikk i knipe , I skyggen av Z og Tora Torapa (det siste av Fournier). Det er også i Kampen om arven at Sprint og Kvikk finner Spiralis, som gjennom Franquins senere episoder av serien utvikler seg til å bli en av tegneseriens mest spesielle og populære figurer. På denne tiden begynner også Sprint og Kvikks jobb som reportere å få mere avgjørende innflytelse på historiene. I Nesehornets hemmelighet fra 1953 er det den som setter historien i gang. Det er også her de møter kollegaen Trineline, som blir med i mange eventyr. Det er for eksempel henne som tar opp filmen i «Den ville Spiralis». Det er også hun som i Tome og Janrys strek tar æren for Monolitten i Kaalson Long. I Nesehornets hemmelighet introduseres også en annen vesentlig «figur» i serien: turbobilen. Dette strømlinjeformede og teknisk geniale, rullende vidunder er allerede så smått foregrepet i Kampen om arven, hvor Sprint og Kvikk kjører turborace, men som privatbil dukker den først opp i Nesehornets hemmelighet. Siste gang vi ser den er i QRN kaller…, der den opptrer med en spesiell kjølerspiss.

Den neste i rekken av underlige skurker møter vi i 1955 i albumet Hemmeligheten på havets bunn. Det dreier seg om John Helena med tilnavnet «Steinbiten». Senere møter vi ham i Havmysteriet (Album nr. 4) før han i Tome og Janrys Virus! ender på rett side av loven. Den samme forandringen skjer også med vitenskapsmannen Zorglub. I Z for Zero fra 1959 forsøker han å tilrane seg verdensherredømmet, men blir forbedret. I I skyggen av Z og Tora Torapa opptrer han igjen som skurk, men det er fordi Zantafio har ført ham på ville veier. Ellers lar både Franquin og Fournier ham være en verdifull assistent for greven av Champignac.

Til rekken av bipersoner i «Sprint» hører også en som dukker opp med en kort replikk på side 41 i Kjempeøglens egg (Album nr. 43) fra 1957. Han spiller også en birolle i et par album fra 1958. Det dreier seg om Franquins andre mesterverk: Viggo. I disse historiene opptrer han nok helst for å lede oppmerksomheten over på sin person i alminnelighet. På denne tiden var han nemlig begynt å opptre i sin egen nye gagserie. Men Franquin ga også Viggo sjansen til å spille en større og viktigere rolle i «Sprint». I For et sirkus (Utgitt i albumet Bråk i Champignac fra 1966 er det Viggo som sammen med tre sprø aper bærer hovedansvaret for ablegøyene – og historien. Uten Viggo ville den siste Franquin-historien Bråk i Champignac neppe kommet i gang.

Fra og med Buddhas fange (1959), jobbet Franquin sammen med Greg (manus) og Jidéhem (bakgrunn). Greg plasserte sine historier i en realistisk geopolitisk kontekst. Buddhas fange foregår i Kina, med tilslørte referanser til den kalde krigen. QRN kaller… foregår i to fiktive europeiske land, som minner om Tyskland før gjenforeningen.

Sprint etter Franquin

Etter hvert ble Franquin lei av Sprint, og Viggo tok mer og mer over hans oppmerksomhet. Etter Bråk i Champignac ble serien ført videre av den hittil ukjente unge tegneren Jean-Claude Fournier som tegnet serien mellom 1969 og 1979. I den første episoden, Gullmakeren, opptrådte Spiralis for siste gang. Figuren var Franquins, og derfor står det også på tittelbladet i dette albumet: «Av Fournier med hjelp av Franquin til Spiralis.». I de følgende album ser vi figuren bare på plakater, som tøydyr o.l. Fournier tilførte selv serien figurer som den japanske vitenskapsmannen og tryllekunstneren Itoh Kata.

Fournier utarbeidet ni album, der Sprint utviklet seg til å bli en mer moderne figur. Fournier tok opp temaer som kjernekraft (Varsleren!), narkotika-finansierte diktatorer (Kodo den grusomme) og Duvalier-lignende undertrykkelse (Tora Torapa).

Mot slutten av 1970-tallet begynte Fourniers produksjon å avta og Dupuis begynte å se seg om etter en arvtager. Til slutt endte de opp med Nic Broca (tegninger) og Raoul Cauvin (manus). Deres viktigste bidrag til serien var en oppfinnelse som fjerner lyd. Merkelig nok fikk de ikke tillatelse fra Dupuis til å bruke noen av bipersonene og derfor er duoens tre album blitt regnet som en parentes i serien.

Yves Chaland foreslo en mer radikal utvikling av serien. Han ironiserte over serien slik den var på 1940-tallet, under Jijé og den tidlige Franquin. Dette bidraget ble imidlertid oppfattet som for sofistikert for den jevne leser og det ble derfor stoppet før det ble fullført.

Tome & Janry

Det var imidlertid Tome (manus) og Janry (tegninger) som skulle få en mer langvarig tilknytning til serien. De tok opp temaer som bioteknologi (Virus!), roboter (Hvem kan stoppe Cyanina?) og tidsreiser (Tidsmaskinen og Z vender tilbake, den siste med en reinkarnasjon av Zorglub).

Med Den unge Sprint (1987), tok Tome og Janry for seg Sprints unge år. Dette utviklet seg etter hvert til en avlegger-serie, der Sprint gikk på barneskolen. Mye av historien foregår rundt figurens interesse for det motsatte kjønn. Det er imidlertid stor grad av enighet om at den lille Sprint ikke har så mye til felles rent psykologisk med den voksne figuren.

En ny skurk, mafiabossen, Vito «Lucky» Cortizone, basert på figuren Vito Corleone fra Gudfaren-filmene ble introdusert i Sprint i New-York, mens de i Sprint i Moskva (1990) besøker Sovjetunionen akkurat i det landet var i ferd med å gå i oppløsning.

I Drømmemaskinen (1998), forsøkte Tome and Janry igjen å fornye serien med en mer moden historie og en mer realistisk grafisk stil. Albumet hadde en mørkere tone enn leserne var vant til og utgivelsen førte til kontroverser. På grunn av denne kontroversen frasa Tome & Janry seg ansvaret for hovedserien og konsentrerte seg om avlegger-serien om Sprints barndom.

Sprint i dag

Etter 6 års pause ble serien overtatt av Jean-David Morvan (manus) og José-Luis Munuera (tegninger). Morvan og Munuera brukte bipersoner fra hele serien, ikke bare fra Franquins tid.

I Norge har man valgt å inkludere disse albumene i den vanlige Sprint-serien, men med tilleggsbetegnelsen spesial. Så langt er to av disse spesialalbumene kommet ut på norsk (Steinkjempene av Yoann/Vehlmann og Katakombene under Champignac av Yann/Tarrin). I januar 2009 ble det bestemt at Yoann og Vehlmann overtar hovedserien. Det hadde da en stund vært klart at Dupuis ønsket å skifte ut Morvan og Munuera. Yoann og Vehlmanns første ordinære album ble publisert i 2010 og fikk på norsk tittelen Zerkonene kommer!

Seriens forfattere og tegnere

• 1938–1943 – Rob-Vel
• 1941–1946 – Jijé
• 1946–1968 – Franquin
• 1968–1979 – Fournier
• 1980–1984 – Nic & Cauvin
• 1984–1998 – Tome & Janry
• 2004–2008 – Morvan & Munuera (siste album sammen med Yann)
• 2009–nå – Yoann & Vehlmann

Album

Utdypende artikkel: Liste over Sprint-album.

Nr.	Norsk tittel	Årstall for 1. utgave i Norge	Originaltittel	Original nr.	Opprinnelig årstall	Tegner
1	QRN kaller…	1974	QRN sur Bretzelburg	18	1963	Franquin
2	Z for Zero	1974	Z comme Zorglub	15	1960	Franquin
3	I skyggen av Z	1974	L'ombre du Z	16	1960	Franquin
4	Havmysteriet & Miniatyrmysteriet	1974	Spirou et les hommes-bulles	17	1959	Franquin
5	Buddhas fange	1975	Le prisonnier du Bouddha	14	1959	Franquin
6	Hemmeligheten på havets bunn	1975	Le repaire de la murène	9	1957	Franquin
7	Kampen om arven	1975	Spirou et les heritiers	4	1952	Franquin
8	Nesehornets hemmelighet	1975	La corne de rhinocéros	6	1955	Franquin
9	Ned med diktatoren!	1976	Le dictateur et le champignon	7	1956	Franquin
10	Den ville Spiralis	1976	Le nid des marsupilamis	12	1960	Franquin
11	Kvikk i knipe	1977	La mauvaise tête	8	1956	Franquin
12	Gull og gorillaer	1978	Le gorille a bonne mine	11	1959	Franquin
13	Bråk i Champignac	1979	Panade à Champignac	19	1968	Franquin
14	Gullmakeren	1979	Le faiseur d'or	20	1970	Fournier
15	Trianglen slår til	1980	Du glucose pour Noémie	21	1971	Fournier
16	Det mystiske klosteret	1980	L'abbaye truquée	22	1972	Fournier
17	Tora Torapa	1981	Tora Torapa	23	1973	Fournier
18	Hvem stjal Spiralis?	1981	Les voleurs du Marsupilami	5	1952	Franquin
19	Å fange Spiralis	1981	Capturez un Marsupilami!	-	1968	Franquin
20	Amuletten fra Nikokolokoba	1982	Le gri-gri du Niokolo-Koba	25	1974	Fournier
21	Varsleren!	1982	L'Ankou	27	1978	Fournier
22	Eplevin for stjernene	1983	Du cidre pour les étoiles	26	1977	Fournier
23	Kodo den grusomme	1983	Kodo le tyran	28	1979	Fournier
24	Mafiaens bønner	1984	Des haricots partout	29	1980	Fournier
25	Virus!	1984	Virus	33	1984	Tome & Janry
26	Monolitten fra Kaalson Long	1985	Aventure en Australie	34	1985	Tome & Janry
27	Hvem kan stoppe Cyanina?	1985	Qui arrêtera Cyanure?	35	1985	Tome & Janry
28	Svarthattene (+ historien Smuglermysteriet)	1986	Les chapeaux noirs	3	1952	Franquin
29	Tidsmaskinen	1986	L'horloger de la comète	36	1986	Tome & Janry
30	Trollmannen i Champignac	1987	Il y a un sorcier à Champignac	2	1951	Franquin
31	Z vender tilbake	1987	Le réveil du Z	37	1986	Tome & Janry
32	Tempo Tabu	1987	Tembo Tabou	24	1974	Franquin
33	Den unge Sprint	1988	La jeunesse de Spirou	38	1987	Tome & Janry
34	Sprint i New York	1988	Spirou et Fantasio a New York	39	1987	Tome & Janry
35	Redselen i Touboutt-Chan	1989	La frousse aux trousses	40	1988	Tome & Janry
36	Stillhetens pirater	1990	Les pirates du silence	10	1958	Franquin
37	De forbannedes dal	1990	La vallée des bannis	41	1989	Tome & Janry
38	Sprints barndom	1990	Dis Bonjour à la Dame!	-	1990	Tome & Janry
39	Sprint i Moskva	1991	Spirou à Moscou	42	1990	Tome & Janry
40	Finner du noe?	1992	Tu veux mon doigt?	-	1991	Tome & Janry
41	På dypt vann	1992	Vito la déveine	43	1991	Tome & Janry
42	Hva er det du driver med?	1993	Mais, qu'est-ce que tu fabriques?	-	1992	Tome & Janry
43	Kjempeøglens egg	1993	Le voyageur du mésozoïque	13	1960	Franquin
44	Den svarte strålen	1993	Le rayon noir	44	1993	Tome & Janry
45	Det har du godt av!	1994	C'est pour ton bien!	-	1994	Tome & Janry
46	Oppgjør i Chinatown	1995	Luna fatale	45	1995	Tome & Janry
47	Drømmemaskinen	1999	Machine qui rêve	46	1998	Tome & Janry
48	Paris under vann	2004	Paris-sous-Seine	47	2004	Morvan & Munuera
49	Tropiske isfjell	2005	La ceinture du grand froid	30	1983	Nic & Cauvin
50	Kvikk-jet	2005	La boîte noire	31	1983	Nic & Cauvin
51	Støysugeren	2005	Les Faiseurs De Silence	32	1984	Nic & Cauvin
52	Mannen som ikke ville dø	2005	L'homme qui ne voulait pas mourir	48	2005	Morvan & Munuera
53	4 klassiske historier	2006	Quatre aventures de Spirou et Fantasio	1	1950	Franquin
54	Sprint i Tokyo	2007	Spirou et Fantasio à Tokyo	49	2006	Morvan & Munuera
55	Steinkjempene	2008	Une aventure de Spirou et Fantasio par Yoann et Vehlmann: Les géants pétrifiés	-	2006	Yoann & Vehlmann
56	På sporet av Z	2009	Aux sources du Z	50	2008	Morvan, Yann & Munuera
57	Katakombene under Champignac	2009	Une aventure de Spirou et Fantasio par Tarrin et Yann: Le tombeau des Champignac	-	2006	Yann & Tarrin
58	Zerkonene kommer!	2010	Alerte aux Zorkons	51	2010	Yoann & Vehlmann
59	På skyggesiden av Z	2011	La face cachée du Z	52	2012	Yoann & Vehlmann
60	I Vipers klør	2013	Dans les griffes de la Vipère	53	2013	Yoann & Vehlmann
61	Skatten i Alexandria	2015	Le groom de Sniper Alley	54	2015	Yoann & Vehlmann
62	Den rasende Spiralis	2016	La Colère du Marsupilami	55	2016	Yoann & Vehlmann
63	Sprint er død!	2022	La Mort de Spirou	56	2022	Guerrive, Abitan, Schwarz

Se også

• Spiralis

Referanser

1. Franquin, André (2008). Haakon W: Isachsen, red. Sprint 1946-1950. Franquins Sprint (på norsk). 1. Serieforlaget AS. s. 10. ISBN 978-82-429-3667-7.

Eksterne lenker

• Sprints offisielle franske hjemmeside
• Sprint på ComicWiki (på dansk)
• Sprint på Seriewikin (på svensk)
• 7 årtier med Splint & Co. dansk side, av Anders Hjorth-Jørgensen (skrevet i 1999)
• Om seriens utvikling (på engelsk)

Portal: Tegneserier