slekt av spurvefugler From Wikipedia, the free encyclopedia
Spettmeisfamilien (Sittidae) er monotypisk og inkluderer kun slekten Sitta. Artene karakteriseres av en kort stjert og svært store føtter, som er en ideell adapsjon tilpasset vertikal klatring på trestammer. Artene klatrer med hodet først både opp og ned trestammene, på leten etter mat som måtte gjemme seg i barken.
| Spettmeisfamilien | |||
|---|---|---|---|
 Hvitbrystspettmeis, Sitta carolinensis
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sittidae Lesson, 1828 | |||
| Synonymi | |||
| Sitta Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| spettmeisfamilien, spettmeiser | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Overfamilie | Certhioidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 27 | ||
| Habitat: | de fleste artene holder til i skog, men enkelte har tilpasset fjell, klipper og steingrunn | ||
| Utbredelse: | den nordlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Slektstreet følger Oliveros et al. (2019).[1]
| Certhioidea |
| ||||||||||||||||||||||||
Fuglene blir 10–20 cm lange og har middels stort hode, korte haler og bein med svært store føtter og et kraftige halvlangt spisset nebb. De fleste artene har grå, blågrå eller blålig overside, og mange har sort øyestrek. Fuglene markerer revir med høylytt, enkel sang.
Fuglene i spettmeisfamilien har evnen til å gå nedover trestammer med hodet først, i motsetning til for eksempel hakkespetter. De kan til og med klatre på undersiden av grener.
Alle artene er standfugler, med unntak av rustspettmeis som er trekkfugl. De aller fleste lever i tempererte skoger og fjellskoger på den nordlige halvkule. To arter, klippespettmeis og ravinespettmeis, lever blant klipper og fjellsider med lite vegetasjon. Slekten er rikest utviklet i Sør-Asia der flere arter kan påtreffes i samme område. I Norge hekker bare arten spettmeis (Sitta europaea).
Generelt er artene altetere, men insekter, nøtter og frø står sentralt i dietten deres. De kan til tider opptre i flerartsflokker, men fuglene holder seg innenfor reviret i hekketiden. Alle i familien lagrer matforråd, og kan finne dem igjen etter hukommelsen, opp til 98 dager etter lagring.
Tradisjonelt har også murkryperen (Tichodroma muraria) vært inkludert i denne gruppa, men den er nå en egen delgruppe i Certhioidea.
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
