SpaceX Starship
From Wikipedia, the free encyclopedia
SpaceX Starship er et rakettsystem utviklet av det private romfartsselskapet SpaceX. Det er designet som et fullt gjenbrukbart system for å frakte mennesker og last til destinasjoner som lav jordbane, Månen, Mars og utover.
| Starship | |||
|---|---|---|---|
 Starship tenner motorene under oppskytingen på sin femte testflygning. | |||
| Land | USA | ||
| Første flygning | 20. april 2023 | ||
| Siste flygning | 19. november 2024 | ||
| Status | under utvikling | ||
| Starship på Commons | |||
.jpg)
Starship består av to trinn: En første trinns rakett, kjent som Super Heavy, og et romfartøy, også kalt Starship, som fungerer som andre trinn. Raketten benytter seg av Raptor motorer, som bruker flytende metan og oksygen som drivstoff.
Målet med systemet er å revolusjonere romfart ved å redusere kostnader og muliggjøre hyppige oppdrag, inkludert bemannede ekspedisjoner til andre planeter. Starship er også en nøkkelkomponent i NASAs Artemis program, der det skal brukes til å transportere astronauter til månens overflate. Systemet er per 2024 fortsatt under utvikling og testing, med flere vellykkede og mislykkede testflygninger siden 2020-tallet.
Design
Romskipet er 120 meter langt med en diameter på 9 meter. Starship består av to trinn der det første trinnet består av rakettens nedre halvdel, kalt Super Heavy. Denne delen er 70 meter høy og skal ha opp mot 29 Raptor rakettmotorer. Det andre trinnet kalt Starship er 50 meter høyt, og består av den øvre delen av raketten. Denne delen har tre vanlige Raptor rakettmotorer og tre Raptor rakettmotorer optimalisert for vakuum.
Starship er designet for å kunne frakte ca. 100 tonn til verdensrommet, og opp mot 150 tonn ved fremtidige optimaliseringer. I tillegg skal rakettens nedre halvdel lande direkte tilbake til der den ble skutt opp, og være kapabel til å igjen kunne skytes opp bare timer etter landing. Rakettens øvre halvdel vil ha ulike landingsplasser avhengig av vekten på lasten som skytes opp. Den vil både kunne lande tilbake på oppskytningsplattformen og på plattformer stasjonert ute på havet.[1]
Versjoner
Den 4. april 2024 ga Elon Musk en oppdatering om Starship ved Starbase, hvor han introduserte tre versjoner av Starship: den eksisterende Block 1, samt de nye Block 2 og Block 3.[2]
Block 1
Per 19. november 2024 er Block 1 tatt ut av bruk, men den ble benyttet under de første seks testflygningene.[3][4]
Block 2
Block 2 utgavene av Starship har flere forbedringer sammenlignet med Block 1, inkludert et tynnere design på de fremre flapsene, som er plassert mer i le for luftstrømmen. Drivstoffkapasiteten er økt med 25 %, og fartøyet har en integrert ventilert mellomtrinn, to «løpebaner» for kabler og rør,[5] samt økt skyvekraft.[6] Starship Block 2 er 3,1 meter høyere enn Block 1 og er designet for å kunne frakte minst 100 tonn til bane ved gjenbruk.[7]
Block 2 vil benytte Raptor 3 motorer, som eliminerer behovet for sekundær motorbeskyttelse.[8] Den første Block 2 utgaven, identifisert som S33, ble imidlertid utstyrt med Raptor 2 motorer.[9] De tidlige Block 2 utgavene vil også bruke Block 1 som første trinn.[10] Block 2 forventes å fly for første gang under den syvende testflygningen.[11]
Block 3
Per juni 2024 er den endelige konfigurasjonen for Block 3 fortsatt ukjent. Ifølge de nyeste beskrivelsene i regulatoriske dokumenter sendt til Federal Aviation Administration, vil rakettsystemet ha en total høyde på 150 meter.[12] Starships andre trinn vil være utstyrt med 9 Raptor motorer, mens det første trinnet, Super Heavy, vil ha opptil 35 motorer.[12] Systemet er planlagt å kunne frakte minst 200 tonn nyttelast til bane ved gjenbruk.[13]
Testflygninger
.jpg)
Første testflygning
I juli 2022 testet Starship rakettens første trinn turbopumpene på sine 33 Raptor motorer, noe som førte til en eksplosjon som skadet oppskytningsplattformen.[14] Innen november hadde Starship systemet gjennomført flere statiske tester,[15] inkludert en test med 31 motorer på halv effekt i februar 2023.[16] I januar samme år gjennomgikk hele systemet en fullstendig gjennomkjøring av oppskytningsforberedelser med drivstoffpåfylling (wet dress rehearsal).[17]
Den første orbitale testflygningen fant sted 20. april 2023.[18] Tre motorer sviktet under oppskytningen,[19] og raketten mistet kontrollen etter å ha nådd 39 km høyde.[20] Den autonome sprengningsmekanismen ble aktivert tre minutter etter oppskytning, og raketten gikk i oppløsning.[21] Flygningen forårsaket også spredning av store mengder sand og jord til nærliggende områder og en mindre brann i en statlig park.[22][23]
Andre testflygning
Etter den første testflygningen startet SpaceX reparasjoner på oppskytningsplattformen for å utbedre skader og forebygge fremtidige problemer. Fundamentet ble forsterket, og en vannbasert flammedeflektor ble installert.[24] I mai 2023 ble en ny utgave av første trinn og romfartøyet som utgjør andre trinn flyttet til oppskytningsområdene for testing.[25]
Den 18. november 2023 ble det oppgraderte første trinnet og romfartøyet skutt opp.[26] Alle 33 motorer fungerte under oppskytingen, og andre trinn separerte fra første trinn ved å bruke en teknikk der motorene på andre trinn starter før separasjonen er fullført (hot-staging).[27] Etter separasjonen utførte det første trinnet en snumanøver og startet en motorbrenning for å returnere mot oppskytningsområdet (boost-back), men eksploderte etter flere motorfeil.[28] Eksplosjonen skjedde tre og et halvt minutt etter oppskyting, på rundt 90 km høyde, grunnet en blokkering i et flytende oksygen filter.[29]
Andre trinn nådde en høyde på 149 km og fløy i over åtte minutter før motorene ble kuttet. Telemetridata gikk tapt før planlagt bane ble oppnådd.[27] SpaceX opplyste at flytermineringssystemet ble aktivert for å ødelegge andre trinn,[30] som tilsynelatende re-entret nord for Jomfruøyene.[31]
Tredje testflygning
Etter den andre testflygningen, hvor begge trinn gikk tapt, ble flere endringer implementert, inkludert oppgradering av rakettens dysejusteringssystem til elektrisk kontroll (thrust vector control) og tiltak for å utsette ventileringen av flytende oksygen til etter at motorene på andre trinn var slått av.[32]
Den tredje flygningen fant sted fra SpaceX Starbase i Texas 14. mars 2024.[33] Alle 33 motorer på første trinn fungerte, og separasjonen mellom trinnene var vellykket.[34] Første trinn utførte en boost-back brenning, men eksploderte 462 meter over Mexicogulfen under et forsøk på landing.[35]
Andre trinn nådde rommet og orbital hastighet. Det ble utført flere tester, inkludert overføring av drivstoff mellom tanker og en test av nyttelastdispenser.[36] Under re-inntreden mistet man kontakt ved ca. 65 km høyde, noe som indikerte tap av fartøyet.[37] Flygningen demonstrerte vellykket kryogen drivstoffoverføring, en teknologi som er avgjørende for Starship for å forlate lav jordbane. NASA og SpaceX bekreftet testen som vellykket, og ytterligere analyser pågår for å forstå drivstoffets dynamikk i verdensrommet.[38][39]
Fjerde testflygning
Den fjerde testflygningen av den fullstendige Starship konfigurasjonen ble gjennomført 6. juni 2024.[40] Målene for testflygningen var at første trinn skulle lande på en ‹virtuell plattform› i havet, og at Starship skulle tåle maksimal varmebelastning under atmosfærisk gjeninntreden.[41] Testen var vellykket på begge punkter, med en myk landing for første trinn og en kontrollert gjeninntreden og vannlanding for Starship.[42]
Femte testflygning
I april 2024 uttalte Musk at et av målene var å forsøke en landing av første trinn på oppskytningsplattformens tårn, basert på vellykket ytelse under testflygning 4. Testing av rakettene startet i mai 2024.[43] SpaceX kunngjorde at første trinn og romfartøyet var klare for oppskyting tidlig i august, i påvente av regulatorisk godkjenning.[44] Oppskytingen fant sted 13. oktober 2024 og for første gang klarte SpaceX å fange opp igjen en raketttrinn ved å bruke mekaniske armer på oppskytningsplattformen, kjent som Mechazilla. Resten av romfartøyet gjennomførte en vellykket vannlanding i Indiahavet.[45]
Sjette testflygning
Romfartøyet (Ship 31) gjennomførte en vellykket kryogentest i juli 2024 og en statisk brenning i september.[46] Første trinn (Booster 13) utførte lignende tester i april og oktober.[47] Den sjette testflygningen ble gjennomført 19. november 2024, med en vannlanding av første trinn i stedet for en fangst. Flygning 6 var den første som gjennomførte en vellykket oppstart av en Raptor motor i rommets vakuum, noe som baner vei for fremtidige oppdrag med nyttelastutplassering.[48] En plysjbanan ble brukt som indikator for null gravitasjon og fungerte som Starship sitt første nyttelast, selv om den forble om bord under hele flygningen.[48] Den amerikanske journalisten og meteorologen Eric Berger uttalte at, på grunn av den vellykkede oppstarten i rommet, vil Starship sannsynligvis bli «godkjent for å reise i bane».[49]
Syvende testflygning
Ship 33 gjennomførte en vellykket kryogentest i oktober 2024[50] og en statisk brenning sent i desember samme år.[51][52] Første trinn, Booster 14, gjennomgikk også kryogene tester i oktober[53] og ble senere transportert til oppskytningsområdet, hvor det gjennomførte en vellykket spin prime-test og statisk brenning tidlig i desember.[54]
Den syvende testflygningen fant sted 16. januar 2025, med et oppdragsprofil som lignet den foregående flygningen. Målet var en vannlanding i Indiahavet etter en test av motoroppstart i rommet. Ship 33 skulle også utplassere ti Starlink «simulatorer», som var planlagt å re-entre over Indiahavet.[55] Kontakt med Ship 33 gikk tapt rett før motorene skulle slås av, og fartøyet ble senere observert eksplodere mens det passerte over Turks- og Caicosøyene. Boosteren returnerte imidlertid vellykket til oppskytningsområdet og ble fanget av det mekaniske landingssystemet.[56]
Eksplosjonen førte til at flere kommersielle flyvninger ble omdirigert eller forsinket.[57][58]
Åttende testflyging
Den 3. mars ble et oppskytingsforsøk avbrutt etter flere stopp ved T−40 sekunder.[59] Kort tid før den planlagte oppskytingen kl. 18:45 CDT oppstod et problem som førte til en pause på over fem minutter. Nedtellingen ble kort gjenopptatt, men deretter satt på vent igjen grunnet problemer knyttet til det første trinnet.[60] SpaceX kansellerte oppskytingen og satte ny dato til 6. mars.[61]
Den åttende testflygningen fant sted 6. mars 2025 kl. 23:30 UTC. Førstetrinnet ble vellykket fanget av oppskytningsplattformens tårn. Under det andre trinnets oppstigningsfase opplevde fire av de seks motorene en for tidlig avstenging, noe som førte til tap av kontroll over fartøyets orientering og deretter fullstendig tap av telemetri. Fartøyets oppbrytning ble observert fra Florida, Jamaica og Turks- og Caicosøyene.[62] Ifølge SpaceX ble kommunikasjonen med fartøyet brutt 9 minutter og 30 sekunder etter oppskyting.[63]
Dette var den andre testflygningen av et Block 2 Starship og forsøkte å gjenta oppdragsprofilen fra forrige test.[64] På grunn av hendelsen utstedte Federal Aviation Administration midlertidige restriksjoner for flere flyplasser i Florida.[65]
Oppdrag
I november 2024 valgte det amerikanske firmaet baserte Lunar Outpost Starship for å frakte sin nye månerover, kalt Eagle, til månens overflate. Starship, som samme måned gjennomførte sin sjette testflyvning, er planlagt å levere astronauter til månen for første gang på Artemis 3 oppdraget, planlagt til slutten av 2026.[66]
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.