From Wikipedia, the free encyclopedia
En Rakettmotor er en jetmotor som kun bruker lagret drivstoff. Derfor er rakettmotoren egnet til bruk i verdensrommet. Rakettmotorer kan få energi fra kjemiske stoffer eller elektrisitet. De tre hovedkategoriene til de kjemiske rakettmotorene er: Rakettmotorer med flytende drivstoff, hybride rakettmotorer og rakettmotorer med fast drivstoff.
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Selve rakettmotorprinsippet bygger på Newtons 3. lov, kraft er lik motkraft. Det vil si at hvis et legeme akselerere en viss retning, må legemet akselerere et annet legeme i motsatt retning. Ved å la en masse (eksos) skyte ut av dysen i høy fart vil dette skape en kraft som er motsatt rettet til . Jo større masse av brennstoffet som brennes, og jo raskere eksosen kan slippe ut enden av dysen, jo større skyvkraft gir rakettmotoren. Dette kan beskrives med likningen: der er drivstofforbruket med hensyn på tid, er arealet til enden av dysen, er trykket til eksosen ved enden av dysen og er trykket til atmosfæren rakettmotoren befinner seg i [1].
Krutt er fremstilt av 75 % kaliumnitrat, 15 % karbon (trekull) og 10 % svovel. Men dette brenner for fort. Derfor blander man i stedet 72 % kaliumnitrat, 24 % karbon og 4 % svovel. Dette stoffet som kalles svartkrutt kan i prinsippet bruke som brensel i en rakett. Denne kombinasjonen er bare en av flere måter å produsere drivstoff på.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.