Små skumsikader
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
«Små skumsikader», (Cercopidae), er små insekter, som danner en familie, blant plantesugerne. I verden er det ca. 2 400 arter.
| «Små skumsikader» | |||
|---|---|---|---|
 Skumsikaden (Cercopis vulnerata) er funnet i Norge
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cercopidae | |||
| Populærnavn | |||
| «små skumsikader» | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Nebbmunner | ||
| Gruppe | Sikader | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 1 art i Norge, 7 arter i Europa over 400 i verden | ||
| Habitat: | alle slags enger, særlig på fuktige, varme, lune steder. | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
| |||
De små skumsikadene, er mellom 3,5 og 7 mm lange. Mange har mørke vinger, gjerne med striper eller flekker i rødt. Bakkroppen smalner bakover i en spiss. Forryggen (pronotum) er omtrent like bred, som både bakkroppen og hodet. Overgangen mellom forryggen og hodet er i en jevn bue, og ikke som en vinkelformet innskjæring, slik som i den nærstående familien «store skumsikader» (Aphrophoridae).
På hodet er det to punktøyne, og på siden, to større og tydeligere fasettøyne. Issen går over i pannen i en litt butt bue. Pannen er høy og uten noen kjølaktig opphøyninger. Munnen er plassert langt ned, nesten under hodet. På denne måten får hodet en slags båtform (baugen). Munnen (rostrum), er en flerleddet sugesnabel, som den bruker til å stikke inn i planter og bladnerver, for å suge plantesaft. Den korte snabelen ligger bakover bøyd, under hodet og mellom fremste lår, når den ikke er i bruk. Antennen hos flere arter er ganske kort, de første ledd er noe tykkere og kortere enn resten. Øynene er runde og sitter godt ut på siden av hodet.
Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. De fremste, er mer læraktige og uten et tydelig ribbenett, de bakre vinger er gjennomskinnelige og er uten farge. Vingene er ganske gode til å fly med, men skumsikader bruker vanligvis bare å ta svært korte flygeturer.
Disse sikadene er nok best kjent fra nymfestadiet, der de lever i gressenger innhyllet i skummet de selv produserer. Her har de beskyttelse mot fiender og tørker ikke ut selv om solen skulle skinne. Skummet er en væske de utskiller gjennom endetarmsåpningen (anus), denne væsken blandes med luft slik at luftboblene (skum) oppstår. Dette skummet ligner spytt, og er trolig opphav til mange myter og lokalenavn på skumsikadene.
Skumsikader lever gjerne på litt lune og soleksponerte steder. De suger plantesaft. Noen arter lever på flere planteslag, mens andre har bare en vertsplante.
Eggene legges på plantevev i noen små snitt hunnen lager.
Nymfene har flere hudskift og ligner mer og mer på de voksne (imago), for hvert hudskifte. Skumsikader har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet, går gradvis gjennom flere nymfestadier. Nymfe i slekten Cercopis lever på jorden av å suge plantesaft på røtter.
Skumsikader kan ha ulike navn i de norske dialektene, som heksespytt, trollspytt og kjerringspytt, men disse navnene refererer hovedsakelig til familien Aphrophoridae, som er mye vanligere i Norge enn Cercopidae. Navnene "små skumsikader" og "store skumsikader" for henholdsvis Cercopidae og Aphrophoridae er uheldige da medlemmene av de to familiene er temmelig jevnstore.
Tradisjonelt bestod overfamilien Cercopoidea av bare én familie (Cercopidae). Men denne er blitt splittet til flere grupper (familier) og består idag, foruten de små skumsikader (Cercopidae), av «stor skumsikader» (Aphrophoridae), Machaerotidae og Clastopteridae.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
