From Wikipedia, the free encyclopedia
Sløke (Angelica sylvestris) er art i skjermplantefamilien med brede, dobbeltfinnete bladfliker, som kan bli mellom en og to meter høy.[1]
| Sløke | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Angelica sylvestris L. | |||
| Populærnavn | |||
| sløke | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | dekkfrøete planter | ||
| Klasse | tofrøbladete planter | ||
| Orden | skjermplanteordenen | ||
| Familie | skjermplantefamilien | ||
| Slekt | kvannslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | fra Europa videre østover til Kina, innført i Nord-Amerika | ||
Stengelen er grov, rørformet og fiolett nederst, med svært brede bladskaft. Øverst er stengelen fint håret, med avlange eggrunde, sagtannete bladavsnitt.[1] De øvre bladene er redusert til slireaktige bladskaft. Blomsterstanden er en avflatet, svakt hvelvet skjerm med tallrike grønnhvite til rosa blomster med 20–30 fint hårete stråler.[1] Storsvøp mangler, men småsvøp finnes.[2]
Sløke vokser på på åpne enger, kulturpåvirket mark og på fuktige steder, langs strender, bekker og sumper.[3] Den er vanlig i hele Norge, men noe sjeldnere i nordlige deler av Troms og Finnmark. Den vokser opp til tregrensen.[3] I verden er den konsentrert i Europa, men vokser i et bredt belte østover til Kina. Noen funn er også gjort i på øskysten av Nord-Amerika[4]
 |
I deler av landet har sløke også vært brukt om kvann, og det kan noen ganger være vanskelig å fastslå hvilken plante som omtales i eldre litteratur. Sløke kan ha vært brukt som en fattigmannserstatning for sin mer verdsatte slektning, kvann.[5] Denne bruken i Norge kan ha vart inntil 1900-tallet.[trenger referanse] Lignende tradisjoner har eksistert på Kamsjatka.[6]
Innholdet av C-vitamin gjorde at den kunne behandle skjørbuk.[6]
Stengelen ble spist fersk, og bladene kunne karves og kokes til en grøt for lagring. Den kunne senere kokes opp med melk til en god matrett.
Kandisert sløke er den dag idag en vanlig ingrediens i baking både i Frankrike og Storbritannia. Kandisert sløke brukes på samme måte som sukat, men har en aroma nærmere fennikel og karve.
Planten har også vært brukt til farging. De hule stilkene har også blitt brukt av samene til å lage fløyter.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
