slekt From Wikipedia, the free encyclopedia
Slesvig-Holsten-Gottorp (senere Holsten-Gottorp) eller tysk Schleswig-Holstein-Gottorf kalles den gren av den danske kongefamilien Oldenburg som hadde besittelser i hertugdømmene Slesvig og Holsten i grensetraktene mellom Danmark og Tyskland. Navnet forbinder det tyske lenet Holsten med slottet Gottorp i det danske hertugdømmet Slesvig, som var residens for hertugene av den gottorpske slekten fra 1533 til 1714. Gottorp var ikke et hertugdømme i seg selv, men brukes gjerne for å unngå sammenblandinger med andre som også førte tittelen hertug av Slesvig og Holsten.[1]
| Slesvig-Holsten-Gottorp | |||
|---|---|---|---|
 slektens våpenskjold med den norske løve | |||
| Etymologi | Gottorp slott | ||
| Områder | områder i Slesvig-Holsten | ||
| Navneformer | Schleswig-Holstein-Gottorf | ||
| Opphav | Gottorp | ||
| Stiftet | 1544 | ||
| Stamfar | Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp | ||
| Titler | hertug, hertuginne | ||
| Tilknyttede slekter | Holsten-Gottorp, Holsten-Gottorp-Romanov, Holsten-Gottorp-Oldenborg | ||
| Oppløst | 1713 (linjen Holsten-Gottorp ble nedlagt i 1773) | ||
.JPG)
Huset Holsten-Gottorp var i 1751–1818 regenter i Sverige, fra 1762 til den russiske revolusjon også regenter av Russland og siden 1773 i det tyske storhertugdømmet Oldenburg.
.jpg)
I 1533 døde den dansk-norske kongen Frederik I av Huset Oldenburg. Han etterlot seg tre sønner som ble enige om å dele de to hertugdømmene Slesvig (dansk len) og Holsten (tysk len) i tre deler, så alle fikk like skatteinntekter. Dette arveskiftet fant sted i 1544.[2] Kong Christian III, halvbroren Hans den eldre og den yngste halvbroren Adolf fikk hver sin del.
Hans den eldre residerte i Haderslev. Da han døde, ble hans tredjedel av hertugdømmene delt mellom broren Adolf og nevøen kong Frederik II. Kongen overlot en del av sine besittelser i hertugdømmet til sin yngre bror Hans den yngre (1545–1622), som fra 1580 ble hertug av Sønderborg og stamfar til flere grener av slekten Slesvig-Holsten-Sønderborg.
Adolf overtok sammen med sin tredjedel slottet Gottorp slott. Han ble stamfar til den sidelinjen av kongehuset Oldenburg som derfor kalles den slesvig-holsten-gottorpske slekt. Denne slektens besittelser i Slesvig ble kalt den «gottorpske» eller den «hertuglige» delen. De delene som direkte var underlagt Danmarks konge som hertug av Slesvig, ble kalt den «kongelige».[3]
Adolf, som døde i 1586, etterlot seg fire sønner, hvorav tre skulle oppnå hertugtittel. Frederik II døde i 1587 og ble etterfulgt av sin bror Philip, som døde bare tre år senere, og deretter av Johan Adolf, som grunnla det berømte bibliotek. Den siste av de tre sønnene var hertug fra 1590 til 1616.
Ved Johan Adolfs død ble sønnen Frederik III hertug. Han skulle vise seg å bli en ambisiøs hersker med store planer, og Gottorp utviklet seg under ham til et at tidens mest betydelige fyrstehoff.[4] Frederik tok opp konkurransen med sin slektning og lensherre, kong Christian IV av Danmark-Norge, om handelshegemoniet til sjøs. Han grunnla havnebyen Friedrichstadt (dansk: Frederiksstad) i Slesvig som svar på den danske kongens anlegg av havnebyen Glückstadt i Holsten. Hans økonomiske ambisjoner førte etterhvert til konflikt med de danske planer. Da Christian IV intervenerte i trettiårskrigen og startet den destruktive keiserkrigen i 1625, var bruddet uunngåelig. Hertug Frederik III kunne ikke la sine gottorpske områder bli herjet av de keiserlige styrkene som rykket nordover. Han forsøkte seg først med nøytralitet og oppsa den gamle unionen med Danmark. Senere gikk han i forbund med Sverige.
Trettiårskrigen var vendepunktet, for som selvstendig stat var de gottorpske delene av hertugdømmene blitt en potensiell fiende av Danmark, da hertugen, for å oppnå en viss utenrikspolitisk uavhengighet, begynte med å inngå forhandlinger bak kongens rygg.[5] Etter at Sverige med større hell hadde blandet seg inn i trettiårskrigen, ble Holsten innfallsporten da svenskene gjorde invasjon i Jylland i 1643. Da den danske motstanden i Holsten var nedkjempet, kom hertugen virkelig i klemme og valgte å inngå i en tettere allianse med Sverige.[1]
Hertug Frederiks svenskvennlige politikk nådde høydepunktet med giftermålet mellom hans datter Hedvig Eleonora og kong Karl X Gustav av Sverige i 1654. Men prisen var høy. Frederik III døde under danskenes beleiring av Tønning i 1659, og hans gottorpske deler av hertugdømmene lå i ruiner etter krigene.
Christian Albrecht overtok etter farens død og berget sitt og slektens hertugdømme takket være freden i 1660. I 1667 inngikk han ekteskap med Frederikke Amalie, en datter av den danske konge Frederik III. Men hans avhengighet av svenskene, sammen med Holsten-Gottorps svake stilling etter krigene, gjorde hertugdømmet til en kasteball mellom de europeiske alliansepartene og medførte aggresjon fra dansk side.[6]
I årene 1675–1689 måtte han bo i eksil i Hamburg. Men Christian Vs angrep på Hamburg ble mislikt av stormaktene, som ble utnyttet til å fremtvinge forliket i Altona i 1689. Det ble hertugdømmets redning under den neste krigen i 1700.
Frederik IV førte et liv i stadig konflikt med Danmark: Han innkalte svenske soldater og påbegynte moderniseringer av skanseanlegg. Da faren døde i 1695, forsterket han båndene til den svenske kongefamilien ved å gifte seg med Karl XIIs søster Hedvig Sofia i 1698. Gjennom hustruen fikk hertugen et sterkt grep om sin svoger, den unge kongen av Sverige. Samtidig ble han utnevnt til øverstkommanderende for de svenske tropper i Tyskland.[1]
Krigen i 1700 kunne ha utradert de gottorpske deler av hertugdømmene om det ikke hadde vært for stormaktenes intervensjon. Ved Altonaforliket i 1689 hadde de påtatt seg å være garanter for freden. Danmark-Norges nederlag var ydmykende.
Frederik IV sluttet seg til svoger Karl XII, som i 1701 angrep Polen og Sachsen,[1], fordi disse hadde gjort inntog i svensk Livland med byen Riga. Hertugen Frederik falt under slaget ved Kliszów den 9. juli 1702.
Farens død var et hardt slag for den nye hertugen, Carl Frederik, som bare var to år gammel da faren døde. En formynderregjering måtte overta styret til han ble myndig. Men de tette båndene til Sverige skulle vise seg skjebnesvangre da et brev kom til Tønning med instrukser fra den svenske kongen. I strid med formynderregjeringen besluttet kommandanten å tilby den svenske general Magnus Stenbock tilflukt tidlig i 1713. Da Stenbock måtte overgi seg 16. mai 1713 og marsjere ut fra festningen med havnebyen, ble opplysningen om brevet kjent for de allierte.
Det var den unnskyldningen som danskene under kong Frederik IV trengte for å kreve at den gottorpske garnisonen måtte overgi seg og avstå festningen. Dermed kunne han fortsette beleiringen ett år til. I mellomtiden ble den slesvigske del av hertugdømmet med Gottorp slott erobret av danskene, og hertugfamilien måtte flykte til Kiel.[8] I 1714 var de gottorpske besittelsene redusert til å omfatte bare biter av hertugdømmet Holsten.
Carl Frederiks liv ble preget av at mesteparten av hertugdømmet var tapt. Hans mål var å gjenvinne de gottorpske delene av Slesvig, men samtidig ville han distansere seg fra svenskene, som hadde ført til katastrofen i 1713-1714, men som også var en brikke i stormaktspolitikken mellom Danmark-Norge og Russland. Han giftet seg med tsar Peter den stores uekte datter Anna Petrovna i 1725, rett etter den russiske tsarens død. Ekteskapet tok slutt bare tre år senere, da den russiske prinsessen døde i barselseng. Men sønnen hun etterlot seg skulle bli farlig for Danmark-Norge.
Den unge Karl Peter Ulrich av Holsten-Gottorp ble i 1741 hentet fra Tyskland av sin tante, tsarina Elisabeth av Russland, som gjorde søstersønnen til sin arving. I 1762 besteg han tronen som tsar Peter III av Russland. Et av hans mål i livet var å vinne tilbake de gottorpske områdene som var gått tapt ved freden i 1720.
Etter å ha trukket seg ut av syvårskrigen mot Preussen, ville han gå til krig mot Danmark-Norge. Peter III forsøkte imidlertid å styre Russland som en opplyst hersker, men hans hustru Katarina II av Russland gjorde statskupp og avsatte ham etter bare seks måneder. Det er uklart hvorvidt hun var medvirkende til hans død.[9]
Katarina II inngikk i 1773 et forsvarsforbund med Danmark-Norge mot Sverige, og det inngikk i avtalen at hennes sønn Paul skulle anerkjenne Danmarks innlemmelse av de gottorpske besittelser i Slesvig. Tronarvingen til Russland skulle også avstå de gottorpske delene av Holsten til kong Christian VII i bytte mot grevskapene Oldenborg og Delmenhorst og gi avkall på hertugdømmet for godt. Ved dette var det gottorpske spørsmål endelige løst etter over hundre år.
Hertuger i de gottorpske deler av Slesvig og Holsten
Hertuger i de gottorpske deler av Holsten
I 1773 var hertugdømmet Holsten avstått til Danmark i bytte mot grevskapene Oldenborg og Delmenhorst. De ble overført til fyrstbiskopen av Lübeck, Frederik August, som året etter var blitt opphøyet til hertug av Oldenborg. Men den russiske keiserfamilien etter Paul I beholdt hertugtittelen.
Da storfyrst Vladimir døde uten å etterlate seg en sønn som kunne overta tittelen, er det uklart hvem som har rett til tittelen som hertug av Holsten-Gottorp.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
