Slaget ved Fort Duquesne

Slaget ved Fort Duquesne, som fant sted 14. september 1758, var et mislykket forsøk av general John Forbes' britisk-koloniale hær i å speide på Fort Duquesne i Ohio-dalen under krigen mot franskmenn og indianere.

Slaget ved Fort Duquesne
Konflikt: Krigen mot franskmenn og indianere
Gravering av Alfred R. Waud viser de britiske okkupasjon av Fort Duquesne den 25 November,.
Dato 14 September, 1758 Sted Fort Duquesne, Forks of Ohio. I dag i byen Pittsburgh 40°26′29,86″N 80°00′39,40″V Resultat Fransk seier
Stridende parter
Frankrike	Storbritannia
Kommandanter og ledere
François-Marie Le Marchand de Lignery	James Grant
Styrker
500 indianere og milits	400 soldater 350 milits
Tap
8 drepte 8 skadde[1]	104 drepte[2] 220 skadde[2] 18 tatt til fange

Syvårskrigen i Nord-Amerika: Den franske og indianske krig
Jumonville Glen – Fort Necessity – Fort Beauséjour – Monongahela – Lake George - Fort Bull - Fort Oswego - Kittanning – Fort William Henry – Bloody Creek - Louisbourg - German Flatts - Fort Carillon – Fort Frontenac - Fort Duquesne – Fort Ligonier – Ticonderoga – La Belle-Famille - Fort Niagara – Beauport – Quebec – Sainte-Foy – Restigouche - Thousand Islands – Signal Hill

Forbes hadde mellom 6000 og 8000 mann, inkludert en kontingent fra Virginia ledet av George Washington. Forbes, som var svært syk, greide ikke å holde tritt med fremrykningen og ga kommandoen over hæren til sin NK, oberstløytnant Henry Bouquet, en sveitsisk offiser, som kommanderte en bataljon i det Kongelige Amerikanske Regiment. General James Grant, øverstkommanderende for 77th Regiment of Foot (Montgomerie's Highlanders), fikk i ordre av Bouquet å rekognosere rundt Fort Duquesne.

Slaget

Den 11. september 1758, ledet Grant 800 mann for å rekognosere området rundt Fort Duquesne foran Forbes' hovedstyrke.^[3] Bouquet mente fortet var holdt av 500 franskmenn og 300 indianere, en styrke for stor til å kunne angripes av Grants styrke. Grant, som ankom periferien av fortet den 13. september, trodde fortet inneholdt bare 200 fiender, og sendte en liten oppklaringstropp på 50 mann.^[4] Disse så ingen fiender utenfor fortet; brente ned et lagerhus og returnerte til Grant, 3 km fra fortet.^[5]

Morgenen etter delte Grant styrken sin opp i flere deler. Et kompani fra 77., under en kaptein McDonald, avanserte med trommer og piper som en avledningsmanøver. En styrke på 400 menn lå på vent for å ta fienden i bakhold da de skulle ut av fortet for å angripe McDonald, og flere hundre menn under Virginia-majoren Andrew Lewis var gjemt ved styrkens bagasjevogner i håp om et overraskelsesangrep derfra.

Den fransk-indianske styrken var mye større enn antatt, og bevegde seg raskt. De overmannet McDonalds avledningsstyrke og overrumplet styrken som var ment å angripe dem. Lewis forlot sine posisjoner og dro for å hjelpe resten av styrken, men den fransk-indianske styrken hadde tatt et høydedrag og tvang dem til å gjøre retrett. Indianerne brukte skogen til sin fordel; (fritt oversatt) "skjult av tykk skog, kunne ikke deres tunge og ødeleggende ild besvares effektivt".^[6] I de ensidede kampene i skogen ble den britisk-amerikanske styrken påført et tap på 342 menn, 232 alene fra 77. regiment, inkludert Grant, som ble tatt til fange.^[7] 5 av 8 offiserer i Andrew Lewis' Virginia-kontingent ble drept, 1 såret og Lewis selv ble tatt til fange.^[8] Likevel greide mesteparten av Grants styrke å flykte og slutte seg til Forbes og Bouquet. Den Fransk-indianske styrken hadde bare 8 drepte og 8 skadde.^[1]

Etterspill

Selv om franskmennene hadde slått tilbake det første angrepet, forstod den franske kommandanten Lignery at hans styrke på rundt 600 mann ikke kunne holde Fort Duquesne mot den britiske hovedstyrken som var ti ganger så stor. Franskmennene fortsatte å holde Fort Duquesne frem til 26. november, da de i ly av mørket satte fyr på fortet og forlot det. Da de britiske styrkene marsjerte opp til de rykende ruinene, ble de møtt med et forferdelig syn. Indianerne hadde halshugd mange av de døde Highlanders-soldatene og tredd hodene deres på skarpe staker på veggene av fortet, med kiltene deres på utstilling nedenfor. Britene og amerikanerne bygde et nytt fort på samme sted, og kalte det Fort Pitt etter den britiske statsministeren William Pitt, som hadde gitt ordre om å ta den strategisk viktige dalen.

Referanser

1. Steele, p. 214
2. Stewart, Volume II, p. 17
3. Fleming, p. 391
4. Fleming, pp. 391-392
5. Fleming, p. 392
6. Stewart, Volume I, pp. 312-313
7. Stewart, Volume I, Page 313
8. Dolack, Founder’s Son Leads Area Through Wars with French and British

Autoritetsdata