From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Albulena, også kjent som slaget ved Ujëbardha ble utkjempet 2. september 1457 mellom albanske styrker i Lezhaligaen under ledelse av Skanderbeg og en osmansk hær under ledelse av Isak-Beg og Skanderbegs nevø Hamza Kastriota.
Slaget ved Albulena | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: De osmanske krigene i Europa | |||||||
Kobberstikk av et albansk angrep på en osmansk leir | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Lezhaligaen | Det osmanske rike | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Skanderbeg | Isak-Beg Hamza Kastriota | ||||||
Styrker | |||||||
8 000- 10 000 mann | 50 000 til 80 000 | ||||||
Tap | |||||||
Ukjent | 30 000, 24 faner | ||||||
I slutten av mai 1457 rykket en større osmansk styrke inn i Albania. Skanderbeg ønsket å forvirre motstanderen og trakk sine styrker tilbake og gikk i dekning i fjellet, slik at osmanene skulle tro at han hadde gitt opp.
Etterhvert gikk det rykter om at han hadde flyktet siden han ikke var i stand til å møte osmanene i kamp, og at hans støttespillere hadde forlatt ham. Disse ryktene ble også spredt og forsterket av venetianerne i Durrës.[1] Isak-Beg og Hamza var imidlertid bekymret og sendte speidere helt ord til Shkodër.
Skanderbeg forble oppe i fjellene gjennom hele juli og august. Det er ikke kjent hva hæren gjorde mens de var i dekning, men han planla å slite ut osmanene ved å tvinge dem til å vente på hans neste trekk og til å tro at han hadde gitt opp og forsvunnet. Skanderbeg sendte deretter George Pjetri til Roma som ambassadør for å gi pave Callistus III inntrykk av at Albania hadde blitt erobret og at det var nødvendig å sende hjelp for å tvinge ut osmanene fra Albania.[2] 17. september 1457 underrettet Callistus III Skanderbeg at han hadde sendt Johan Navarre for å skaffe støtte til dette korstoget.[3]
Den lokale befolkningen var lojale mot Skanderbeg, og røpet ikke hans nærvær. Da han mente tiden var inne, delte han sine tallmessige underlegne styrker inn i tre grupper til å angripe den osmanske leiren. Angrepet kom helt uforberedt på den osmanske styrken som var etablert i en leir ved den lille landsbyen Albulena. Da osmanene oppdaget at de var omringet, brøt det ut panikk og all motstand falt sammen.[4] De osmanske tapene ble høye, rundt 30 000 mann ble enten drept eller tatt til fange, blant dem Hamza Kastriota.
Slaget ved Albulena var viktig fpr motstanden mot osmanene i det sørlige Albania. Slaget viste også Skanderbegs store taktiske egenskaper.[5] Slaget styrket albanernes kampmoral i meget stor grad, slik at etter denne seieren var det knapt noen som gikk over til osmanene, slik Hamza hadde gjort.[6] Hamza selv ble satt i fangenskap i Napoli, hvor en osmansk utsending forsøkte å få istand en avtale med Skanderbeg, men hvor han svarte at det bare ville være aktuelt om han fikk tilbakelevert Svetigrad (antakelig Demir Hisar i dagens Makedonia) og Berat, som ble tapt henholdsvis i 1448 og 1450.[7] Da det ble klart at sultan Mehmed II ikke kunne akseptere disse vilkårene, styrket Skanderbeg sin garnison rundt Svetigrad.[8]
Seieren ved Albulena gav både albanerne og italienerne tid til å forberede motstanden mot osmanene, og ytterligere tid ble kjøpt da Skanderbeg og Mehmed undertegnet et våpenhvile som varte i tre år.[9] Dette ga Skanderbeg anledning til å gjennomføre sin ekspedisjon i Italia for å støtte sin allierte Ferdinand I av Napoli, som var truet av Huset Angevin etter at han hadde etterfulgt sin far på tronen.[10]
Slaget åpnet slik for en ny fase i de osmanske krigene i Albania da denne markerte høydepunktet i den albanske motstanden, og de osmanske erobringsbestrebelsene etter dette ble ført med langt sterkere midler albanske motstanden ble sterkere.[6] Denne kampen varte helt fram til Krujas fall i 1478.[11]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.