Slaget ved Marne

From Wikipedia, the free encyclopedia

Slaget ved Marnemap

Slaget ved Marne var et slag ved elva Marne i Frankrike i begynnelsen av første verdenskrig, 5.–9. september 1914, som stanset den tyske offensiven mot Paris. Krigen på vestfronten ble etter dette slaget hovedsakelig en stillingskrig.

Kjappe fakta Konflikt: Vestfronten, første verdenskrig ...
Slaget ved Marne
Konflikt: Vestfronten, første verdenskrig
Dato5. september9. september 1914
StedMarne, øst for Paris, Frankrike
ResultatStrategisk fransk-britisk seier
Stridende parter
Tyskland Frankrike
 Storbritannia
Kommandanter og ledere
Helmuth von Moltke d.y.Joseph Joffre
Tap
ca. 263 000ca. 250 000
Thumb
Lukk
Kjappe fakta Vestfronten ...
Vestfronten
Belgia (  Liège  Namur)
Grensene (  Mons)   Den store retretten (  Marne)
  Antwerpen   Kappløpet mot havet (  Ypres1)
  Artois1   Champagne1   Hartmannswillerkopf
  Neuve Chapelle   Ypres2  Artois2
  Champagne2   Loos   Artois3
  Verdun   Somme   Arras   Aisne2
  Champagne3   Messines   Passchendaele
  La Malmaison   Slaget ved Cambrai
  Våroffensiven   Hundredagers offensiven
Lukk

Bakgrunn

Etter fiendtlighetens innledning den 3. august satte den tyske krigsmakten inn sitt hovedangrep i Belgia og nordre Frankrike i henhold til Schlieffenplanen gjennom slaget om grensene. Etter å ha inntatt nøkkelposisjonen Liège forflyttet de tyske første, andre og tredje arméer seg gjennom Belgia inn i nordre Frankrike. Mot dem sto den belgiske arméen, som trakk seg tilbake til Antwerpen, det britiske ekspedisjonskorpset og den franske 5. armé. Franskmennene og britene ble beseiret i slagene ved Sambrai og Mons 21.-24. august og tvunget til å gjøre retrett.

I mellomtiden hadde den franske offensiven øst i Elsass-Lothringen, som skulle følge Plan XVII mislyktes. Den franske øverstkommanderende, general Joseph Joffre, hadde innsett faren i nord og forsøkte å dra ut forband i strid i øst for å transportere dem vestover for å stoppe tyskernes offensiv. Joffre forsøkte å samle de retretterende troppene til et slag for å stoppe tyskerne, men den raske tyske fremmarsjen gjorde at han hele tiden måtte trekke linjen bakover. Samtidig samlet Paris' militærguvernør, general Joseph Gallieni sammen forband for byens forsvar.

I slaget ved St Quentin 29. august lyktes den franske 5. arméen i å stoppe den tyske 2. arméens offensiv. Den behøvde å hvile seg en dag for å organisere seg. Samtidig så den tyske 1. arméens øverstkommanderende, general von Kluck, muligheten til å angripe den franske 5. arméen i flanken. Det hadde også oppstått en luke til 2. armé. Denne luken ble kun dekket av kavaleri. Kursendringen innebar at Schlieffenplanens idé om å gå vest for Paris ble gitt opp.

Slagets forløp

Takket være flyspaning var luken mellom de tyske 1. og 2. arméer kjent av franskmennene. Joffre beordret den 6. armén til å angripe den tyske 1. armé i flanken og presse dem over Ourcq samtidig som BEF angrep i luken mellom arméene i retning mot Montmiral. Den britiske feltmarskalken John French var riktignok misfornøyd med å måtte sette inn sine tropper i kampene ettersom de var meget slitne, men han gikk med på å angripe.

BEF hadde likevel et godt stykke frem før de kunne angripe og i mellomtiden ble den franske 6. arméen hardt presset av Klucks 1. armé. I et kritisk øyeblikk ble de reddet av en artilleridivisjon under kommando av Nivelle og av Paris garnison som hadde blitt kjørt dit i drosjebiler. Nå virket det som om Schlieffenplanen fungerte og at Paris skulle falle. Men Klucks offensiv hadde gjort luken mellom 1. og 2. arméen enda større og BEF kunne nesten uforstyrret marsjere mot Marne.

Thumb
Tysk retrett til Aisne

Tyskerne så ut til å ha overtaket i kampene da ordren om en retrett kom fra den tyske arméens hovedkvarter som hadde vurdert situasjonen som uholdbar. Tyskerne trakk seg tilbake til Aisne og begynte å bygge befestninger. Shlieffenplanen hadde dermed mislyktes og øverstkommanderende von Moltke ble erstattet av Erich von Falkenhayn.

Deltagende arméer

Fra vest til øst

Mer informasjon Tyskland, Armé ...
Tyskland
ArméØverstkommanderendeStyrke
Keiserriket Tysklands flagg 1. arméAlexander von Kluck
Keiserriket Tysklands flagg 2. arméKarl von Bülow
Keiserriket Tysklands flagg 3. arméMax von Hausen
Ententen
ArméØverstkommanderendeStyrke
Frankrikes flagg 6. arméMichel Maunoury
Storbritannias flagg BEFJohn French
Frankrikes flagg 5. arméLouis Franchet d'Espérey
Frankrikes flagg 9. arméFerdinand Foch
Frankrikes flagg 4. arméFerdinand de Langle de Cary
Lukk

Kilder

  • David, Daniel, The 1914 Campaign, August–October 1914 (1987)
  • Keegan, John, Det första världskriget (1998)

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.