Skálholt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Skálholt (norrønt Skálaholt) er en gård og et historisk sted mellom elvene Hvítá og Brúará i dalen Biskupstungur syd på Island.
| Skálholt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Island | ||
| Høyde o.h. | 59 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Skálholt 64°07′32″N 20°31′29″V | |||
_Kirchliche_Einteilung_(Bistümer)_Islands_im_Mittelalter.jpg)
Skálholt består kun av en relativt stor kirke og noen få hus, men har uansett hatt en stor betydning for Islands historie. Siden 1056 og fram til 1785 var Skálholt det ene av to bispeseter på øya. Det andre setet var Hólar som ble grunnlagt i 1106 for nordlige Island. Stedet Skálholt overlevde reformasjonen i 1550, men ikke den siste katolske erkebiskopen, Jón Arason av Hólar, som ble henrettet på Skálholt sammen med sine to sønner. Etter 1796 ble bispesetet flyttet til Reykjavík.
Biskop Gizurr Ísleifsson (1082–1118) skjenket i år 1096 sin fedregård til kirken som det første bispesete og hans forfedre, Teitr Ketilbjarnarson, var den første nybygger der. Ætten ønsket kristendommen velkommen da den ble akseptert på Alltinget i år 1000 og bygde Islands første kirke samme år.
På 1100-tallet bygde biskop Klængr Þorsteinsson en stor kirke eller katedral på Skálholt. Det var en overdådig byggverk, reist i tømmer som ble skaffet fra Norge. I århundrer var Skálholt et sentrum for læring og kultur på Island, en status som varte helt fram til reformasjonen. I en periode var Skálholt betraktet som Islands hovedstad.
I 1630 brant den opprinnelige gården ned. Den første skolen på Island ble grunnlagt på Skálholt, og i perioden 1553–1785 var det en latinskole der hvor det nå er en bondegård.
Adam av Bremen som skrev sin krønike rundt år 1075 beskrev Scaldholz, som han kalte Skálholt, som «den største byen» på Island.
Den moderne kirken som ble reist mellom 1956 og 1963 er 30 meter lang, og kan synes lang etter islandske standarder, men noen tidligere kirker var faktisk lengre, opptil 50 meter. Alle de nordiske landene Norge, Danmark og Sverige har bidratt til reisningen av kirken og det nåværende interiøret.
I 1954, to år før kirken ble reist, gravde arkeologer i fundamentet til den gamle kirken og fant en sarkofag som man mener er etterlatenskapene til Páll Jónsson, en av de mest betydningsfulle biskoper ved Skálholt. Hans sarkofag, sammen med andre relikvier som ble funnet på stedet, er plassert i en underjordisk kammer i nærheten av den nye kirken.
Skálholt blir i dag besøkt for den nye kirken, for dens gravkammer med avdøde biskoper, museet og for dens samling av gamle manuskripter. Det er også en allmenn skole på Skálholt og om somrene blir bygningene benyttet som ungdomsherberge.
Skálholt kirke er et av to funnsteder fra norsk vikingtid hvor det er funnet lange ganger under bakken. Den andre er ved Avaldsnes kirke.
Sent på 1500-tallet forsøkte en ung lærer fra Skálholt, Sigurd Stefánsson, å bruke tilgjengelig dokumentert bevis for å markere forskjellige steder fra den gamle norrøne utforskningen i Vest-Atlanteren, blant annet Vinland, på et kart. Sigurdur var barnebarn av en biskop i Skálholt. Etter å ha studert ved Universitetet i København ble Sigurdur en lærer ved det tidligere klosteret i Skálholt, som fortsatte å være et religiøst og utdanningssenter på Island selv etter protestantismen ble innført i 1551.[1]
Hans opprinnelig versjon fra 1570 finnes ikke lenger. En kopi ble laget i 1690 av Þórður Þorláksson (også kjent gjennom hans latinske navn Thorlacius), biskop av Skálholt. Hans kart er i Det danske kongelige biblioteks samling.[2] Andre kopier ble laget av skandinaviske lærde. Ved å samsvare breddegraden til De britiske øyer viser kartet nordspissen av Vinland (51°N) på samme breddegrad som sydspissen av Irland og Bristol i England. Denne informasjonen ble overført til mer moderne kart. Dette indikerte, blant andre ting, at at Vinlands odde ble markert av Stefansson som på den nordligste odden til Newfoundland – bekreftet ved de vellykkede arkeologiske funnene i 1960 ved L'Anse aux Meadows (51°N).[3][4]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
