From Wikipedia, the free encyclopedia
Simone Signoret (født Simone Henriette Charlotte Kaminker[2] 25. mars 1921 i Wiesbaden i Tyskland, død 30. september 1985 i Autheuil-Authouillet i Frankrike) var en fransk skuespiller og forfatter.
| Simone Signoret | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Simone Henriette Charlotte Kaminker 25. mars 1921 Wiesbaden, Tyskland | ||
| Død | 30. september 1985 (64 år) Autheuil-Authouillet, Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Skuespillerinne, forfatter | ||
| Ektefelle |
| ||
| Far | André Kaminker | ||
| Barn | Catherine Allégret (født 1946) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1960) (for verk: Room at the Top, tema for: Den 32. Oscar-utdelingen)[1]
National Board of Review Award for Best Actress (1959) (for verk: Room at the Top) Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1959) (for verk: Room at the Top) César for beste kvinnelige hovedrolle (1978) (for verk: Madame Rosa) David di Donatello-prisen for beste utenlandske kvinnelige skuespiller (1978) (for verk: Madame Rosa) Sølvbjørnen for beste skuespillerinne (1971) (for verk: Når kjærligheten dør) Primetime Emmy Award for Outstanding Lead Actress in a Miniseries or a Movie (1966) (for verk: Bob Hope Presents the Chrysler Theatre, tema for: 18th Primetime Emmy Awards) BAFTA for beste kvinnelige hovedrolle (1953) (for verk: Blonde Marie) BAFTA for beste kvinnelige hovedrolle (1958) (for verk: The Crucible) BAFTA for beste kvinnelige hovedrolle (1959) (for verk: Room at the Top) | ||
| Aktive år | 1942–1985 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Signoret var født av franske foreldre og vokste opp i Paris. Hun var nødt til å droppe skolegangen for å jobbe og hjelpe sin mor og sine to brødre under den tyske okkupasjonen av Frankrike under andre verdenskrig, ettersom hennes jødiske far flyttet til Storbritannia for å slutte seg til Charles de Gaulles frie franske styrker.
Signoret arbeidet som maskinskriver mens hun jobbet ekstra som statist i en rekke filmer. Fra 1946 begynte hun å få mer fremtredende roller og hun spesialiserte seg først på roller som prostituerte. Hun utviklet seg etter hvert til en fremragende skuespiller i intellektuelle roller.[trenger referanse] Senere ble hun en kjent internasjonal filmstjerne.
Signoret vant en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rollen som Alice Aisgill i filmen Plass på toppen (1959).
Signoret var gift med regissøren Yves Allégret fra 1944 til 1949 og med skuespilleren og sangeren Yves Montand fra 1951 til 1985. Mot slutten av sin karriere trosset hun tidens skjønnhetsidealer og viste tydelig sin alder og tiltagende vekt.[trenger referanse] Hennes skuespillerkunst var fortsatt av høy klasse.[trenger referanse] I sine siste år måtte hun nesten oppgi karrieren på grunn av kreft.
I 1976 ga hun ut selvbiografien Nostalgia Isn't What It Used to Be og hun har også utgitt en roman.
Signoret er gravlagt på Père Lachaise i Paris ved siden av sin andre ektemann, Yves Montand.
| År | norsk tittel | originaltittel | regissør |
|---|---|---|---|
| 1946 | Hotellvertinnen | Macadam | Jacques Viet |
| 1947 | Fantômas | Fantômas | Jean Sacha |
| 1948 | Seks sabotører | Against the Wind | Charles Crichton |
| 1948 | Piken fra Antwerpen | Dédée d'Anvers | Yves Allégret |
| 1950 | Syndere i Alpesol | Swiss Tour | Leopold Lindtberg |
| 1950 | Kjærlighetskarusellen | La ronde | Max Ophüls |
| 1950 | Hundyret | Manèges | Yves Allégret |
| 1951 | Hans to kvinner | Ombre et lumiere | Henri Calef |
| 1951 | Denne mann er farlig | Time Running Out | Frank Tuttle |
| 1952 | Blonde Marie | Casque d'or | Jacques Becker |
| 1953 | Therese Raquin | Thérèse Raquin | Marcel Carné |
| 1954 | Det onde spill | Les diaboliques | Henri-Georges Clouzot |
| 1956 | Jungelen dreper | La mort en ce jardin | Luis Buñuel |
| 1957 | Heksene i Salem | Les sorcières de Salem | Raymond Rouleau |
| 1958 | Plass på toppen | Room at the Top | Jack Clayton |
| 1960 | Stengte dører | Adua e le compagne | Antonio Pietrangeli |
| 1962 | Likevel dømmes du | Term of Trial | Peter Glenville |
| 1962 | Dagen og timen | Demain est un autre jour | René Clément |
| 1965 | Sovevognsmordet | Compartiment tueurs | Costa-Gavras |
| 1965 | Narrenes skip | Ship of Fools | Stanley Kramer |
| 1965 | Brenner Paris? | Paris brûle-t-il? | René Clément |
| 1966 | Telefon til avdøde | The Deadly Affair | Sidney Lumet |
| 1967 | Skrekkens spill | Games | Curtis Harrington |
| 1968 | Måken | The Sea Gull | Sidney Lumet |
| 1969 | Skyggenes armé | L'Armée des ombres | Jean-Pierre Melville |
| 1970 | Tilståelsen | L'aveu | Costa-Gavras |
| 1971 | Skjulestedet ved broen | La veuve couderc | Pierre Granier-Deferre |
| 1971 | Når kjærligheten dør | Le chat | Pierre Granier-Deferre |
| 1977 | Med livet foran seg | La vie devant soi | Moshe Mizrahi |
| 1979 | Ynglingen | L'adolescente | Jeanne Moreau |
| 1981 | Bill. mrk. "Personlig" | Chère inconnue | Moshe Mizrahi |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
