norsk forfatter From Wikipedia, the free encyclopedia
Sigurd Lybeck (født 1895, død 1975) var en norsk forfatter fra Etnedal. Han var forfatter av bøkene og tegneseriene om Jens von Bustenskjold i Oladalen, et lite bygdesamfunn med særmerkte figurer. Historiene ble illustrert av tegneren Anders Bjørgaard. Lybeck debuterte med bygdefortellinger, og etter en tid kom han i kontakt med Nils Johan Rud, som var redaktør av Arbeidermagasinet. Hans produksjon er stor, og han har skrevet over 60 romaner og 300 noveller.
Han var ein fin og stillferdig kar som gjekk sine eigne vegar, og ikkje gjorde krav på å vera ein seriøs forfattar.
Bygd og by i Norge – Vest-Oppland og Valdres
Lybeck bodde på Lybekk, et lite sted der fylkesvei 251 krysser Etna på Lundebrua. Han gifta seg med Guri Kolstad i 1917, og ble enkemann i 1937. Sammen fikk de tre barn. Han giftet seg på ny i 1939 med Asny Lunde. Sammen fikk de to barn. På vestsiden av brua er det reist skulpturer av flere av figurene fra hans forfatterskap. I forbindelse med forfatternes hundreårsjubileum ble det i 1995 avduket et minnesmerke over forfatteren ved kommunehuset i Bruflat.
Det var enkle kår hjemme i Etnedal. Da Lybeck vokste opp, drømte han om å skrive. Han likte å skrive og fortelle, og en samtidig skoleelev ved Lundstein skole i Etnedal fortalte om han at mens de andre elevene slet med å få til en side eller to til skolestilen, så kunne Lybeck komme på skolen med en stil på ti til femten sider. Første stykket ble sendt til Avisa Valdres da han var tretten år gammel, en historie om Vis-Knut. Da han senere snakket om å skrive bok kom det fra den eldre broren «Du ser meg ut som ei heil bok du, tosken». Men forfatter ble han, og mange ble bøkene.
Som sin far ble Lybeck skogsarbeider, men det var forfatterskapet han brant for. Fortellergleden og fantasien lå i han som hans far, og ofte var han hos doktor Wishmann på Tonsåsen sanatorium for å låne bøker. Om natten lå han og leste bøkene til Wishmann, og da han selv fikk psykiske problemer var det samme doktoren som måtte hjelpe han.
På vinteren satt Lybeck og skrev hjemme på bruket Lybekk. På dagtid var han i skogen, på kveldstid pleiet han forfatterskapet. Småstykkene han skrev ble sendt til Valdresen, men så i 1928 tar det hele en ny vending. På Dokka, selve Stasjonsbyen, finner han Arbeidermagasinet. Han hadde en tid hatt liggende et manuskript han ikke helt viste hva han skulle gjøre med, så han sendte det til magasinet. Det var en humoreske med tittelen De to gifte-galne kallene i Oladalen, og manuset ble trykket. Magasinet fortsatte å trykke hans historier, og etter hvert ble det både følgetonger, romaner og tegneserier av historiene om disse gifte-galne kallene i Oladalen. Magasinet henvendte seg til den samme målgruppen han skrev om og for, og suksessen var sikret.
Serien om «adelsmannen Bustenskjold» startet som føljetonger og noveller i magasinet på begynnelsen av 1930-tallet. Hele menasjeriet i Oladalen gjorde sin entre som tegnet stripe i 1935. Med en kort pause i 1937 kunne en så følge livet i Oladalen fram til 1962. Tegneren var Anders Bjørgaard fra fjellbyga Ålen i Sør-Trøndelag. Over årene ble det skapt et serieunivers som spenner over mer enn 1000 episoder, med figurer som Bustenskjold, Madammen, Plassbakk-kallen, Bernt Skomaker, Sørine, Gurine, Myreng-gubben og Geline. Serien ble også filmatisert i filmen Bustenskjold med Leif Juster i hovedrollen. Serien er kjent for en barsk og grotesk bygdehumor, og ble svært populær. I noen ganske få striper blir også krigen karikert. Stedet for handlingen er Oladalen, en lett omskriving av Etnedal, og tidsepoken er 30-årene. Steder som dukker opp er Stasjonsbyen, umiskjennelig Dokka, og Åsbygda. Hvorvidt dette er Fjellsbygda eller Leirskogen diskuteres fortsatt ivrig.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.