From Wikipedia, the free encyclopedia
Sergej Pavlovitsj Koroljov (russisk: Серге́й Па́влович Королёв; ukrainsk: Сергій Павлович Корольов – Serhij Pavlovytsj Korolov; født 30. desember 1906jul./ 12. januar 1907greg. i Zjytomyr, død 14. januar 1966 i Moskva) var en sovjetisk rakettforsker. Han spilte en sentral rolle i Sovjetunionens erobring av verdensrommet. Koroljov sto bak alle de første sovjetiske romtriumfene. Han ble utnevnt til Helt av det sosialistiske arbeid (to ganger), fikk Leninordenen (tre ganger) og Leninprisen i 1971 for sitt arbeid.
| Sergej Koroljov | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 30. des. 1906 Zjytomyr (Volhynian Governorate, Det russiske keiserdømmet)[1][2][3] | ||
| Død | 14. jan. 1966[4][5][6][7] (59 år) Moskva (Sovjetunionen)[8][3] | ||
| Beskjeftigelse | Flyingeniør, konstruktør, universitetslærer, militært personell, naturviter, ingeniør, fysiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Kievs polytekniske institutt (1924–1926) Bauman Moscow State Technical University (1926–)[9] | ||
| Ektefelle | Ksenija Maksimilianovna Vintsentini | ||
| Barn | Natalja Sergejevna Koroljova | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1953–)[10] | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen[11][12][13] Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Kremlmurens nekropolis | ||
| Medlem av | Det russiske vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Leninordenen (1956)
Ærestegnets orden (1945) Leninprisen (1957) «Arbeidets helt«-medaljen Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 (1945) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1956) Leninordenen (1956) Leninordenen (1957) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1961) Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum (1949) International Space Hall of Fame (1976)[14][15] Helt av det sosialistiske arbeidet | ||
| Signatur | |||
 | |||
Koroljov var utdannet flykonstruktør og ble i 1930 en av hovedpersonene i rakettforskningsforeningen MosGIRD. Han var en av de første pionerene av kjemiske raketter. I 1932, sammen med sin kollega Valentin Glusjko, konstruerte han Sovjetunionens første rakettfly. Etter hvert oppsto det sterk uenighet mellom de to, og i 1938 ble Koroljov angitt av Glusjko for illojalitet mot staten, og dermed satt i straffarbeid i Sibir i de neste åtte år. I begynnelsen av andre verdenskrig ble Sergej Koroljov overført til et fengsel sammen med andre flykonstruktører, ettersom Stalin trengte eksperter til å bygge fly.
Etter krigen, i 1948, ble han leder for konstruksjonsbyrået Energija (tidligere NII-88). Byrået hadde sitt hovedkvarter i Kaliningrad, utenfor Moskva, og oppgaven var å utvikle raketteknologi basert på den tyske V-2-raketten. Denne teknologien ble senere brukt i rakettene som 4. oktober 1957 skjøt Sputnik 1 ut i verdensrommet, 2. november samme år også Sputnik 2 med romhunden Laika om bord og til slutt også Vostok 1 med Jurij Gagarin om bord 12. april 1961. Dermed ble Koroljov en berømt helt i Sovjetunionen, selv om hans navn ikke ble kjent blant folk flest. 1 1996 besluttet president Boris Jeltsin at byen Kaliningrad skulle omdøpes til Koroljov.
Mot slutten av sitt liv hadde Koroljov hjerteproblemer. Hans helse hadde også blitt sterkt svekket etter arbeidet i det kalde Sibir. Korlojov døde i 1966. Etter hans død begynte det sovjetiske måneprogrammet å falle fra hverandre, til det ble kansellert av Leonid Bresjnev.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
