From Wikipedia, the free encyclopedia
Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq[1]) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.[2] Dynastiet henter navn fra deres stamfar, den turkmenske høvdingen Seldsjuk, som på 900-tallet slo seg ned ved Bukhara. Fra Sentral-Asia erobret seldsjukkene i 1040 Khorasan, hvorfra de ekspanderte og erobret Persia.[2] I 1055 erobret seldsjukkene Bagdad under høvdingen Toghril, hvoretter han ble kronet sultan av kalifen.[3]
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Epoker |
Toghrils etterkommere Alp Arslan (1063–72) og Malik sjah (1072–92) underla videre Syria, Palestina og Lilleasia seldsjukkriket,[2] slik at riket strakk seg fra Bysants i vest til Kina i øst.[4] Da Malik sjah døde i 1092 fragmenterte seldsjukkriket gjennom krangel om rikets fordeling mellom hans bror og etterkommere om fordelingen av riket. Etter rikets fall fortsatte sidelinjer av seldsjukkene å regjere i Kerman (1041–1186), Irak (1118–94) og Syria (1078–1117), samt i Lilleasia til 1299 i form av Rum-sultanatet.[2]
Den siste oversultan av seldsjukkene var Ahmed Sandsjar (1118–57), som regjerte i Khorasan.[2] Ahmed Sanjar ble fanget og holdt i fangenskap av tyrkiske nomader fra 1153 til 1156 og døde året etter. I en kort periode var Toghril 3. sultan over alle seldsjukker unntatt sidelinjen i Lilleasia. I 1194 ble Toghril beseiret i kamp av Ala ad-Din Tekisj, Khoresm-rikets sjah, og riket falt.[trenger referanse] Etter mongolenes inntog i Lilleasia i 1260-årene ble Lilleasia delt inn i mindre fyrstedømmer; ut av ett av disse kom osmandynastiet til å utvide og erobre de resterende fyrstedømmene, hvorgjennom de etablerte Det osmanske rike.
Seldsjukkene er regnet som forfedre til dagens vesttyrkere, det vil si Tyrkia-tyrkere og aserbajdsjanere. Seldsjukkene og deres etterfølgere, osmanene, spilte en betydelig rolle i middelalderen ved å utgjøre en barriere mellom Europa og mongolske erobrere fra øst i sør, ved å delta i forsvaret av den islamske verden mot korsfarerne fra vest, og ved å erobre brorparten av Det bysantinske riket og Balkan.
| År | Sjah | Merknader |
| 1037 – 1063 | Toghril beg bin Mikail | |
| 1063 – 1072 | Alp Arslan bin Chaghri | |
| 1072 – 1092 | Jalal ad-Dawlah Malik shah I | |
| 1092 – 1094 | Nasir ad-Din Mahmud I | |
| 1094 – 1105 | Rukn ad-Din Barkiyaruq | |
| 1105 | Mu'izz ad-Din Malik shah II | |
| 1105 – 1118 | Ghiyath ad-Din Mehmed I Tapar (Muhammed) | |
| 1097 – 1157 | Mu'izz ad-Din Ahmed Sanjar | |
| 1118 – 1131 | Mahmud II | |
| 1131 – 1132 | Dawud (David) | |
| 1132 – 1134 | Toğrül II (Tughril Beg) | |
| 1134 – 1152 | Mas'ud | |
| 1152 – 1153 | Malik Shah III | |
| 1153 – 1160 | Mehmed II (Muhammed II) | |
| 1160 – 1161 | Süleiman (Sulaiman Shah) | |
| 1161 – 1176 | Arslan Shah | |
| 1176 – 1194 | Toğrül III (Tughril Beg III) | |
Kerman var en nasjon i det sørlige Persia. Det falt i 1187, antagelig erobret av Toğrül III av Stor Seljuk.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
