Salvatnet,[4] også kalt Salsvatnet,[2] er en innsjø i Namsos kommune i Trøndelag. Med en største dybde på 464 meter[3] (SNL oppgir 482 meter målt med moderne metoder[5]) er den Norges og Europas nest dypeste innsjø, etter Hornindalsvatnet. Salvatnet ligger 9 meter over havet og har utløp i vest via Moselva, som renner over den vel en kilometer brede moreneryggen som skiller Salvatnet og Foldafjorden ved bygda Salsnes. Innsjøen er 22 kilometer lang, eller 25 medregnet Kovafjorden i den nordøstlige enden av vassdraget.
| Salvatnet | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Namsos | ||
| Areal | 44,96 km²[1] | ||
| Høyde | 9 moh.[1] | ||
| Lengde | 22 km[2] | ||
| Bredde | 3 km[2] | ||
| Dybde | 464 m (maks)[3][2] 154 m (snitt)[3][2] | ||
| Volum | 6,87 km³ [3] | ||
| Nedbørfelt | 431,9 km²[3] | ||
| Tilløp | Ambudalselva, Hendelva, Eidelva (Sakselva), Helsåa, Nedre Straumen | ||
| Utløp | Moselva | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 639121 7184372 | ||
 Salvatnet 64°43′N 11°41′Ø | |||
Salvatnet demmes opp av en stor, flat israndavsetning (omkring 1 km bred) som til dels er dyrket opp og bebygget. Omkring 300 år f.Kr. var det en periode med sandflukt på eidet, det er uklart om dette skyldes jordbruk i området. Løsmassene på eidet ga mulighet for skogvekst nær kysten og fjorden hadde gode fiskeforekomster, og det har trolig vært tidlig bosetning.[6][5] Løsmasseavsetningene er omkring 180 meter tykke.[7]
Salvatnet kalles også Salen, noe som trolig er en nyere navneform av gammelnorsk Salir eller Solr (jf. Norsk stadnamnleksikon). Solr betyr mørk eller svartmusken, og er trolig en referanse til det dype, mørke vannet omgitt av stupbratte fjell. På noen kart benyttes skriveformen Salsvatnet, som ikke samsvarer med lokal navnebruk og eldre kilder.[trenger referanse] Bruk av såkalt fugeformativ er neppe korrekt i dette tilfellet, siden det trolig er vatnet som har gitt navn til omgivelsene (Salsnes, Salfjella, Salvika, Salmarka) - og ikke omgivelsene som har gitt navn til vatnet.
Innsjøen har et gjennomsnittlig årlig avløp på 779 millioner m3 og har en middelvannføring på 25 m3/s. Vannet bruker i gjennomsnitt 8,8 år å passere gjennom innsjøen. Utløpet er via den korte Moelva (Moselva) til Folda/Gyltfjorden ved Salsnes. Det dypeste punktet er ved Døraneset og det går en dyp renne omtrent til Kjerringneset.[2] Innsjøens overflate utgjør om lag 10 % av nedbørsfeltet som for en stor del er fjell opp mot 300 til 500 meter over havet.[8] Tilførsel til Salvatnet kommer blant annet fra Skrøyvstadvatnet gjennom to korte og smale strømmer. Innsjøene inngår i Salsvatnvassdraget. Nedbørsfeltet ligger i kommunene Namsos, Nærøysund, Høylandet og Overhalla.[9]
Vannet er klart, har lite humus og er kalkfattig med sikt på 7 til 12 meter.[10]
Meromiktiske forhold
Salvatnet ble skilt fra havet omkring 1000 år f.Kr. og saltvannet i det 50 meter dypeste laget antas å ha blitt værende siden Salvatnet var en fjord med saltvann. I den dypeste delen av innsjøen inneholder vannet 2,9 % salt (mot 3,5 % i gjennomsnittlig sjøvann). Dette skyldes landhevning etter istiden. I de dypeste lagene (under 400 meter) er innsjøen uten oksygen i vannet. Grensen mellom monimolimnion (dype oksygenfattig og salte lag) og miksolimnion er skarp. Den langsomme gjennomstrømmingen er trolig en av flere årsaker til liten omrøring og utskifting av det dypeste vannet. Den marine grensen i området er på om lag 150 meter.[8]
Salvatnet er en meromiktisk innsjø. Det vil si at det nederste vannlaget består av gammelt sjøvann som ikke er en del av de årlige sirkulasjoner av vannmasser vår og høst. Dette fører til oksygenmangel og dannelse av hydrogensulfid. I Salvatnet er det stagnerende sjøvann fra om lag 400 meters dybde. Andre meromiktiske innsjøer med gammelt sjøvann i Norge er Kilevann, Tronstadvann, Rørholtfjorden, Botnvatnet og Rørhopvatnet.[8]
Det går laks og sjøaure opp Moelva inn i Salvatnet.[11] Salvatnet har bestander av laks, sjøaure, aure, røye, ål og trepigget stingsild. Røye er den dominerende arten i fiskesamfunnet, fulgt av aure og stingsild. Det finnes to hovedtyper av røye; en normalform som hovedsakelig lever av plankton i de frie vannmassene og en dvergform som lever av bunndyr. Det spesielle med dvergrøya er at de blir kjønnsmodne som små, eldre fisk. Under prøvefiske i 2016 fant Norsk institutt for naturforskning (NINA) kjønnsmodne dvergrøyer på 10-11 cm.
Den fjerde sesongen (2020) av den danske realityserien "Alene i vildmarken" sendt på Danmarks Radio ble filmet i Salvatnet.[12]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
