Remove ads
Salvador de Madariaga y Rojo (født 23. juli 1886 i La Coruña, Spania, død 14. desember 1978 i Locarno, Sveits) var en spansk diplomat, politiker, forfatter og pasifist. Han var far til Nieves de Madariaga og bestefar til Javier Solana.
| Salvador de Madariaga | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. juli 1886[1][2][3][4] La Coruña[5][2][6] | ||
| Død | 14. des. 1978[1][2][3][4] (92 år) Muralto[7] Locarno[2][6] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, historiker, biograf, essayist, romanforfatter, lyriker, ingeniør, kommentator, litteraturkritiker, universitetslærer, skribent, politiker, journalist, akademiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor nauk | ||
| Utdannet ved | Lycée Chaptal École polytechnique École des mines de Paris University of Oxford | ||
| Ektefelle | Constance Archibald (1912–1970) Emilia Rauman Szeleky (1970–1978) | ||
| Søsken | Emilio Madariaga Pilar de Madariaga Rojo | ||
| Barn | Nieves Mathews Isabel de Madariaga | ||
| Parti | Autonomous Galician Republican Organization | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Medlem av | Real Academia de Ciencias Morales y Políticas[8] Real Academia Española Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten | ||
| Utmerkelser | Doctor honoris causa from the University of Lille (1948)[9] Prix de la langue française (1967) Mariano de Cavia-prisen (1968) Karlsprisen (1973)[10] Storkorset av Alfons X den klokes orden (1978)[11] | ||
Han studerte ingeniørvitenskap i Paris og tok deretter en mastergrad ved universitetet i Oxford. Han arbeidet først som ingeniør for de spanske jernbaner, men sluttet som ingeniør for å arbeide som journalist i London, hvor han skrev for The Times. Samtidig begynte han å publisere sine første essays. I 1921 ble han medlem av sekretariatet i Folkeforbundet, og ble sjef for nedrustningsavdelingen i 1922. I 1928 ble han professor i spansk ved Oxford-universitetet for tre år. I løpet av denne tiden skrev han tre bøker innen nasjonspsykologi kalt Englishman, Frenchman og Spaniard. I 1931 ble han utnevnt til Spanias ambassadør til USA og delegat til Folkeforbundet, en posisjon han beholdt i fem år. Mellom 1931 og 1934 var han ambassadør til Frankrike. I 1933 ble han innvalgt i Spanias parlament, og utnevnt til utdannelsesminister og senere justisminister. Den politisk liberale Madariaga reiste 1936 i eksil til England da den spanske borgerkrigen brøt ut. Fra sitt eksil var han en markant motstander av Francisco Francos diktatur. I 1949 var han en av grunnleggerne av Europa-colleget i Belgia.
Madariaga publiserte en lang rekke bøker, blant annet om Don Quijote, Christofer Columbus og Latin-Amerikas historie. Han skrev på både fransk, tysk, spansk og engelsk. I 1973 fikk han Karlsprisen for sine bidrag til den europeiske idé og europeisk fred.[12] Etter Francos død reiste han tilbake til Spania i 1976.
Madariaga European Foundation ble oppkalt etter ham.
Remove ads
- 1941: Hernán Cortés – Conqueror of Mexico (sakprosa), Macmillan, New York
- 1942: Det magiske hjertet (roman)
- 1973: Morning without Noon
- Spania: En moderne historie
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads