From Wikipedia, the free encyclopedia
Søterot (Gentiana purpurea) er en flerårig urt med en tykk og grov, ofte krypende rot. Stengelen er stiv. Den kan bli opp til en halv meter høy, og bladene er elliptiske. Hele planten er glatt og uten hår. Blomstene sitter tett samlet på toppen av planten. De er spesielle, for de åpner seg aldri helt, og kronbladene vikler seg om hverandre. Fargen på blomsten er mørk brunrød og den har en god duft.
Søterot | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Gentiana purpurea L. | |||
Populærnavn | |||
søterot | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
Orden | søteordenen | ||
Familie | søterotfamilien | ||
Tribus | Gentianeae | ||
Slekt | søterotslekta | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Europa |
Søterot er en europeisk fjellplante. Hovedutbredelsen er i fjelltraktene i Mellom-Europa. I Norge finnes den fra Åseral til Trøndelag og den er kommuneblomst for Bykle. Søterot vokser på gammel beitemark i fjellbjørkeskog og vierkratt
I Sverige blir planten kalt baggsöta. Den ble første gang funnet der på 1970-tallet og er fredet i Sverige. Navnet der kommer nok av samme ord som «norrbaggar», et nedsettende ord for nordmenn, og viser at den tidligere ble innført fra Norge.
Søterot har blitt benyttet innen medisinen og homøopatien ved lever- og gallesykdommer, mot appetittløshet og ved lav magesaftsekresjon.
Rota benyttes også som krydder i brennevin. Den er svært bitter og smaken sitter lenge på tunga. Søterot er også brukt som appetittvekker. Navnet har den antakelig fått for at den helsebringende «ånden» ikke skal fornærmes (veldig bitter).[1]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.