art av kjempenebbhval From Wikipedia, the free encyclopedia
Sørlig kjempenebbhval (Berardius arnuxii), også kalt sørlig firetannhval, arnouxkjempenebbhval og arnoux kjempenebbhval, tilhører slekten kjempenebbhvaler i nebbhvalfamilien og er utbredt i Sørishavet. Artens nærmeste nålevende slektning er nordlig kjempenebbhval (B. bairdii), som trolig er en søsterart som bare finnes i det nordlige Stillehavet. Den er ganske lik, men noe større.
| Sørlig kjempenebbhval | |||
|---|---|---|---|
  | |||
| Nomenklatur | |||
| Berardius arnuxii Duvernoy, 1851 | |||
| Populærnavn | |||
| sørlig kjempenebbhval, sørlig firetannhval, arnouxkjempenebbhval, arnoux kjempenebbhval | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Hvaler | ||
| Familie | Nebbhvaler | ||
| Slekt | Kjempenebbhvaler | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | marint, pelagisk dyphav | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Hunnen kan bli opp mot 9,75 m lang, mens hannen typisk blir noe mindre (inntil 9,3 m). Kalven er cirka 4 m lang når den blir født. Arten har et prominent snuteparti, formet som en flaskehals og gjerne referert til som et nebb (hvalnebb). Den har dessuten en prominent pannekul, kalt en melon og assosiert med dyras biosonar (et system for ekkolokalisering). Ryggfinnen er ganske beskjeden og sitter relativt lang bak, mens sveivene er korte. Hos nebbhvalene er tennene stort sett tilbakedannende, og denne arten har kun fire tenner i underkjeven. Derfor er den også kjent som sørlig firetannhval.
Lite er kjent om artenes atferd, annet enn at nebbhvaler stort sett regnes som dyp-dykkere som i hovedsak livnærer seg av blekkspruter, men også eter noe dyphavsfisk og krepsdyr som de fanger (ved hjelp av ekkolokalisering) på store havdyp i den bentiske sonen med en spesiell sugeteknikk. De fire tennene denne arten har i underkjeven har ingen funksjon for næringsopptaket. Arten ferdes gjerne i små grupper på 6–10 dyr, men de er observert i flokker på opp mot 80 dyr.
Inndelingen følger Society for Marine Mammalogy og er i henhold til Committee on Taxonomy (2022).[1]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
