Søren Onsager

Søren Onsager (født 6. oktober 1878 i Holmestrand, død 28. november 1946 i Oslo) var en norsk maler.

Søren Onsager
Født		6. okt. 1878[1][2][3][4] Holmestrand
Død		28. nov. 1946[5][4][6][7] (68 år) Oslo
Beskjeftigelse		Kunstmaler
Ektefelle		Ingeborg Kaurin (1915–ukjent) (avslutningsårsak: skilsmisse)[8]
Parti		Nasjonal Samling (–1945*)
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Kulturtinget[9]
Søren Onsager på Commons

«Dobbeltakt» fra 1908. Olje på lerret, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Søren Onsager var elev av Harriet Backer og Kristian Zahrtmann. Han var inspirert av Edvard Munch og fransk kunst, og er blitt karakterisert som ny-impresjonist og raffinert kolorist med flere akt- og landskapsbilder.

Onsager var påvirket av de franske impresjonistene, f.eks. Auguste Renoir, Alfred Sisley og Edgar Degas. Dette kan man se i penselstrøk og fargebruk i Badestranden ved Son (antagelig 1912). Unge jenter på ulikt vis var hans yndlingsmotiv i unge år, noe man kan se i f.eks. Dobbelakt (1908-se foto) Onsager solgte godt utover på 1900-tallet, bl.a. ved hjelp av galleri og auskjonsfirma Blomquist. Seinere malte han også interiørbilder, f.eks. Systue (1917-se foto)

I 1940 meldte Onsager seg inn i Qusilings tyskvennlige Nasjonal Samling (NS). NS-myndighetene utnevnte ham til professor ved Kunstakademiet under andre verdenskrig og til "direktør" ved Nasjonalgalleriet etter Jens Thiis i 1941. Som galleridirektør arrangerte han blant annet utstillinga «Kunst og ukunst» i 1942 der han etter tysk forbilde forsøkte å latterliggjøre kommunistisk og ekspresjonistisk kunst og løfte fram den «riktige», «nasjonale» kunsttradisjonen. Han mistet posisjonene ved krigens slutt våren 1945.

Etter krigen ble Onsager tiltalt for landssvik. Han døde i fengsel i 1946 etter lengre tids sykdom før saken hans kom opp.

• 
  Fra åpninga av «Kunst og ukunst», en utstilling av «passende» og «upassende» kunst i Nasjonalgalleriet i Oslo 1942. Fra venstre sees NS' kulturminister Fuglesang, billedhoggeren Wilhelm Rasmussen, propagandaminister Lunde, Ministeraldirektor Berndt og direktør Søren Onsager (med bart).

  Foto: Fra Marie og Gulbrand Lunde – Liv i kamp, minneskrift utgitt 1942
• 
  Søren Onsager (nummer tre fra høyre) ved siden av Vidkun Quisling, «føreren» i det fascistiske partiet Nasjonal Samling (NS), under et NS-arrangement under krigen, «Kulturtinget» i Erkebispegården i juli 1944.^[10][11]

  Foto: Riksarkivet
• 
  «Systue» fra 1917. Olje på lerret. Tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Referanser

1. RKDartists, «Sí¸ren Onsager», RKD kunstner-ID 211308^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00092227^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Benezit Dictionary of Artists, oppført som Sören Önsager, Benezit-ID B00133120, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Søren_Onsager, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Søren_Onsager^{[Hentet fra Wikidata]}
6. KulturNav, KulturNav-ID b1a51841-11e7-4c75-bed2-de5d9847ce9e, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
7. RKDartists, rkd.nl, besøkt 26. august 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
8. Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Søren_Onsager, besøkt 6. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
9. www.nb.no^{[Hentet fra Wikidata]}
10. Den norske nasjonalsosialismen : Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder side 101
11. Kulturtinget I Trondheim åpnet tirsdag 25. juli 1944 ifølge Aftenposten samme ettermiddag

Eksterne lenker

• Biografi som Akershus-kunstner^{[død lenke]}
• Biografi i Norsk krigsleksikon fra 1995
• Omtale i Norsk biografisk leksikon

Portal: Andre verdenskrig