Råkvåg
tettsted i Indre Fosen kommune i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Råkvåg eller Råkvågen er et tettsted i Indre Fosen kommune på Fosen i Trøndelag. Tettstedet har 212[1] innbyggere per 1. januar 2023, og er omtalt som et av Norges 20 best bevarte tettsteder i boka Vakrest i landet fra 1991, utgitt i samarbeid med Nortra (nåværende Innovasjon Norge).[2]
| Råkvåg | |||
|---|---|---|---|
 Råkvåg havn | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Indre Fosen | ||
| Postnummer | 7114 Råkvåg | ||
| Areal | 0,37 km² | ||
| Befolkning | 212[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 573 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 50 meter | ||
 Råkvåg 63°45′45″N 10°04′40″Ø | |||
.jpg)
.jpg)
Råkvåg ligger på sørsiden av Nordfjorden, en fjordarm av Stjørnfjorden. Råkvåg skal ha den største samlingen av sjøhus utenfor byer i Norge.[2][3] Frem til 1950-årene var Stjørnfjorden ansett som en av landets beste fjorder for sildefiske, og Råkvåg var fjordens handelssentrum.[2] Bryggerekka er den største turistattraksjonen i bygda, og er på Riksantikvarens liste over verneverdig trehusbebyggelse.[4] Flere kulturelle innslag i bygda er forankret i kystkulturarven. Årets største begivenhet, festivalen «Råkvåg Anno 1930», arrangeres hvert år i uke 30.[5] Ellers har det yrende sommerlivet blant annet gitt grobunn for flere restauranter og rorbu.
Hjemmebanen til Stjørna Idrettslag, Råkvåg stadion, er lokalisert i Råkvåg.
Arkeologiske funn har vist at det var bosetning i Råkvåg på vikingtiden. Gården Halss var i kirkens eie på 1300- og 1400-tallet.[6] Ettersom Halss var en ødegård som ikke ga noen inntekter, hadde ikke kirken noe mot et makeskifte av gården til eierne av Austrått.[7] Den mektige Bjelkeslekten på Austrått kunne etterhvert høste godt av inntekter fra den første storhetsperioden med sildefiske i fjorden, fra midten av 1500-tallet og utover.[2][8] Det var først da Halss ble bosatt igjen på slutten av 1500-tallet at gården fikk navnet Raak, som flere hundre år senere også skulle gi navn til bygda.[7]
Det innbringende sildefisket frem til rundt 1670 gjorde at innbyggertallet i bygda ble tredoblet. Tilflyttere til bygda var strandsittere som betalte avgift til Austrått. Kjøpmenn fra Trondheim bygde bryggene rundt Vågen, som ble brukt som tilvirkningssted for sild og lagerplass for redskap.[2] De neste par hundre årene var det skiftende fiske og økonomiske forhold i landet. Rundt 1770 ble både Indre og Ytre Raak kjøpt fri fra Austrått.[8] Christopher Olsen Foss (1729–1801) fra Stadsbygd var leilending på Ytre Raak i 1760-årene, men fikk skjøte på eiendommen i 1772.[9][10] Kjøpesummen var på 2500 riksdaler. I 1854 ble gården delt mellom de fire brødrene Aage, Cornelius, Simeon og Petter. Det gamle våningshuset ble delt på midten og flyttet et stykke fra hverandre. Aage og Cornelius bygde på hver sin ende. Simeon bygde opp gården Berge på vestsiden av Vågen. På østsiden bygde Petter gården Vorphaugen.
Det kom en ny oppgangstid for sildefisket i fjorden på slutten av 1800-tallet, og den varte frem til 1920-årene. Det sies at båtene til tider sto så tett at man kunne «gå tørrskodd over vågen».[11] I 1914 ble det etablert en hermetikkfabrikk i bygda.[2] Den gikk først under navnet Raakvaag Preserving Company, men byttet navn til Raakvaag Canning i 1923.[12] 15. mars 1918 ble fabrikken listet på amerikanske «Enemy Trading List», da med stedsnavnet Raagvaagen.[13] Det ble eksportert foredlet sild til blant annet Tyskland. Fabrikken lå der hvor dagens utendørsamfi ligger, men på grunn av dårlig vanntilførsel ble fabrikken i 1930-årene flyttet til Saga på sørsiden av Sørfjorden. Fabrikken brant ned i 1939.[8]
I de tunge etterkrigsårene ble det jobbet for å opprette en sykestue og folkebad for tilreisende fiskere. Byggearbeidene startet i 1959, og sykestua kunne åpnes i 1960. Bygget ble utvidet i 1977 og overtatt av Rissa kommune i 1989. Sykehjemmet var virksomt til 1997, da det nye hjemmet sto ferdig på Bryggåkeren.[14] Fiskarheimen drives i dag som overnattingssted.
I de livligste periodene kom det fiskere fra hele norskekysten til fiskeværet, men utover 1960-årene gikk det nedover med sildefisket. Konkurransen fra fiske med snurpenot på havet i kombinasjon med lite sildeinnsig ble forstemmende. Fraflytning og forfall fulgte, men i kjølvannet av Arkitekturvernåret 1975 ble bryggene restaurert. Flere av dagens brygger ble oppført på slutten av 1800-tallet, og den eldste er fra rundt 1850. Deler av bygningsmassen stammer fra 1600- og 1700-tallet, og tomtene var bebygd allerede i 1590.[2]
Navnet Råkvåg kommer sannsynligvis av rák, 'krøttersti' og våg, 'bukt', men første ledd kan i denne sammenhengen også bety 'gressgang' eller 'beitemark'.[9][15] Den første kjente nedtegnelsen av stedsnavnet Råkvågen er fra ei dampskipsrute fra 1875.[7]
I Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene blir bukta der sentrum av dagens Råkvåg ligger kalt Høwagha.[16] I et dokument fra ca. 1505 er bukta derimot omtalt som Høvågen.[7] Blant lokalbefolkningen kalles Råkvåg fortsatt ofte bare for Vågen, men da gjerne rettet mot selve sentrum av tettstedet.[7]
Bryggeutstillinga er en årlig kulturell utstilling som arrangeres på Salteriet Kulturbrygge, som tidligere huset deler av stedets fiskeindustri.
Det hele ble startet av noen lokale ildsjeler under navnet Stjørnagruppa på slutten av 1980-årene. Blant dem var Randi Børø Vorpvik, John Arthur Winsjansen, Elsa Børø, Minda Mannvik, Lars Bromstad og Magne Sandøy – som også hadde eget atelier her.[17] Med over åtti utstillere og 5000 besøkende per sesong, er Bryggeutstillinga Fosens største salgs- og presentasjonsutstilling.
Bryggerekka har vært på Riksantikvarens liste over verneverdig trehusbebyggelse siden 2016, i tillegg til å være regulert som bevaringsverdig.[4] Ellers ble Vorphaugen gård regulert til bevaring i 2012.[18]
- Helga Waabenø (1908–1994), misjonær
- Kristian Ramsvik (1885–1966), politiker
- Magne Sandøy (1935–2012), kunstner
- Rudolf Børø (1948–), forfatter
- Torvald Sund (1952–), forfatter
- Alf Toftner (1957–2018), kunstner
- Oskar Småvik (1967–), ordfører i Indre Fosen kommune
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
