insektart From Wikipedia, the free encyclopedia
Mørk papirveps (Polistes biglumis) er en art i familien stikkeveps. Den er eneste art i underfamilien Polistinae som er funnet i Norge.
Mørk papirveps | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Polistes biglumis (Linnaeus, 1758) | |||
Synonymi | |||
Vespa biglumis Vespa bimaculata Polistes dubia Vespa rupestris | |||
Populærnavn | |||
mørk papirveps[1] (rosettveps) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Vepser | ||
Familie | Stikkvepser | ||
Slekt | Polisters | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
EN —
Sterkt truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | på land | ||
Utbredelse: | Europa, Nord-Afrika, Asia |
Mørk papirveps er utbredt i Europa, Nord-Afrika og Asia. I Norge er den sjelden og er funnet bare på sør- og østlandet.[1]
Mørk papirveps varierer i størrelsen og er mellom 14-16 millimeter lang. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige. Bakkroppen er spindelformet, det første bakkroppsleddet er mye smalere enn ledd nummer to.
Mørk papirveps har kjever med parallelle sider, hos de andre artene stikkveps i Norge er kjevene mer trekantet. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne.
Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan få allergiske reaksjoner.
Mørk papirveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.
Mørk papirveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.