Romersk jernalder

Romersk jernalder er i norsk historie en betegnelse for en del av den samlede jernalderen, og da for perioden mellom rundt 1 – 400 e.Kr. Perioden karakteriseres ved markant kontakt med det romerske rike. I Skandinavia var det stor import av varer, som mynter, kar, bronsebilder, glassbeger, emaljerte spenner, våpen osv. og stilen var markant romersk. noe som gjenspeiles i gjenstandsmaterialet fra grav- og boplassfunn. Perioden deles ofte inn som eldre romertid (år 0–200 e.Kr.) og yngre romertid (år 200–400 e.Kr.).^[1]

Romersk bronseskulptur, funnet på Öland.

Artikkelen inngår i serien om Norges historie
Epoker
Steinalder (–1700 f.Kr) Bronsealder (1700–500 f.Kr) Tidlig jernalder (500 f.kr–500 e.Kr) Merovingertiden (500–793) Vikingtiden (793–1066) Tidlig middelalder (1066–1130) Borgerkrigstiden (1130–1240) Høy- og senmiddelalder (1130–1537) Fra reformasjon til enevelde (1537–1660) Fra enevelde til Kielfreden (1660–1814) Riksforsamlingen (1814) Embetsmannsstaten (1814–1884) Industrialiseringen (1850 –1900) På vei mot selvstendighet (1884–1905) Unionsoppløsningen (1905) Fra venstrestat til kriseforlik (1905–1940) Krig og okkupasjon (1940–1945) Norge i etterkrigstida (1945–1972) Oljealderen (1972–)

Betegnelsen ble gitt av den svenske arkeologen Oscar Montelius for en del av jernalderen i Skandinavia, nordlige Tyskland og Nederland. Navnet er et uttrykk for at Romerrikets innflytelse i det nevnte området i Nord-Europa ble markant større i tiden. Den foregående perioden kalles vanligvis for den før-romerske jernalder, og den etterfølgende, hvor den romerske innflytelsen avtok, kalles for germansk jernalder. Tradisjonelt er perioden blitt inndelt i en eldre (1 – 160 e.Kr.) og en yngre romersk jernalder (160 – 375 e.Kr.) som egnet virkemiddel for de arkeologer som hadde behov for ytterligere presisering. I nyere tid har dette blitt ytterligere oppdelt: B1 (1 – 70) og B2 (70 – 150), samt C1 (150 – 250), C2 (250 – 310) og C3 (310 – 375).^[2]

Ved Uppåkra i Sverige utviklet det seg en jernalder boplassen i Skandinavia seg fra ca. 200 e.Kr. og utover. Blant bygningene var et tretempel som var brukt i over 600 år, inn i vikingtiden.^[3]

Fra ca. 300 e.Kr. ble Danmarks største og rikeste jernalder boplasser bygget ved Gudme. At stedet hadde en spesiell status kan man se av de mange gull- og sølvskattene som er funnet i Gudme-området. I 1993 ble det funnet spor etter en bygning på 47 x 9,5 meter, som er blitt kalt «Gudmekongens hall».^[4]

I Norge har man funnet et spor etter en monumental bygning fra ca. 200 e.Kr. på Sem. Bygningen var hele 16 meter bred, og med et spenn på 9 meter mellom de takbærende stolpene. Høyden antas å ha vært 11-12 meter høyt, noe som tilsvarer et fire etasjers hus.^[5]

Se også

• Førromersk jernalder
• Folkevandringstiden i Norge
• Jernalderen i Norge
• Jernalderen

Litteratur

• Solberg, Bergljot: Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus, Oslo 2000