tysk lege og bakteriolog From Wikipedia, the free encyclopedia
Heinrich Hermann Robert Koch (født 11. desember 1843 i Clausthal i kongedømmet Hannover, død 27. mai 1910 i Baden-Baden i Storhertugdømmet Baden i Keiserdømmet Tyskland) var en tysk lege og bakteriolog. Han er kjent for sine mange bidrag innenfor bakteriologi, især beskrivelsen av mikrobene som forårsaker tuberkulose (Mycobacterium tuberculosis), kolera og miltbrann. Han mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1905.
| Robert Koch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Robert Heinrich Hermann Koch 11. des. 1843[1][2][3][4]  Clausthal (Hannover (stat)) | ||
| Død | 27. mai 1910[1][2][3][4] (66 år) Baden-Baden (Storhertugdømmet Baden, Det tyske keiserrike)[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, lege, oppfinner, fotograf, universitetslærer, kjemiker, militærlege | ||
| Akademisk grad | Doktor[7] | ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen | ||
| Doktorgrads- veileder | Georg Meissner Rudolf Virchow | ||
| Ektefelle | Emmy Koch (1867–1893)[8] Hedwig Koch (2021–) | ||
| Far | Hermann Koch | ||
| Mor | Mathilde Henriette Koch | ||
| Søsken | Hugo Koch Helene Koch | ||
| Barn | Gertrud Pfuhl | ||
| Nasjonalitet | Hannover (stat) Det tyske keiserrike | ||
| Medlem av | 9 oppføringer
Royal Society (1897–)
Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Det russiske vitenskapsakademi (korresponderende medlem) Det franske vitenskapsakademiet[9] Académie nationale de médecine National Academy of Sciences (1903–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1905)[10][11] Æresborger av Berlin Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1909) Æresborger av Clausthal-Zellerfeld Storkors av Den røde ørns orden Utenlandsk medlem av Royal Society (1897)[12] | ||
| Arbeidssted | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Fagfelt | Mikrobiologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Emil Adolf von Behring Friedrich Loeffler Shibasaburo Kitasato August von Wassermann | ||
| Kjent for | Oppdaget bakteriologi | ||
| Influert av | Friedrich Loeffler | ||
| Signatur | |||
 | |||
 |
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1905 |
Koch ble doctor medicinae i 1866 og distriktslege i Wollstein (provinsen Posen) i 1872. Ved siden av sin virksomhet som lege, gjorde han omfattende forskning angående miltbrannens årsak, Zur Ätiologie des Milzbrandes (1876). Etter at han offentliggjorde sine studier om sårinfeksjonssykdommer i 1878 (Untersuchungen über die Ätiologie der Wundinfektionskrankheiten), ble han i 1880 fast medlem av Reichsgesundheitsamt i Berlin. Der fortsatte han arbeidet med miltbrannen, og endret læren om desinfisering fullstendig. En viktig oppfinnelse av Koch var å dyrke bakterier på faste eller stivnede medier, noe som gjorde det mulig å få fram omstillingen av ulike arter av bakterier, og dermed relativt enkelt og trygt isolere sykdomsbringende mikroorganismer fra en blanding av flere mikroorganismer.
I tillegg oppdaget han tuberkelbasillen og beviset på at dette er årsaken til tuberkulose (Beiträge zur Ätiologie der Tuberkulose, 1882). Sykdommen ble deretter ofte kalt Morbus Koch.
I 1883 ble Koch sendt til Egypt og Østindia som leder for den tyske kolerakommisjonen, og oppdaget i forbindelse med det kolerabasillen. Ved hjemkomsten i 1884 mottok Koch en donasjon på 100 000 riksmark fra den tyske riksdagen. I 1885 ble Koch utnevnt til professor i infeksjonsmedisin ved universitetet i Berlin og gjenopptok sitt arbeid med tuberkulosen, med den hensikt å finne et botemiddel. Ved den internasjonale medisinske kongressen i Berlin i 1890 gjorde han en meddelelse om tuberkulinet som vakte stor oppmerksomhet og ga forhåpninger, som dessverre aldri ble fullbyrdet. Senere forskning viste at tuberkulinet er en god hjelp for å stille en tidlig diagnose på tuberkulose.
I 1891 opprettet Robert Koch Das Königlich Preußische Institut für Infektionskrankheiten.[13] I perioden 1891 til 1904 var Koch sjef for dette instituttet for infeksjonssykdommer i Berlin. Senere ble dets navn endret, og instituttet oppkalt etter ham.
I 1896 ble han kalt til Tysk Øst-Afrika for å undersøke en pest blant storfeet. Selv om han ikke lyktes i å oppdage denne sykdommens smitteemne, fant han i stedet et middel som kunne gjøre dyrene immun for det samme. Derpå fulgte Kochs undersøkelser om pesten hos mennesker, om sykdommen som forekommer blant storfe og hester i tropene, samt om texasfeberen. Koch samlet også rike erfaringer angående malariaen, og kort tid etter hjemkomst fra den forrige reisen ble han sendt som sjef for en malariaekspedisjon til Italia og tropene. Der kunne han blant annet bekrefte riktigheten av Ronald Ross' resultat om måten for sykdommens overføring i tillegg til at han oppnådde atskillige nye, praktiske og betydningsfulle resultater.
Koch ble medlem av Vetenskaps- och vitterhetssamhället i Göteborg 1885, av svenske Vetenskapsakademien i 1893 og av Vetenskapssocieteten i Uppsala i 1894.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
