From Wikipedia, the free encyclopedia
Robert Wilhelm Bunsen (født 31. mars 1811 i Göttingen i Westfalen i Rhinforbundet, død 16. august 1899 i Heidelberg i storhertugdømmet Baden i Det tyske keiserrike) var en tysk kjemiker og professor.
Robert Wilhelm Bunsen | |||
---|---|---|---|
Født | 30. mars 1811[1][2][3][4] Göttingen[5][2][6][3] | ||
Død | 16. aug. 1899[1][7][2][6] (88 år) Heidelberg[8][2][6][3] | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, fysiker, oppfinner, universitetslærer, lærer, eksperimentalist, naturviter | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doktor nauk i kjemi (1831) (deles ut av: Georg-August-Universität Göttingen)[9][2][6] professor (1834) (deles ut av: Georg-August-Universität Göttingen)[9][2][6] | ||
Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen (1828–)[2][6] Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin[6] Universitetet i Wien[6] | ||
Doktorgrads- veileder | Friedrich Stromeyer[2] | ||
Far | Christian Bunsen[1][9][2][6] | ||
Mor | Auguste Friederike Bunsen[1][2][6][3] | ||
Søsken | Gustav Bunsen (familierelasjon: eldre bror)[3][4] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen[6] | ||
Gravlagt | Bergfriedhof | ||
Medlem av | 17 oppføringer
Royal Society (1858–)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1851–)[1][10] Kungliga Vetenskapsakademien Det franske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det ungarske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale dei Lincei (1875–) American Academy of Arts and Sciences (1864–) Det russiske vitenskapsakademi (1862–) Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Académie nationale de médecine Göttingens vitenskapsakademi (1855–) National Academy of Sciences (1864–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Association for Natural History in the Duchy of Nassau (1881–) Accademia delle Scienze di Torino (1849–)[11] | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Davymedaljen (1877) (sammen med: Gustav Kirchhoff)[12]
Copleymedaljen (1860)[13] Albert-medaljen (1898)[14] Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1864) Helmholtz-medaljen (1892) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1865) Utenlandsk medlem av Royal Society (1858)[15] | ||
Arbeidssted | Universitetet i Wrocław (1851–1852)[2][6] Universitetet i Heidelberg (1852–)[1][6] Philipps-Universität Marburg (1839–1851)[2][6] Georg-August-Universität Göttingen (1834–1836) (verv eller stilling: Jus docendi)[9][6] Höhere Gewerbeschule Kassel (1836–1839)[9][2][6] | ||
Fagfelt | Spectrochemical analysis[16][17] | ||
Doktorgrads- studenter | 17 oppføringer
Viktor Meyer (1867)[18]
Adolf Wilhelm Hermann Kolbe (1843)[6][19] Edward Frankland (1849)[6][20] Georg Ludwig Carius (1853)[21] Carl Graebe Adolf Baeyer[6] Philipp von Lenard (1886)[22] Albert Ladenburg Adolf Lieben[6] Heinrich Weber[23] Loránd Eötvös[23] Johann August Streng[23] Georg Ludwig Carius[23] Thomas Edward Thorpe[23] Francis Robert Japp[23] Walther Hempel (1873) John Tyndall[6] | ||
Signatur | |||
Robert Bunsen kom til verden som den yngste sønn av fire til litteraturprofessoren for moderne filologi[24] og bibliotekaren Christian Bunsen (sønn av Philipp Christian Bunsen), og hans hustru Auguste Friederike Bunsen født Quensel (1775–1855) (som var datter av Carl Quensel, britisk-hannoverisk major og syndikus i Goslar og hans hustru Melanie Heldberg, som kom fra en juristfamilie).
Etter skolegang i Holzminden ble Robert Bunsen immatrikulert ved universitetet i Göttingen i 1828. Der studerte han kjemi under Friedrich Stromeyer såvel som mineralogi med Johann Friedrich Ludwig Hausmann, og matematikk under Carl Friedrich Gauss.[24] Etter å ha tatt doktorgrad i 1831, tilbragte han årene 1832 og 1833 med reiser i Frankrike, Tyskland og Østerrike. Under reisene møtte Bunsen vitenskapsfolk som Friedlieb Runge (som oppdaget anilin og i 1819 isolaterte kaffein), Justus von Liebig i Giessen, og Eilhard Mitscherlich i Bonn.[24]
Bunsen begynte som foreleser ved universitetet i Göttingen i 1833 der han ledet flere eksperimentelle forsøk. Han ble i 1836 professor ved den polytekniske skolen i Kassel, og mottok et fullt professorat ved universitetet i Marburg i 1841. Mens han var tilknyttet Marburg deltok Bunsen på 1846 års ekspedisjon til Island for å forske på vulkanene der.[25]
Tidlig i 1851 tok Bunsen imot et professorat ved universitetet i Breslau, der han underviste i de tre neste semestrene. I 1852 endte han så opp i Heidelberg, og ble der til han fratrådte professoratet i 1889.
Bunsen beriket vitenskapen med en mengde oppdagelser. Av stor betydning var i særdeleshet hans undersøkelser om kruttet, dobbelcyanurer, kakodylserien, den spesifikke vekten, lovene for gassabsorpsjonen, trykkets innflytelse på smeltede emnets overgang til fast form, kondensasjonen av gasser på glass, diffusjonen og foreteelsene ved gassers forbrenning, den elektrolyttiske metode for utvinning av alkalimetaller og dessuten fotokjemien - ved sistnevnte undersøkelse ble han bistått av Henry Enfield Roscoe. Bunsen oppdaget de kjemiske grunnstoffene cesium i 1860 og rubidium i 1861. Bunsens navn er også knyttet til atskillige forbedrede apparater, som bunsenbrenneren,[26][27] Bunsens fotometer, Bunsens iskalorimeter og dampkalorimeter, med flere.
Bunsen var en av de best likte vitenskapsfolk i sin generasjon. Han var en meget dyktig lærer som var engasjert i sine studenter. I en tid med heftige og bitende vitenskapelige debatter, utmerket Bunsen seg med kjølig ro og distanse. Han foretrakk å arbeide i stillhet i sitt laboratorium, fortsatte å berike sin vitenskap med nyttige oppdagelser. Av prinsipp tok han aldri ut et patent. Han giftet seg aldri.[28][29]
Da Bunsen pensjonerte seg 78 år gammel, endret han sitt arbeidsfelt helt til geologi og mineralogi, interesser som han hadde utviklet i løpet av sin karriere.
Han døde i Heidelberg, 88 år gammel.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.