norsk rektor og forfatter From Wikipedia, the free encyclopedia
Richard Thorolf Bergh (født 18. februar 1930 i Skien, død 29. juli 2016 på Hareid) var en norsk rektor, folkeminnesamler og forfatter av flere tradisjonssamlinger og skjønnlitterære bøker.
Richard Bergh vokste opp i Skien og hadde sin skolegang der. Som nyutdannet lærer kom han til Finnmark i 1954.
Ved siden av lærergjerningen ved Kunes skole startet Richard Bergh med å samle inn ulike former for folkeminner fra området. Det var i hovedsak episke fortellinger og legeråd han fikk høre, men også en rekke andre folkloristiske sjangere var rikt representert i materialet. Med nye lærerposter og stillingen som rektor, kom Richard Bergh stadig til å utvide områdene for innsamling. Tradisjonsmaterialet befinner seg i hans eget private arkiv på Sunnmøre, men også i Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo. Men Bergh nøyde seg ikke bare med å samle og ta vare på, han sørget også for å få utgitt tradisjonsstoffet i bøker, slik at kulturminnene både kunne leveres tilbake til de miljøene hvor de hørte hjemme, og ble til glede for menigmann og forskere over hele landet. Bergh var en glitrende stilist, og en vár og pålitelig gjenforteller, men også en humoristisk penn, som visste å levendegjøre emnene og skape engasjement. Han var da også en ettertraktet forfatter i forlagshusene, og når Norsk Folkeminnelag kom med sine forsiktige anslag til opplagets størrelse var det ikke sjelden redaktørene presset på for å legge til noen eksemplarer til når de fikk se at forfatteren var Richard Bergh.
Mellom alt han samlet av muntlige fortellinger var det likevel ingen ting som fenget ham mer enn fortellingene om noaiden og helbrederen Johan Kaaven. Noaiden, med sine oppsiktsvekkende evner og enestående posisjon, var fremdeles en levende legende blant folk flest. Flere av Richard Berghs informanter hadde personlig møtt og opplevd mannen, som døde i 1918. Det var fosterbarn, barnebarn, naboer og venner, og folk som selv hadde blitt helbredet av Johan Kaaven som barn. Alle hadde sine personlige beretninger å gi, men i materialet fantes det også rent mytiske emner.
I tradisjonsstoffet om Kaaven var det både forestillinger hjemlet i kontinentaleuropeisk magi (som å sette fast tyven, se tyvens kontrafei i brennevin, mane dauingeånder), og varianter av de kjente internasjonale sagntypene (om kamp med dauingeånder, sjamanistiske dueller, angrep fra trollhval og bortvising av fanden i kortlaget). Historiene og forestillingene om Finnmarks siste store noaide finnes omtalt i flere av bøkene til Richard Bergh. I artikler har han også gjengitt hendelser knyttet til gjenstander etter Johan Kaaven[2], og underlige tildragelser hvor det kan se ut som om noaiden fremdeles holder sin beskyttende hånd over de som holder hans minne i hevd.
Anstein Mikkelsen har laget en delvis dokumentarisk film om Richard Bergh som samler av historiene om Johan Kaaven. Filmen bærer tittelen I noaidens fotefar, og skildrer hans opplevelser i grenselandet mellom drøm og virkelighet, der også det hinsidge krysser det dennesidige.[3]
I 1962 ble Richard Bergh skolestyrer i Skoganvarre. Bergh forfattet senere et firebindsverk om livet i og rundt fjellstua ved Bajit Leavdnjajávri.
I 1964-65 studerte Richard Bergh nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo. I 1966 og i 1967 deltok han på universitetets sommerkurs og avla deretter eksamen i historie og ble adjunkt. I 1969 flyttet han med familien til Sunnmøre hvor han overtok stillingen som rektor ved Tjørvåg skole. Bergh gikk av med pensjon i 1993.
Richard Bergh har bidratt til etableringen av to museer, Ishavsgalleriet på Tjørvåg skule i 1981,[4] og Krigshistorisk museum i Skoganvarre, som organisatorisk hører inn under Porsanger museum. På sistnevnte er også en avdeling viet Richard Bergh som samler og utgiver av folkeminner.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
