From Wikipedia, the free encyclopedia
Reidar Olaf Warme (født 22. januar 1925, død 7. august 2007)[2] var en norsk danser, koreograf, forfatter, gullsmed og pedagog.
Etter han selv sluttet å opptre som danser på scenen, arbeidet Warme mest med folkedans og historisk dans. Han var, som den første i Norden, lektor i dans[3] - ansatt ved Foss videregående skole i Oslo. Han hadde reist og arbeidet i ulike land i Øst- og Sør-Europa og samlet etnisk folkedans og dansens kulturhistorie. Han brukte notasjonssystemet Laban.[4] På grunnlag av dette har han utgitt flere bøker innen dansevitenskap, folkedans, kulturhistorie og skoleverk.
Warme hadde koreografi og undervisning for Nasjonalballetten, Den norske opera og Nationaltheatret, og fra 1988 var han kulturhistorisk kilde og i mange år dansemester for Operaballet i Oslo.
Reidar Warme vokste opp med foreldre som aktive dansere. Han ledet sin første polonaise i Gamle Logen 6 år gammel. Faren, Rolf Warme[5] var rettleiar i Oslo songdanslag i 17 år (fra 1924-41).[6] Reidar overtok som rettleiar i Oslo Songdanslag fram til 1961, sammen hadde de ledet Songdanslaget i nesten 40 år. Han tok fagbrev i boktrykkerfaget, som typograf. Utdanningen ble forsinket av krigsårene 1940-45, da han var aktiv i motstandsarbeide. Reidar Warme hadde folkeskole ett år 1939, og var elev ved musikk-konservatoriet i Oslo i klaverspill, fagott og musikkhistorie 1937-1940. Han var elev hos Trygve Normann, og i gitarspill hos Stein Musum og Guttorm Frølich. Etter krigen ble han i 1949 elev ved Folkloreinstituttet i București for å studere dans og kinetografi. Han vant tidlig en designkonkurranse for et smykke han hadde tegnet, og ble introdusert til gullsmedfaget. Han fortsatte å lage smykker i stein og ulike materialer uti pensjonsalder. En annen interesse var båt og havet. Han var soppekspert som gjerne stilte som soppkjenner i Oslo og ivrig botaniker med orkidésamling.
Reidar Warme drev trykkeriet Prenteguten, senere Etnisk forlag. Han jobbet som typograf, tegner og notesetter, og har bl.a. satt noter til mange av Prøysens viser (Tiden Forlag) og en visesamling av Alf Crammer. Under krigen var trykkerivirksomheten en dekkoperasjon for illegal motstandsaktivitet. Han fikk opplæring og drev aktiv sabotasje mot nazister og okkupasjonsmakten for ungkommunistene, og overlevde i den ene av de ca. 24 cellene som opererte under krigen (4 personer i hver celle).
Reidar Warme drev på 60-tallet skolelaboratoriene med dyrking av ulike botaniske vekster, som tomatplanter, og fortsatte i flere tiår et samarbeide med botanisk museum. Da palmen i palmehuset[7] på Tøyen vokste for høyt for bygningen, kunne han innlevere en avlegger av den til de botaniske samlinger ved universitetet i Oslo. Han var med å ta initiativ til Oslo guidekurs[8]
I 1949 dro han til Romania for å studere kinetografi, en måte å registrere bevegelser og stillinger i dansekoreografi etter Laban notasjon. Etter endt utdannelse oppholdt han seg ett år om gangen ved flere østeuropeiske dansescener, etter București også Praha, Budapest, Hellas og turnerte to år med et danse-ensemble fra St. Petersburg. Senere flyttet han tilbake til Oslo og var medredaktør for Aschehougs musikkverk for skolen. Han besøkte rundt 600 skoler for å undervise i bevegelse til musikk (en evfemisme for dans). Han underviste ved Statens Gymnastikkskole, Statens teaterskole (2 år), Statens Operaklasse (3 år), Den norske operas ballettskole (9 år), Ballettinstituttet i Oslo (12 år), Friundervisningen i Oslo (2 år) og Ballettforbundets sommerkurs 1972 og 73, Koreografiska Institutet, Stockholm, Musikkteoretisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Statens dansskola, Stockholm, Norges musikkhøgskole og Norges Idrettshøgskole, Oslo. Han hadde danseinstruksjon og koreografi for den Norske Operaballett, den norske Opera og Nationaltheatret.
Reidar Warme arbeidet for å etablere det første nasjonale folkedanseinstitutt, og utarbeidet omfattende dokumentasjon og forarbeide til dette. Egil Bakka ble den første professoren i folkedans og folkemusikk og studiet ble grunnlagt ved universitetet i Trondheim.
Warme deltok på to innsamlingsreiser med professor Olav Gurvin (professor i musikkvitenskap 1957-63, Universitetet i Oslo) for instrumentinnsamlinger med historiske musikkinstrumenter fra Europa. De innførte blant annet tre historiske viola da Gamba (15.årh) og pergamentbøker med noter, hvorav en kan sees ved Norsk Musikksamling i Oslo.[9]
Han utførte dommerarbeide i București 1949, Wien 1951, Berlin 1953, World Festival of youth and students i Moskva 1957, Pltzen (Tsjekkoslovakia) 1961 og i 1968-78 år var han dommer ved folklorefestivalen i Zakopane i Polen[10]. Han hadde polsk bunad fra Podhale.
Film: Halling i Valdrestradisjon, Statens Filmcentral 1965. Telespringar (Institut für den Wissenschaftlichen Film) 1971, Japansk spillefilm om norsk St.Hansskikk 1959. Skoleradioen: 8 programmer om dans 1978.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
