Remove ads
Rebekka (hebraisk: רִבְקָה – Riḇqâ, fra hebraisk ribhqeh (bokstavelig betydning «forbindelse»), fra det semittiske rotordet r-b-q, «å knytte, kople eller skjøte»[1] eller «å sikre»/«feste»[2]; gresk: Ῥεβέκκα – Rhebékka) opptrer i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet) som hustru av patriarken Isak og som mor til tvillingsønnene Jakob og Esau. Rebekka og Isak var det ene av tre par som er antatt å være gravlagt i Makpela-hulen i Hebron. De andre var forfedrene Abraham og Sara og etterkommerne Jakob og Lea.
Remove ads
I henhold til redegjørelsen i Første Mosebok var Rebekka hustruen til Isak og søster av Laban, sistnevnte ble senere far til Rakel og nevnte Lea, som begge ble hustruer av Rebekkas sønn Jakob.
Da nyheten om Rebekkas fødsel ble fortalt til hennes grandonkel Abraham etter at han var kommet tilbake fra Akedát Yitzḥák (hebraisk: עֲקֵידַת יִצְחַק, «bindingen av Isak»), episoden hvor Abraham ble bedt av Gud om å bringe Isak som offer på fjellet. Etter forsøket på å ofre sønnen, døde Sara, Abrahams hustru. Etter å ha sørget for hennes begravelse, dro han ut for å finne en hustru for sin sønn som allerede var blitt 37 år gammel. Han kommanderte ved ed sin tjener (som Toras kommentatorer har identifisert som Elieser fra Damaskus),[3] til å reise til hans fødested i Aram-Naharaim for å finne en brud fra hans egen familie framfor å koble Isak til en lokal kanaanittisk kvinne. Abraham sendte med tjeneren kostbare smykker, vakre klær og rikdommer som gaver til bruden og hennes familie. Om piken nektet å følge ham, uttalte Abraham at Elieser ville være løst fra sitt ansvar og den ed han inngikk.
Elieser fant på en prøve for å finne den rette hustru for Isak. Da han sto ved brønnen på Abrahams fødested med sine menn og ti kameler fylt med varer, ba han til Gud: «La det gå slik at når jeg sier til en jente: Rekk meg krukken din så jeg kan drikke, og hun svarer: Bare drikk, du, og kamelene dine vil jeg også gi å drikke, da er det henne du har valgt ut for din tjener Isak. Slik skal jeg vite at du har vist godhet mot herren min.»[4]
Til hans overraskelse kom en ung pike straks ut og tilbød ham vann foruten også for hans kameler. Rebekka fortsatte å trekke opp vann inntil alle kamelene var fornøyde, noe som viste hennes vennlige og gjestemilde natur, og viste at hun var velegnet for Abrahams hus. Tjeneren ga henne straks en nesering i gull og to armbånd av gull som hun straks viste fram til sin mor. Da hennes bror Laban så smykkene gikk han ut for å ta imot gjesten og føre ham inn. Elieser fortalte om den ed han hadde gitt til sin herre og alle detaljer om sin reise for å møte Rebekka. Deretter gikk Laban og hans far Betuel med på at Rebekka kunne bli med ham tilbake til Abraham. Den neste dagen ønsket derimot familien å beholde Rebekka lengre, men Elieser insisterte på at de spurte piken selv, og ville bli med straks. Hennes familie sendte med henne ammen Debora (i henhold til Rashi) og velsignet henne: «Måtte du, vår søster, bli til tusen ganger ti tusen! Måtte din ætt innta fiendens porter!»[5]
Da Rebekka og hennes følge nærmet seg Abrahams hjem, overvåket de Isak fra avstand på markene ved Beer-lahai-roi i Negev. Talmud og Midrasj har forklart at Isak drev på med å be da han opprettet Mincha, ettermiddagsbønnen. Da Rebekka så en slik åndelig mann steg Rebekka straks ned fra sin kamel og spurte Elieser hvem det var. Da hun fikk vite at det var hennes framtidige ektemann, dekket hun seg anstendig til med sløret. Isak førte henne «inn i teltet som hadde tilhørt Sara, moren hans. Han tok Rebekka til kone, og han elsket henne. Slik fant Isak trøst i sorgen over moren.»[6]
I henhold til den franske rabbineren Rashi på 1000-tallet e.Kr. skal tre mirakler som karakteriserte Saras telt mens hun levde og som forsvant da hun døde, kom tilbake da Rebekka gikk inn. Disse var en lampe som brant i hennes telt fra sabbataften til sabbataften; det var en velsignelse i hennes deig; og en sky lå over hennes telt (symbolet på guddommelig tilstedværelse).
Bryllupsritualer
En del av de hendelser som førte fram til bryllupet mellom Isak og Rebekka har blitt institusjonalisert i det tradisjonelle jødiske bryllupsritual. Før bruden og brudgommen står under chuppa, deltar de i en særegen seremoni kalt for badeken (dekke av slør). Brudgommen er ført til bruden av to ledsagere og etter å ha sett henne, dekker hennes ansikt med et slør, tilsvarende slik Rebekka dekket til sitt ansikt før hun giftet seg med Isak. Deretter resiterer brudgommen (eller brudens far eller rabbineren) de samme velsignelser over bruden som Rebekkas familie ga henne: «Måtte du, vår søster, bli til tusen ganger ti tusen! Måtte din ætt innta fiendens porter!»
Remove ads
Det er to meninger i Midrasj om hvor gammel Rebekka var da hun ble gift. I henhold til den tradisjonelle beregningen gitt av Rashi, var Isak 37 år gammel da han holdt på å bli ofret av sin far; Sara fødte Isak da hun var 90 år gammel, døde rett etter offerforsøket da hun var 127 år gammel, noe som gjorde Isak til rundt 37 år gammel ved det tidspunktet. Nyheten om Rebekkas fødsel kom til Abraham rett etter denne hendelsen.[7] Isak var 40 år da han giftet seg med Rebekka,[8] hvilket gjorde Rebekka til 3 år da hun ble gift. I henhold til den andre meningen var Isak 54 år gammel og Rebekka var 39 år gammel da de ble gift.[9] I uansett tilfelle gikk det 45 år før de fikk barn. Gjennom hele denne tiden ba både Isak og Rebekka til Gud for å få avkom. Gud besvarte til sist Isaks bønner og Rebekka ble gravid.
Rebekka hadde det svært tungt under graviditeten og dro for å spørre Gud hvorfor hun måtte lide slik. I henhold til Midrasj, at hver gang hun gikk forbi et hus hvor man studerte Tora kjempet ufødte Jakob om å komme ut, og hver gang hun gikk forbi et hus med avgudsdyrkelser, ville Esau streve med komme ut.[10] Da Rebekka tenkte på at hun bar barn som viste tendenser til framtidige konflikter, søkte hun opplysning ved yeshiva hos Sem og Eber. Der mottok hun spådom om at tvillingene kjempet i hennes livmor og ville fortsette å strides resten av livet.[11] Spådommen fra Gud sa også at den eldre skulle tjene den yngre: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.»[12] I henhold til tradisjonen avslørte ikke Rebekka denne spådommen med Isak.
Da tiden kom for Rebekka å føde, var det første barnet som kom ut rødmusset og hårete, og hælen hans ble holdt av den andre sønnen som kom ut. Det første barnet ble kalt for Easu, hebraisk עשו (`Esav eller `Esaw, i betydningen «Hårete» eller «Grov»[13]). Det andre barnet ble kalt for Jakob, hebraisk יעקב (Ya`aqob eller Ya`aqov, i betydningen «hæl» eller «beintrekker»[14] Første Mosebok hevdet at Isak var 60 år gammel da tvillingene ble født.[15]
Midrasj sier at så lenge som de var unge ble det sett stor forskjell mellom dem, men da de ble 38 år gamle, begynte Jakob å studere de religiøse tekstene mens Esau var opptatt av avgudsdyrkelse.[16] De ble beskrevet som to menn av ulik åndelige vesen: «Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. »[17]
I henhold til Talmud, kort etter at Abraham var død, forberedte Jakob en kjøttstuing som tradisjonell sørgemåltid for sin far Isak. Første Mosebok hevder at Esau kom utsulten tilbake fra markene og tryglet sin bror om noe av stuingen. Jakob nektet å gi broren mat før han hadde fått den eldre brorens fødselsrett i bytte (retten til å bli anerkjent som den førstefødte), og Esau gikk med på det.
Da det senere ble hungersnød i Kanaan flyttet Isak familien, på Guds ordre, til den filistiske byen Gerar som var styrt av Abimelek, konge av filisterne. Som Abraham før seg, som kalte Sara for sin «søster» framfor sin hustru, slik at egypterne ikke skulle drepe ham og ta hans vakre hustru, på samme vis fortalte Abraham folket i Gerar at Rebekka var hans søster. Hun ble ikke antastet, men en dag da Abimelek skottet ut av vinduet så han Isak omfavne Rebekka på lite søsterlig vis.[18] Han innså at Isak hadde løyet og advarte deretter andre om ikke å røre Rebekka. Senere skiltes Isak og Abimelek i fred.[19] Da Esau var 40 år tok Esau til seg to hettittiske kvinner, Judit og Basmat, som hustruer, noe som var til stor sorg for Isak og Rebekka da kvinnene ikke fulgte familiens religiøse tro.
Remove ads
.jpg)
Isak ble blind på sine eldre dager. I henhold til Midasj hadde Isak blitt 132 år, men Første Mosebok hevdet han var blitt 180 år. Han besluttet å gi sin førstefødte sønn Esau sin velsignelse og sendte ham ut for å felle et dyr som han skulle tilberede og gi ham som mat.
Rebekka overhørte dette, og hun ville at Isaks velsignelse skulle gå til Jakob da spådommen hadde fortalt at den eldre skulle tjene den yngre.[20] Hun kokte derfor en krydret rett av en geit og ba Jakob gi den til Isak. Jakob var redd for at faren ville kjenne forskjell på brødrene da Esau var hårete og hans selv glatt. Rebekka fant fram Esaus klær til ham, og la saueskinn på nakken og armene hans. Isak spurte gjentatte ganger om Jakob var Esau, hvilket han svarte bekreftende på. Da ga Isak sin velsignelse: «Vær herre over dine brødre, din mors sønner skal bøye seg for deg.»[21] Med velsignelsen ble Jakob familiens åndelige leder etter Isaks død og arving til Guds løfte til Abraham.
Rett etter kom Esau tilbake fra jakten, og bedrageriet ble oppdaget, men Isak anerkjente at Jakob var blitt velsignet og velsignet vil han også være. Esau var ulykkelig og ba om egen velsignelse. Etter at Isak hadde gjort Jakob til hersker over sine brødre, kunne han kun love: «Av sverd skal du leve, din bror skal du tjene. Men når du river deg løs, skal du kaste åket hans av nakken.»[22]
Esau var fylt av hat mot Jakob etter dette og sverget å drepe ham så snart Isak var død. Igjen fikk Rebekka høre dette og tok grep. Hun beordret Jakob til å reise til sin bror Labans hus i Harran. Hun overbeviste deretter Isak til å sende Jakob av sted ettersom hun fryktet at han ville gifte seg med en lokal kanaanittisk kvinne slik Esau hadde gjort. Etter at Isak sendte Jakob av sted, innså Esau at hans kvinner var onde i sin fars øyne og han tok en datter av Isaks halvbror Ismael som enda en hustru.
Remove ads
Jakob bodde hos Laban i 45 år, giftet seg med Labans to døtre og kom deretter tilbake til Kanaan med sin store familie og rikdommer. Da han kom tilbake døde Debora, Rebekkas amme, og ble gravlagt «nedenfor Betel, under eika; den ble kalt Gråteeika.»[23] I henhold til Midrasj[24] kalte Jakob gravstedet for Gråteeika, hebraisk אלון בכות, Alon Bachut, og flertallet av ordet «gråt» innebar dobbel sorg, noe som hentyder at Rebekka også døde på samme tid. Hennes død er dog ikke nevnt i den bibelske fortellingen. Grunnen kan være:
- Hun måtte gravlegges i hemmelighet. Hadde hun blitt gravlagt slik hun fortjente ville Esau ha blandet seg inn, da hun hadde favorisert Jakob mer.[25]
- Hun ble gravlagt under tragiske omstendigheter. Isak var blind og kunne ikke ære henne, Jakob var langt unna, og Esau nektet å gi sin mor hennes fortjente respekt.
I henhold til tradisjonen ble Rebekka uansett gravlagt i Makpela-hulen sammen med patriarkene og matriarkene, og hvor Isak senere ble lagt ved hennes side.[26]
Remove ads
Isak var den eneste patriarken som ble værende i Kanaan i hele sitt liv, han var også den eldste av patriarkene ved sin død, og den eneste som ikke fikk et annet navn.[27][28]
Rebekka er først nevnt i genealogien til etterkommerne av Nahor, bror av Abraham.[29] Faktisk synes hele slektslisten bli formidlet kun så langt som å introdusere henne da de påfølgende opptredener og rolle i genealogien hadde åpenbart hensikten fungere som en forberedelse.[30] Hele denne delen av familien til Tarah (Abrahams far) hadde blitt værende i Aram-Naharaim mens Abraham og Lot utvandret til Kanaan, og det er i den nordlige mesopotamiske byen Harran, «byen til Nahor», at Rebekka kommer inn i fortellingen da hun møter Abrahams tjener ved byens brønn.[30]
Den idylliske fortellingen om å finne en brud for Isak fungerer hovedsakelig for presentere Rebekkas vennlige og gjestmilde karakter via den såkalte kamelprøven.[31] Da Abrahams tjener ville at Rebekka skulle bli med ham tilbake til sin kommende ektemann Isak, verget hennes familie seg, og den bibelske fortellingen gjør et poeng av hun ønsket selv å dra med en gang. Det står likevel i kontrast til at selv om hun var objektet for sin ektemanns kjærlighet, ble det ikke født barn fra foreningen i tyve år, og det var kun på Isaks bønner at Gud velsignet henne med barn, og da dobbelt opp på samme tid. Tvillingene ble født med en dyster spådom om at de ville være i krig og den yngste ville overvinne den eldste.[32] Den bibelske fortellingen gjør det også klart at foreldre foretrakk hvert sitt barn: Isak foretrakk Esau og Rebekka foretrakk Jakob, og i kampen for frariste Easu hans fødselsrett, gikk Rebekka planmessig inn for å bedra ektemann, og en eventuell forbannelse fra dette aktet hun selv å ta ansvaret for.[30]
Det gir hentydninger om at Rebekka ble oppfattet som en sterk og etter omstendighetene en uavhengig kvinne og matriark som tok aktive grep i handlingen for å få det slik som hun ville til tross for de konsekvenser det ville få.[33]
Remove ads
«Isaks tjener setter armbåndet på Rebekkas arm». Maleri av Benjamin West, 1708-1713
«Rebekka ved brønnen». Maleri av Giovanni Antonio Pellegrini, 1708-1713
«Rebekka og Elieser». Maleri av Bartolomé Esteban Murillo, 1652
«Rebekka og Elieser». Maleri av Marcello Bacciarelli, 1772-1773
«Rebekka med Isaks tjener». Maleri av Jacob Hogers, ca 1614-1616
«Elieser og Rebekka ved brønnen». Maleri ved Nicolas Poussin, 1660-1665
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads