Remove ads
From Wikipedia, the free encyclopedia
Rauma er ei elv i Innlandet og Møre og Romsdal fylke. Elva er 64,8 km lang og renner fra Lesjaskogsvatnet gjennom Romsdalen til Romsdalsfjorden ved Åndalsnes, og er en av de største elvene i Møre og Romsdal.[2][3] Flere av Norges høyeste fosser inngår i vassdraget. NVEs kart angir Brandliåe med utløp i Lesjaskogsvatnet som Raumas fjerneste kilde.[4] NVE oppgir lengden til 68 km.[5]
Rauma | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Møre og Romsdal, Innlandet | ||
Kommuner | Rauma, Lesja | ||
Lengde hovedløp | 64,8 km | ||
Nedbørfelt | 1 204,52 km²[1] | ||
Start | Lesjaskogsvatnet | ||
– Høyde | 611 moh. | ||
– Koord. | 62°13′43″N 8°21′59″Ø | ||
Fjerneste kilde | Svaningsbotn ved Blåhøi, Lesja | ||
– Høyde | ca 1570 moh. | ||
– Koord. | 62°17′16″N 8°26′27″Ø | ||
– Vannstreng | Brandliåi–Lesjaskogsvatnet–Rauma | ||
Munning | Romsdalsfjorden | ||
– Koord. | 62°33′25″N 7°40′48″Ø | ||
Sideelver | |||
– Høyre | Mølmsåi, Bøvri, Rangåa, Mongefossen, | ||
– Venstre | Grøna, Ulvåa, Verma, Døntefossen, Ølmåafossen, Istra | ||
Innsjøer | Ulvådalsvatnet, Lesjaskogsvatnet | ||
Rauma 62°33′25″N 7°40′48″Ø | |||
Et mulig stort ras fra fjellpartiet Mannen kan demme opp elven med fare for flodbølge ved dambrudd.[6][7]
Raumas nedbørsfelt grenser mot Valldalsvassdraget, Tafjordvassdraget, Glommavassdraget (Gudbrandsdalslågen og Otta), Eira/Aura og Innfjordselva. Gjennom Grytten kraftverk overføres vann fra Mardøla (Eira-vassdraget) til Rauma. Øverste delen av hovedelven har mange stryk og ville fosser, mens nedre del flyter roligere.[8] Lesjaskogsvatnet har avløp både til Rauma og til Gudbrandsdalslågen.
Det gammelnorske navnet var «Raumr» som trolig betyr «strømmen».[9] Navnet kan også komme av drønnende foss som Slettafossen.[10] Rauma er et typisk eksempel på at vannskillet har blitt flyttet østover slik at sidedaler som Ulvådalen danner en «mothake» til hoveddalen, en såkalt agnordal.[2]
Nedbørfeltet uten sideelven Istra er 1173 km², nedenfor samløpet med Istra er det 1205 km². Lesjaskogsvatnet blir drenert av både Rauma og Gudbrandsdalslågen, 39 % av Lesjaskogsvatnets nedbørsfelt antas å tilhøre Rauma. Ved laveste vannføring går alt vann til Lågen, ved høyeste vannføring går 80 % til Rauma, normalt går 67 % til Rauma. Vermevatnet er den største innsjøen i vassdraget. Sideleven Verma har også tilførsel fra det regulerte Langvatnet på vannskillet mot Valldøla og noe vann overføres fra Valldøla til Rauma. Verma har i gjennomsnitt 1/7 av hovedelvens vannføring, reguleringen gir økt vannføring om vinteren og redusert om sommeren.[11][12]
Sideelven Istra drenerer Isterdalen og høyfjellet rundt Trollstigen. Sideelven Ulvåa drenerer Tafjordfjellene øst for Puttegga. Avrenningen til fjorden er i gjennomsnitt på 41 m3/s. Om lag 90 % av nedbørfeltet er over 500 moh. Vinterstid er det normalt liten vannføring i Rauma. Største vannføring er i forbindelse med snøsmeltingen, som vanligvis kulminerer i juni eller begynnelsen av juli. På sensommeren og om høsten er det relativt liten vannføring, men store regnflommer kan forekomme.[2][13] Utløpet til Romsdalsfjorden danner et delta mellom Åndalsnes og Veblungsnes.
De øvre delen av vassdraget er preget av relativt tørt innlandsklima med for eksempel omkring 700 mm årlig nedbør på Verma, mot omkring 1500 mm langs fjorden. De øvre delene har også kalde vintre med januarmiddel på omkring -9 °C ved Lesjaskogsvatnet mot nær 0 °C ved fjorden.[14]
Regnet nedstrøms
Tre av de ti høyeste fossene i Norge er sideelver til Rauma.
Rauma har en lakseførende strekning på 42-48 km (avhengig av målemetode[16]) og er et av de viktigste laksevassdragene i Møre og Romsdal. Rauma er lakseførende oppunder Slettafossen.[17][18] Gården Fiva var sentrum for engelske turisters laksfiske i Rauma fra omkring 1850. William Bromley-Davenport (1821-1884) kjøpte på den tiden gården Fiva med fiskeretter. Etter 1966 var den gjennomsnittlige årlige fangsten av laks ligget på 3400 kg og 1140 kg sjøørret. Istra er lakseførende i 10 km fra utløpet. Ved Fiva ble det bygget laksetrapp.[19] I nederste del av elven (nedenfor Eiafossen) ble det tidligere fisket med garn og teiner, denne fiskeformen ble forbudt i 1974.[20]
Tidligere var Rauma ei god lakseelv, men ble omkring 1980[2] infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. I 2013 og 2014 ble elven behandlet med rotenon mot parasitten.[21][22] Elven ble behandlet med rotenon fra Slettafossen (grense for vandring av laks og sjøørret fra havet) og ned.[18]
Rauma er berørt av kraftutbygging i sideelven Verma og ved Romsdalshorn har Grytten kraftverk avløp til hovedelven. Det første kraftverket var Stavem kraftstasjon i nærheten av Verma som ble satt i drift i 1918.[19] Stavem kraftverk utnyttet 9,5 m fall og hadde en effekt på 540 hestekrefter.[23] I 1935 ble 55 meter fall i Vermafossen utnyttet i Verma kraftverk som da ga 650 hk. Verma kraftverk ble utvidet på 1950-tallet med rørgate og fall på 420 m.[24] Deler av nedbørsfeltet på nordsiden utnyttes i Grytten kraftverk. Blant annet er Mongefossen er regulert og er tørrlagt mesteparten av året.[2] Grytten kraftverk får også overført vann fra Mardøla (Eira-vassdraget). Grytten kraftverk har avløp til Rauma (hovedelven) nedenfor Romsdalshornet. I Sagelva i Lesja kommune er det et minikraftverk.
Kraftpotensialet er omkring 1220 GWh[25] Omkring 1980 var det strid om utbygging av sidelven Ulvåa.[26] Bak planene sto Møre og Romsdal kraftselskap som skulle overta Statens fallretter i vassdraget. Kraftselskapet var eid av fylkeskommunen (46 %) og eksisterende kraftselskap i fylket. Tafjord kraft sto for planleggingen. Utbyggingsplanene omfattet blant annet anlegg av et hovedmagasin i Ulvådalen og inntak av flere sideelver inkludert Vermefossen og det eksisterende Verma kraftverk. Ny kraftstasjon var planlagt i fjellet ved Remmem eller ved Stavem. Utbyggingen ville gi en produksjon på omkring 1200 GWh.[27]
Arbeidet mot utbygging ble fra 1976 anført av «Fellesutvalget for bevaring av Rauma/Ulvåa», med blant andre Kaare Fostervoll.[28] Bjarne Kylling i fellesutvalget ble tildelt VGs miljøvernpris.[29] Rauma (hovedelven) med Ulvåa ble varig vernet i Verneplan IV for vassdrag i 1993.[2] Mellom Fossbrua og Remmem er selve Romsdalen med hovedelven vernet som del av Romsdalen landskapsvernområde, som også omfatter Vermedalen og Brøstdalen.[30] Øvrige deler av nedbørfeltet på vestsiden ligger for en stor del innenfor Reinheimen nasjonalpark.[31] Nedbørfeltet i høyfjellet rundet Isterdalen og Trollstigen ligger dels innenfor nasjonalparken, dels innenfor Trollstigen landskapsvernområde.[32]
Romsdalsmarkedet ble holdt ved elvebredden på Devold nær Åndalsnes der man tidligere kunne gå med båt opp nedre del av Rauma. Det nedre elveløpet ble etterhvert så tilslammet av sand og leire at markedet ble flyttet til Veblungsnes.[33] Ved fiske i Rauma brukes det båt på flere strekninger i nedre del (nedenfor Sogge bru).[34]
E136 og Raumabanen følger hovedelven fra Lesjaskog til utløpet.
I eldre tider var det få eller ingen broer over elven. Elven ble mange steder krysset med «eikjer», stor flatbunnede båter egnet både for folk og husdyr. Elveisen ble brukt til transport både på langs og på tvers. Tidligere var det flere gangbroer (hengebroer), i 1997 var det tre igjen. Årene 1813–1819 ble det anlagt en bro over hovedelven ved Devold - denne «Martnabrua» ble anlagt for adkomst til Romsdalsmarkedet som da var flyttet fra Devold til Veblungsnes.[19]
Raumabanen krysser hovedelven flere steder:[19]
Raumabanen krysser også Vermefossen med bru.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.