Bengalsk poet og filosof From Wikipedia, the free encyclopedia
Rabindranath Tagore (født 6. mai 1861 i Calcutta i Britisk India, død 7. august 1941 samme sted) var en indisk (hinduistisk) filosof, nasjonalist og forfatter som ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1913. Tagore skrev tekst og melodi til Indias nasjonalhymne Jana-Gana-Mana og Bangladesh nasjonalsang Amar Sonar Bangla. Tagore skrev på både bengali og engelsk.
| Rabindranath Tagore | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. mai 1861[1][2][3][4] Kolkata[5][3][6][7] | ||
| Død | 7. aug. 1941[1][2][3][8] (80 år) Kolkata[5][1][3][9] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, lyriker, komponist, dramatiker, essayist, filosof, kunstner, skribent, sangtekstforfatter, låtskriver, sanger, filmregissør, frihetskjemper, Nobel Prize winner, librettist, skuespiller, novelleforfatter, romanforfatter | ||
| Utdannet ved | University College London[10] St. Xavier's Collegiate School | ||
| Ektefelle | Mrinalini Devi (1883–1902)[10] | ||
| Far | Debendranath Tagore[1][11] | ||
| Søsken | |||
| Barn | Rathindranath Tagore[6] | ||
| Nasjonalitet | Britisk India[1][12][13][14] | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur (1913) (for verk: Song Offerings)[10][9][15][16] Offiser av Den britiske imperieordenen Honorary doctor of the University of Calcutta Knight Bachelor (1915–1919)[17][18] | ||
| Signatur | |||
 | |||
 |
| Nobelprisen i litteratur 1913 |
Han var sønn av filosofen Debendranath Tagore.
Rabindranath tilhørte den ansette og innflytelserike slekten Tagore (bengali: Thakur). Hans far Devendranath Tagore var grunnleggeren av den hinduiske reformbevegelsen Brahmo Samaj. Rabindranaths bror Jyotindranath ble komponist, og søsteren Swarnakmari ble en kjent romanforfatter. Familien var rik og dominerte tidvis Calcuttas kulturelle liv.[trenger referanse]
Rabindranath var et følsomt og begavet barn som snart ble lei av skolelivet og dermed studerte i hjemmet.[trenger referanse] Det var den gang vanlig for formuende bengalske familier å invitere til litterære aftener, konserter og soiréer, og hjemmemiljøet ga den unge mannen intellektuell stimulans.[trenger referanse] Han fikk også følge sin far på reiser. Blant annet var de i Himalaya i 1873. Denne reisen gjorde sterkt inntrykk på Tagore.[trenger referanse]
Da han var litt over tyve år gammel begynte Rabindranath Tagore å få dikt og noveller på trykk. Han ble fort kjent for sin enestående poetiske evne og sitt vakre bengali.[trenger referanse] Engelsk var da et relativt vanlig omgangsspråk for mange familier i den indiske elite, men Tagore ble ansett som en virtuos i bengali.[trenger referanse] Hans produksjon ble meget omfattende.
Gjennom sine kontakter og reiser fikk han også en stor skare europeiske beundrere, blant dem Yeats. Det synes imidlertid å ha oppstått en interessant kulturell misforståelse i denne relasjonen.[trenger referanse] Tagore anla tidig et rikt skjegg og langt hår, noe som ikke var uvanlig i Bengal.[trenger referanse] Selv om hans stemme var svært lys, gav hans dype blikk og generelle fremtoning inntrykk av en orientalsk visdomslærer og guru, av det slag mange europeere svermet for da.[trenger referanse] På denne tiden besøkte han Amerika, der han ga ut dikt og holdt et foredrag med tittelen Sadhana (åndelige eller indre øvelser) som nok bidro til å etablere hans ry som en «orientalsk vismann».[trenger referanse]
Den virkelige Tagore var imidlertid ikke rede til å spille rollen fullt ut.[trenger referanse] Det er uvisst om han forstod hvordan han ble sett på i Vesten.[trenger referanse] Han interesserte seg for vitenskapelige fremskritt og hadde radikale og moderne ideer om utdannelse og politikk. Han frasa seg sitt britiske adelskap etter massakren i Punjab i 1919 og var en god venn av Gandhi. De to var ikke alltid enige, men de ville begge ha slutt på britenes koloniherredømme. Tagore var imidlertid en like stor motstander av tradisjonens åk som av kolonistyret.[trenger referanse] Hans oppfatning om hinduismen var sterkt preget av Brahmo-bevegelsens reformånd.[trenger referanse]
Etter at Tagore hadde fått Nobelprisen i 1913, mest på grunn av sin egen engelske oversettelse av Gitanjali, vendte Yeats og hans europeiske beundrere seg mot ham og betvilte hans begavelse, tydeligvis skuffet over at han ikke var tilstrekkelig mystisk og verdensfravendt.[trenger referanse] Det kan neppe fornektes at den engelske versjon av Gitanjali er langt underlegen den bengalske originalen,[trenger referanse] men den øvrige litterære produksjon viser at Tagore var en svært fremstående forfatter. Han er notorisk vanskelig å oversette på grunn av den følsomme lyrisme som kjennetegner meget av den bengalske poesi og lett blir til sentimentalisme når den overføres til andre språk.[trenger referanse]
Tagores teorier om betydningen av musikk og dikt i skolen førte til grunnleggelsen av Shantiniketan og Visha Bharati, en skole og et college, senere universitet, noe utenfor Calcutta. Han mente at menneskets skapende evne ikke ble stimulert i den formelle undervisning, men ofte ble kvalt. Mennesket trenger til nærhet til naturen og en undervisning som retter seg til hele mennesket og ikke bare til dets analytiske intellekt. Han ville med disse institusjoner kombinert den klassisk indisk utdannelse og den vestlige vitenskapelig og teknologisk innrettede utdannelse.[trenger referanse] Man kan si at denne streben etter å forene Østerland og Vesterland syntes pregende Tagores hele liv.[trenger referanse]
Tagore reiste rundt i hele verden, blant annet til USA, Kina, Japan, Italia og Argentina, men han vendte alltid tilbake til Bengal, og bengalerne var hans henførte tilhengere. En av hans senere fortolkere, William Radice, har påpekt at Tagores anarkistiske, litt sarkastiske side kommer til uttrykk på uventet vis i tegningene og maleriene han begynte å lage da han var over 60 år gammel.[trenger referanse] Han arbeidet svært ofte i svart/hvitt, og bildene hans kan være lekne, men iblant også litt urovekkende.[trenger referanse] Han debuterte som billedkunstner med en utstilling i Paris i 1930, og regnes som en banebryter i den moderne indiske malerkunsten.[trenger referanse]
Tagore hadde et smertefylt privatliv.[trenger referanse] Bengalske familier lever ofte sammen i ett hus – gifte brødre og søstre, foreldre og andre familiemedlemmer under samme tak. Rabindranath var den yngste av fjorten barn. En av hans eldre brødre var gift med en kvinne på Rabindranaths alder, Kadambari, og det oppstod et intimt, men sannsynligvis kysk forhold mellom ham og svigerinnen. Et år etter at han hadde giftet seg med Mrinali Devi Raichaudhuri i 1883 begikk Kadambari selvmord.
Før 1908 hadde han også mistet to sønner, en datter og sin hustru.
— Alle utgivelser er skrevet på Bengali —
| Poesi | ||
|---|---|---|
| * মানসী Manasi | 1890 | |
| * সোনার তরী Sonar Tari | 1894 | |
| * গীতাঞ্জলি Gitanjali, Sunget med foldede hender | 1910 | |
| * Gartneren | 1913 | |
| * গীতিমালা Gitimalya, Nymånen | 1914 | |
| * বলাকা Balaka | 1916 | |
| Dramatikk | ||
| * বালমিকি প্রতিভা Valmiki Pratibha | 1881 | |
| * বিসর্জন Visarjan | 1890 | |
| * রাজা Raja | 1910 | |
| * ডাক ঘর Dak Ghar | 1912 | |
| * অচলায়তন Achalayatan | 1912 | |
| * মুক্তধারা Muktadhara | 1922 | |
| * রক্তকরবি Raktakaravi, Ildfluer | 1926 | |
| Fiksjon | ||
| * নষ্টনীঢ় Nastanirh | 1901 | |
| * গোরা Gora | 1910 | |
| * ঘরে বাইরে Ghare Baire, Hjemmet og verden | 1916 | |
| * যোগাযোগ Yogayog | 1929 | |
| Selvbiografier | ||
| * জীবনস্মৃতি Jivansmriti | 1912 | |
| * ছেলেবেলা Chhelebela | 1940 |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
