gresk filosof From Wikipedia, the free encyclopedia
Pyrrhon (gresk: Πύρρων, Pyrrōn, født ca. 360 f.Kr., død ca. 270 f.Kr.) var en greskfilosof i antikken. Han er kjent som en student av indisk filosofi og er blitt kreditert som den første greske skeptiske filosof, og inspirerte en egen retning kalt for pyrrhonisk skeptisisme. Sistnevnte ble grunnlagt av Ainesidemos fra Knossos (Kreta) på 100-tallet f.Kr. Pyrrhon var med som deltaker på Aleksander den stores invasjon av nordlige India i tiden 327-234 f.Kr. og møtte indiske asketer og antagelig buddhister. Innsikt og innflytelse fra disse møtene tok han med seg hjem og introduserte i Hellas. Hans skeptiske filosofi synes modellert av tilsvarende indiske, skeptiske filosofistrømninger og tradisjoner.[3]
«Filosofen Pyrrhon på stormfylt hav», illustrasjon av Petrarca-Meister, 1500-tallet
Pyrrhon kom fra byen Elis på Peloponnes. Diogenes Laertios siterte Apollodoros fra Athen ved å hevde at Pyrrhon var først kunstmaler, og at bilder som han hadde malt ble utstilt i Gymnasion i Elis. Senere henga han seg til filosofi ved å lese verkene til Demokritos, og i henhold til Diogenes Laertios ble han kjent med filosofien og dialektikken i Megara gjennom Bryson fra Akhaia som var en elev av Stilpon.[4]
Pyrrhon reiste, sammen med to andre filosofer, Anaksarkhos og Onesikritos, sammen med Aleksander den store på hans invasjon av India. Der kom de i kontakt med indiske asketiske religiøse, og som grekerne kalt for gymnosofister (gresk: γυμνοσοφισταί, gymnosophistai), «nakne filosofer».[5] Diogenes slår fast at Pyrrhon fikk tankene om agnostisisme og avholdelse av bedømmelse fra hans reise til India. Han kan også ha vært i kontakt med magiere, her i betydningen tilhengere av zoroastrisme i Persia. Denne eksponering til østlig filosofi synes å ha inspirert ham til et liv av ensomhet og ettertanke. John Burnet, en av de første som undersøkte Pyrrhos innflytelse fra indisk filosofi, skrev at «Vi ser at de som kjente Pyrrho godt beskrev ham som en form for buddhistisk arhat (opplyst munk) og at det er utvilsomt slik vi burde betrakte ham. Han er heller en asket og kvietist.»[6][7]
Etter at han kom tilbake til Elis levde han i fattige omstendigheter, men ble likevel høyt ansett av sine medborgere i fødebyen, også av athenerne som rådførte seg om han skulle få borgerskap. Pyrrhon skrev ingenting. Hans lære ble nedtegnet i de satiriske skriftene til hans elev Timon fra Fleios. Beklageligvis har disse tekstene i stor grad gått tapt. I dag er Pyrrhons tanker kjent hovedsakelig via legen og filosofen Sextus Empiricus (død 210 e.Kr.) og hans verk Pyrrhonismens grunntrekk (Πυῤῥώνειοι ὑποτυπώσεις, Pyrrhōneioi hypotypōseis). Herfra er filosofien pyrrhonisk skeptisisme etablert.
Burnet, John: Encyclopedia of Religions and Ethics, bind 11, (ingen dato oppgitt), s. 229, sitert i Flintoff, Everard (1980): “Pyrrho and India” i: Phronesis25, s. 108.
Om den teologiske kvietismen bygger på det latinske quies – «hvile i seg selv», bygger den filosofiske kvietismen heller på det engelske quiet – «taushet». Jf. Persson, Stefan (2008): Kvietism, en bok om Wittgenstein, buddhism, färger, allt och inget, Zufi Productions
Artikler
Bett, Richard (1994): «Aristocles on Timon on Pyrrho: The Text, Its Logic and its Credibility» i: Oxford Studies in Ancient Philosophy12, s. 137-181.
Bett, Richard (1994): «What did Pyrrho Think about the Nature of the Divine and the Good?» i: Phronesis39, s. 303-337.
Bett, Richard (2000): Pyrrho, His Antecedents, and His Legacy, Oxford: Oxford University Press.
Brunschwig, Jacques (1999): «Introduction: the Beginnings of Hellenistic Epistemology» i: Algra, K., Barnes, J., Mansfeld, J. & Schofield, M., red.: The Cambridge History of Hellenistic Philosophy, Cambridge: Cambridge University Press, s. 229-259.
Doomen, Jasper (2007): «The Problems of Scepticism» i: Logical Analysis and History of Philosophy10, s. 36-52.
Striker, Gisela (1996): «On the difference between the Pyrrhonists and the Academics» i: Striker, G.: Essays on Hellenistic Epistemology and Ethics, Cambridge: Cambridge University Press, s. 135-149.
Striker, Gisela (1996): «Sceptical strategies» i: Striker, G.: Essays on Hellenistic Epistemology and Ethics, Cambridge: Cambridge University Press, s. 92-115.
Striker, Gisela (1996): «The Ten Tropes of Aenesidemus» i: Striker, G.: Essays on Hellenistic Epistemology and Ethics, Cambridge: Cambridge University Press, s. 116-134.
Svavarsson, Svavar Hrafn (2002): «Pyrrho’s dogmatic nature» i: The Classical Quarterly52, s. 248-56.
Svavarsson, Svavar Hrafn (2004): «Pyrrho’s undecidable nature» i: Oxford Studies in Ancient Philosophy27, s. 249-295.
Bøker
Algra, K., Barnes, J., Mansfeld, J. & Schofield, M., red. (1999): The Cambridge History of Hellenistic Philosophy, Cambridge: Cambridge University Press.
Annas, Julia & Barnes, Jonathan (1985): The Modes of Scepticism: Ancient Texts and Modern Interpretations, Cambridge: Cambridge University Press.
Beckwith, Christopher I. (2015): Greek Buddha. Pyrrho's Encounter with Early Buddhism in Central Asia, Princeton University Press, Princeton and Oxford.
Burnyeat, Myles, red. (1983): The Skeptical Tradition, Berkeley: University of California Press.
Burnyeat, Myles & Frede, Michael, red. (1997): The Original Sceptics: A Controversy, Indianapolis: Hackett.
Hankinson, R.J. (1995): The Sceptics, London: Routledge.
Kuzminski, Adrian (2008): Pyrrhonism; How the Ancient Greeks Reinvented Buddhism, Lanham, Lexington Books.
Long, A.A. (1986): Hellenistic Philosophy: Stoics, Epicureans, Sceptics, University of California Press.
Long, A.A. & Sedley, David (1987): The Hellenistic Philosophers, Cambridge: Cambridge University Press.
