Den russisk-tyrkiske krig (1710–1711)

Den russisk-tyrkiske krig (1710–1711), også kjent som Prut-felttoget, brøt ut mellom Det russiske keiserriket og Det osmanske riket etter at russerne hadde slått Sverige i slaget ved Poltava. Med hjelp fra Østerrike og Frankrike, lyktes det den sårede kong Karl XII å flykte fra slagmarken og søke tilflukt ved hoffet hos den osmanske herskeren Ahmed III, som han overtalte til å gå til krig mot Russland 20. november 1710.

«Russisk-tyrkiske krig» har flere betydninger.

Den russisk-tyrkiske krig 1710–1711
Konflikt: Den store nordiske krig Del av russisk-tyrkiske kriger
Peter den stores innmarsj i Moldova i 1711
Dato 1710 – 1711 Sted Prutelven Resultat Osmansk seier
Stridende parter
Det russiske keiserdømmet	Det osmanske rike
Kommandanter og ledere
Peter den store Boris Sheremetev	Baltacı Mehmet Pasha Agha Yusuf Pasha Devlet III Giray Karl XII av Sverige

Den viktigste begivenheten under krigen var den dårlige forberedte felttoget ved elven Prut i 1711, da russiske styrker under ledelse av Boris Sheremetev forsøkte å invadere Moldavia med hjelp av den modoviske herskeren Dimitrie Cantemir, men ble slått av osmanske styrker under ledelse av storvesiren Baltacı Mehmet Pasha i et avgjørende slag ved byen Stănileşti i dagene 18. – 21. juli 1711.

Krigen endte med traktaten fra Prut av 21. juli, som ble en stor skuffelse for Karl XII da den konkluderte med at Det osmanske riket skulle trekke seg ut av den store nordiske krig, mot at Azov ble returnert til osmanene og Taganrog og en rekke russiske militære festninger demolert. Tsaren måtte love å ikke blande seg inn i forholdene i Det polsk-litauiske samvelde.