Et proton er en partikkel i en atomkjerne. Protonet er positivt ladd og består av to u-kvarker og en d-kvark. Antall protoner i kjernen bestemmer atomnummeret og derigjennom hvilket grunnstoff dette gjelder. Det er bare i hydrogenatomet at kjernen har akkurat ett proton, mens f. eks. helium har kjerner med to protoner. I grunnstoffer, isolert sett, er antallet protoner og elektroner like store. Disse har motsatte ladninger slik at atomet da samlet er nøytralt. Ikke isolert sett prøver atomet å oppnå oktettregelen, og gjør protontallet og elektrontallet ulikt. Protontallet er sammen med nøytrontallet, nukleontallet. Det er anslått at det finnes omkring protoner i universet. Protoner har antipartikler.
- Ladning: C (innenfor eksperimentell usikkerhet, like stor som elektronladningen, men med motsatt fortegn)
- Masse: kg (ca. 1836 ganger massen til et elektron)
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
«Proton» har flere betydninger.
| Partikkelfysikk |
|---|
| Teorier |
| Standardmodellen |
| Kvantemekanikk |
| Kvantefeltteori (QFT) |
| Kvanteelektrodynamikk (QED) |
| Kvantekromodynamikk (QCD) |
| Den spesielle relativitetsteorien |
| Vekselvirkning |
| Sterk kjernekraft |
| Elektromagnetisme |
| Svak kjernekraft |
| Gravitasjon |
| Fargekraft |
| Elementærpartikler |
| Fermioner |
| Kvarker |
| Oppkvark |
| Nedkvark |
| Særkvark |
| Sjarmkvark |
| Bunnkvark |
| Toppkvark |
| Leptoner |
| Elektron |
| Positron |
| Nøytrino |
| Myon |
| Tau |
| Bosoner |
| Gauge-bosoner |
| Foton |
| W- og Z-bosoner |
| Gluon |
| Graviton |
| Higgs-boson |
| Sammensatte partikler |
| Hadroner |
| Mesoner |
| Pion |
| Baryoner |
| Proton |
| Nøytron |
| Atomkjerner |
| Atomer |
| Molekyler |
| Egenskaper |
| Energi |
| Bevegelsesmengde |
| Elektrisk ladning |
| Spinn |
| Paritet |
| Isospinn |
| Svakt isospinn |
| Fargeladning |
| Kjernefysikk Atom |
Protonet ble oppdaget av flere fysikere, det er fordi man ofte ikke klarer å definere hva man har oppdaget, eller oppdaget det indirekte. Navn som bør nevnes er blant annet Eugen Goldstein i 1886, Wilhelm Wien i 1891 og Ernest Rutherford i 1919.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
