Et proton er en partikkel i en atomkjerne. Protonet er positivt ladd og består av to up-kvarker og en down-kvark. Antall protoner i kjernen bestemmer atomnummeret og derigjennom hvilket grunnstoff dette gjelder. Det er bare i hydrogenatomet at kjernen har akkurat ett proton, mens f. eks. helium har kjerner med to protoner. I grunnstoffer, isolert sett, er antallet protoner og elektroner like store. Disse har motsatte ladninger slik at atomet da samlet er nøytralt. Ikke isolert sett prøver atomet å oppnå oktettregelen, og gjør protontallet og elektrontallet ulikt. Protontallet er sammen med nøytrontallet, nukleontallet. Det er anslått at det finnes omkring protoner i universet. Protoner har antipartikler.
- Ladning: C (innenfor eksperimentell usikkerhet, like stor som elektronladningen, men med motsatt fortegn)
- Masse: kg (ca. 1836 ganger massen til et elektron)
Partikkelfysikk |
---|
Teorier |
Standardmodellen |
Kvantemekanikk |
Kvantefeltteori (QFT) |
Kvanteelektrodynamikk (QED) |
Kvantekromodynamikk (QCD) |
Den spesielle relativitetsteorien |
Vekselvirkning |
Sterk kjernekraft |
Elektromagnetisme |
Svak kjernekraft |
Gravitasjon |
Fargekraft |
Elementærpartikler |
Fermioner |
Kvarker |
Oppkvark |
Nedkvark |
Særkvark |
Sjarmkvark |
Bunnkvark |
Toppkvark |
Leptoner |
Elektron |
Positron |
Nøytrino |
Myon |
Tau |
Bosoner |
Gauge-bosoner |
Foton |
W- og Z-bosoner |
Gluon |
Graviton |
Higgs-boson |
Sammensatte partikler |
Hadroner |
Mesoner |
Pion |
Baryoner |
Proton |
Nøytron |
Atomkjerner |
Atomer |
Molekyler |
Egenskaper |
Energi |
Bevegelsesmengde |
Elektrisk ladning |
Spinn |
Paritet |
Isospinn |
Svakt isospinn |
Fargeladning |
Kjernefysikk Atom |
Historikk
Protonet ble oppdaget av flere fysikere, det er fordi man ofte ikke klarer å definere hva man har oppdaget, eller oppdaget det indirekte. Navn som bør nevnes er blant annet Eugen Goldstein i 1886 og Wilhelm Wien i 1891, men det var Ernest Rutherford som i 1919 først publiserte forskning som påviste eksistensen av protonet.
Se også
Kilder
- CERN: The proton, a century on (publisert 12. juni 2019) Besøkt 3. januar 2025
- CERN Courier: Rutherford, transmutation and the proton (publisert 8. mai 2019) Besøkt 3. januar 2025
- U.S. Department of Energy: DOE Explains...Protons Besøkt 3. januar 2025
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.