Gluon

Gluon er den kraftbærende partikkelen i teorien om fargekraft, kjent som kvantekromodynamikken. Gluonene binder sammen kvarker til hadroner, som protoner, nøytroner og π-meson. Gluonet er elektrisk nøytralt, har spinn 1 og er masseløst.

Partikkelfysikk
Teorier
Standardmodellen
Kvantemekanikk
Kvantefeltteori (QFT)
Kvanteelektrodynamikk (QED)
Kvantekromodynamikk (QCD)
Den spesielle relativitetsteorien
Vekselvirkning
Sterk kjernekraft
Elektromagnetisme
Svak kjernekraft
Gravitasjon
Fargekraft
Elementærpartikler
Fermioner
Kvarker
Oppkvark
Nedkvark
Særkvark
Sjarmkvark
Bunnkvark
Toppkvark
Leptoner
Elektron
Positron
Nøytrino
Myon
Tau
Bosoner
Gauge-bosoner
Foton
W- og Z-bosoner
Gluon
Graviton
Higgs-boson
Sammensatte partikler
Hadroner
Mesoner
Pion
Baryoner
Proton
Nøytron
Atomkjerner
Atomer
Molekyler
Egenskaper
Energi
Bevegelsesmengde
Elektrisk ladning
Spinn
Paritet
Isospinn
Svakt isospinn
Fargeladning
Kjernefysikk Atom

I kvantkromodynamikken vekselvirker kvarker ved å sende ut og absorbere gluoner. All sterk vekselvirke skjer mellom partikler med en type av lading som kalles fargeladning, som beskrevet av den ikke-abelske gruppen SU(3). Det finnes åtte ulike ladningstilstander for et gluon.

Siden et gluon selv har fargeladning betyr det at de kan vekselvirke med hverandre. Dette fører til fenomen som asymptotisk frihet og fargeinnslutning.

Gluonet ble første gang påvist i 1979 ved et eksperiment i den tyske akseleratoren PETRA i Hamburg. Eksperimentet var en såkalt tre-jet-hendelse, der en kollisjon av et elektron og et positron skapte en kvark, en antikvark og et gluon.

Kilder

• Fysikknett
• CERN

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.